Før var det yrende fiske i Turkana. Foto: Patrick Dugan
Esten J. Ødegaard
Livsgrunnlaget til en halv million urfolk i Etiopia og Kenya er truet etter at vannstanden i Turkana, en av verdens største ørkeninnsjøer, stadig synker. Den voldsomme utbyggingen av dammer og sukkerplantasjer i den nedre delen av Omo-dalen i Etiopia har visst seg å få store konsekvenser for mennesker og miljø i nedstrømsområdene.
Vannstanden synker
300 km sør for Etiopias hovedstad, Addis Ababa, på elven Omo, finner man demingen Gibe III. Omo, som er den største sideelven til innsjøen Turkana, har tidligere tilført innsjøen nok vann til å erstatte det sesongmessige fallet i vannstanden. Fraværet av den årlige flommen i 2015 reduserte vannstanden betydelig, og det påfølgende året klarte heller ikke Gibe III å etterfylle vannstanden. Satelittdata fra de siste to årene viser et registrert fall på 1,5 meter i Turkana-innsjøen, og det er spådd at dersom ingen griper aktivt inn, vil situasjonen forverres. Dette får betydelige følger for lokalbefolkningen. Human Right Watch har rapportert om en merkbar nedgang for fiskerinæringen i Turkana, og man frykter at yngleområdene og bestemte fiskefelt vil forsvinne. En trend med ytterligere reduksjon av vannstanden er forventet å forverre situasjonen, spesielt for Dassanech- og Turkanafolket. Dette er marginaliserte folkegrupper som allerede sliter med følgene av langvarig overfiske.
Verdensbankens indirekte støtte
Verdensbanken var tidlig involvert vannkraftprosjektet, men tok avstand fra den såkalte Gibe III- demningen etter at det ble kjent hvilke konsekvenser demningen kunne påføre mennesker og miljø. Til tross for manglende støtte fra Verdensbanken, ble Gibe III-demningen åpnet for produksjon ved utgangen av 2016 etter påtrykk fra etiopiske myndigheter. Med en samlet kapasitet på 1870 MW og en årlig produksjon på 6400 GWh, vil demningen kunne generere nok energi til å dekke den hjemlige etterspørselen i Etiopia, og samtidig bidra til en betydelig økning av strømeksporten. Den samlede verdien av dette, samt argumentet om at sektoren vil bli en betydelig inntjener av verdifull utenlandsvaluta, gjorde at etiopiske myndigheter valgte å gjennomføre utbyggingen.
Verdensbankens motstand viser seg å være moderat. For takket være bred finansiell støtte fra nettopp Verdensbanken, Afrikabanken og donorland, har etiopiske myndigheter realisert utbyggingen av en overføringslinje fra Etiopia til Kenya. Sådan kan man si at den finansielle støtten har vært avgjørende for å realisere det omstridte Gibe III prosjektet.
Problematisk plantasjevirksomhet
Videre har Human Rights Watch, ved hjelp av satellittbilder, estimert at allerede 30,000 hektar land er ryddet for produksjon av sukkerplantasjer i Etiopia. Oppstart av sukkerproduksjonen er ventet i 2017, og den videre utviklingen av plantasjer er forventet å til slutt dekke 100,000 hektar. Sukkerproduksjon er som kjent svært vannintensivt, og den utstrakte produksjonen vil bidra til å øke presset på de reduserte vannkildene. Den uteblitte flommen fra Omo-elven i 2015, og den utilstrekkelige tilførselen av vann fra Gibe III i 2016, har ført til en nedgang i transporten av næringsrike sedimenter fra jordsmonnet. I tillegg har plantasjevirksomheten i Omo-dalen i Etiopia, ført til rydding av landareal som tilhører urbefolkningsgruppene Bodi og Mursi. Disse faktorene truer deres pastorale levesett.
En båt på Omo-elven i Etiopia. Foto: Rod Waddington
Kritikk og konsekvenser
Etiopiske og kenyanske myndigheter har ikke gjort nok for å hindre og lindre de skadelige etterdønningene fra demningen. Dette har ført til at det allerede sårbare livsgrunnlaget for lokalbefolkningen, som er avhengig av Turkana-innsjøen og Omo-elven som de eneste permanente vannkildene, nå er satt under ytterligere press. De internasjonale aktørene må også ta sin del av skylden. Utviklingsbankene har bidratt i planleggingsfasen med tekniske undersøkelser og forundersøkelse av gjennomførbarheten av megaprosjektet Gibe III. Undersøkelser som har bidratt til å realisere prosjektet. Likeledes har Afrikabanken unnlatt å identifisere betydelige miljø- og samfunnskonsekvenser i sine undersøkelser og utredninger av prosjektet. Det samme gjelder Verdensbanken: de valgte å trekke seg som investor av demningen, samtidig som de investerte i det elektriske overføringssystemet.
Norges rolle
Etiopia har offensive planer for vannkraftutbygging, og kontroversen rundt utbyggingen av Gibe III og megaprosjektet Renessansedammen har pågått i mange år. Samtidig har Norge gitt Etiopiske myndigheter betydelig støtte til kapasitetsbygging i vannkraftsektoren. Et samarbeid mellom norske NVE og Energidepartementet har hatt som målsetting blant annet å bygge kompetansen på konsekvenser av vannkraftutbygginger. Etiopia har vært et viktig samarbeidsland for Norge og denne regjeringen har flagget at menneskerettigheter skal være viktig i samarbeidet. Utbyggingene Etiopia har valgt å gjennomføre viser med tydelighet at Norge ikke har påvirket etiopiske myndigheters forhold til utbygging av megaprosjekter i særlig grad. Norge har ikke klart å bidra til åpne konsekvensanalyser av megaprosjektene. Konsekvensene for vannressursene i regionen kan bli katastrofale. Norge bør støtte initiativer som kan begrense naturødeleggelser og trygge allerede utsatte befolkningsgrupper.