Dagens økonomi er vannkrevende. Foto: Andrew Seaman

Vårt økonomiske system gjør seg stadig mer avhengig av verdens begrensede vannressurser. I Verdensbankens ferske rapport “High and Dry” ser en rekke forskere på sammenhengen mellom økonomisk vekst, klimaforandringene og vann. Og konklusjonen er hardtslående: veksten synker i takt med vannet.

Samspill

Selv om vann er en avgjørende komponent for all økonomisk aktivitet, eksisterer det begrenset forskning og forståelse for samspillet mellom tilgjengelige vannressurser og økonomisk stabilitet og vekst. Vann har lenge blitt ansett som en selvfølgelighet, og en nærmest utømmelig ressurskilde. Dette er en risikabel tankegang: for selv om vann gjerne anses som en fornybar ressurs, er ferskvann i realiteten en begrenset ressurs. Det betyr at selv om vannet er en del av et kretsløp, som eksisterer over, på og under jordens overflate, så er tilgangen til rent vann en av våre tids største utfordringer. I en rekke regioner vokser gapet mellom tilbudet av tilgjengelige vannressurser og etterspørselen som følge av en intensiv tapping av grunnvannressursene, befolkningsvekst og en voksende industri. Denne utviklingen har ført til at nærmere 4 milliarder mennesker – 60 prosent av befolkningen – lever i områder hvor vannbruken overskrider tilgjengeligheten, og hvor det ikke lenger finnes oppsamlede vannressurser for fremtidige generasjoner.

Varmere og tørrere

Advarselen om at klimaforandringene kan skape ett ytterlige press på vannressursene skaper bekymring. Verdensbank-rapporten slår fast at vannmangel er en trussel for den globale økonomiske veksten, og at klimakrisen vi står overfor kan forverre og fremskynde de aktuelle utfordringene. Den økonomiske veksten som vi kjenner i dag kan bremses kraftig dersom klimaforandringene resulterer i hyppigere naturkatastrofer som flom, monsuner og langvarig tørke. Dette kan kan føre til prisvekst, økte konflikter og nye migrasjonsstrømmer blant såkalte klimaflyktninger.

Risikoen for vannbårne sykdommer som følge av forurenset vann og manglende sanitærtjenester vil øke, tilsvarende med helsekostnadene.

Mindre åpnebare og synlige konsekvenser er forandringer i det internasjonale handelsmønsteret. For dersom land med vannmangel fortsetter å produsere vannintensive produkter, vil alternativkostnaden øke betydelig: den sosiale og økologiske kostnaden vil overskride den økonomiske gevinsten, og det naturlige komparative fortrinnet vil forsvinne. Tilsammen vil dette kunne bety negative handelsbalanse og redusert BNP. De mest utsatte regionene kan oppleve vekstreduksjoner på så mye som 6 prosent av BNP innen 2050: kun som følge av vann-relaterte tap innenfor landbruk, helse og inntekt.

The impact of water scarcity on GDP by 2050, relative to a baseline scenario with no scarcity. Source; World Bank

Håp i handling

Dersom myndighetene respondere på advarsler og vannmangel med effektivisering og allokering av vannressursene, vil det være mulighet for å begrense de negative konsekvensene og i noen områder eliminere de helt. Dette krever politisk prioritering og bevisstgjøring blant befolkning, industri og politikere.