Foto: Rashad Saeed / Oxfam

Martine Kopstad Floeng

Vil Sana’a følge i Cape Towns fotspor?

Allerede flere år før borgerkrigen i Jemen brøt løs, pågikk det en krig om vannet i hovedstaden Sana’a. Verdensbanken frykter at byens vannkraner vil være tørre i 2019.

Jemen er preget av en voksende vannmangel, som følge av krigen, få regndager, foreldet infrastruktur, og en uregulert tapping av grunnvannet. Kombinasjonen av den tydelige stammekulturen og den svake statsmakten har gitt fritt spillerom til et eksplosivt vannforbruk i landbrukssektoren. Ikke for å dyrke mat til eget forbruk, men for å tjene penger.

For vannet går ikke hovedsakelig til å slukke tørsten eller sulten til jemenittene, men til å dyrke khat. For det dyrkes mye khat i Jemen.

Forbruket blant befolkningen er blant det høyeste i verden. Det er anslått at om lag halvparten av befolkningen, på 27 millioner, tygger khat daglig. Dette koster samfunnet og befolkningen dyrt. Ifølge beregninger utført av Verdensbanken før borgerkrigen brøt ut, gikk 10 prosent av inntekten til en gjennomsnittlig jemenitt til kjøp av khat. Arbeidsproduktiviteten var, tilbake i 2014, antatt å være redusert med hele 25 prosent. I dag er situasjonen trolig enda verre.

Dette får konsekvenser langt utover rusmiddelets dårlig innflytelse på jemenittenes atferd og arbeidsinnsats.

Viktigere enn mat og drikke

Som følge av produksjonens karakter, som kjennetegnes ved å være svært vannintensiv, tappes grunnvannet i et bekymringsfullt tempo. 90 prosent av alt grunnvannet som hentes opp, brukes i jordbruket. Hvorav dyrkingen av khat står for mer enn 40 prosent av landets totale vannforbruk, og beslaglegger viktige ressurser som kunne blitt brukt til å sikre tilstrekkelig vann til avlinger og drikke.

Den voksende hungersnøden i landet bidrar paradoksalt nok til å øke etterspørselen etter khat, siden rusmiddelet bidrar til å svekke matlysten. Siden det er mer lukrativt å dyrke khatplanter enn korn og andre matvareprodukter, prioriteres dette fremfor å sikre drikkevann og mat til landets innbyggere.

Den voksende etterspørselen etter vann har presset prisene i været, og den krigsherjede befolkningen har stadig mindre tilgang på rent drikkevann. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) mangler over halvparten av Jemens befolkningen rent drikkevann. For å sette dette tallet i perspektiv, så tilsvarer dette en situasjon hvor alle nordmenn og svensker skulle vært uten drikkevann.

Det er på tide at verden får øynene opp for denne krisen.