Bjørn Erik Løken
Mangt er blitt skrevet om denne dammens dimensjoner og konsekvenser, men NRKs dekning av åpningen var tilsynelatende sakset rett fra kinesiske medier, og kun i en bisetning blir det nevnt at 1,3 millioner mennesker måtte flytte grunnet oppdemmingen.
Ved å demme opp Yangze-elven i Three Gorges-dammen vil man kunne nå en samlet energiproduksjon tilsvarende 15 kjernekraftverk, en årlig produksjon på om lag 100 TWh. Ved prosjektets oppstart var dette ment å utgjøre ti prosent av Kinas energibehov, men i 2011 var det ikke mer enn 1,7 prosent. Dammen druknet over hundre byer, og jordbruksområder for om lag 300 000 bønder. Jordbruksområdene ble regnet som noen av de meste fruktbare i Kina, mens områdene bøndene ble flyttet til var mer karrige. Utover dette ble også 1300 arkeologiske funn oversvømt som følge av at vannet steg. Noen av disse ble flyttet, andre kunne ikke bli flyttet, inkludert kister fra Ba-kulturen, som befolket området for 4000 år siden.
Flomkontroll med bismak
Flomkontroll er fremholdt som en viktig effekt av dammen. Flere store byer ligger nedstrøms langs elven, inklusive Wuhan, Nanjing og Shanghai, i tillegg til viktige jordbruks- og industriområder. I løpet av 1900-tallet ble om lag 1 millioner mennesker drept i flommer langs elven. I storflommen i 1954 ble 33 169 mennesker drept og nesten 19 millioner mennesker måtte flykte. Millionbyen Wuhan, med sine 8 millioner innbyggere, var oversvømt i tre måneder og jernbanen mellom Beijing og Guangzhou var stengt i hundre dager. Sett i lys av dette er et ønske om å kontrollere elven forståelig. Dammen vil imidlertid ikke ha noen innvirkning på nedbør i de nedre delene av Yangtze. Mange alvorlige flommer har vært forårsaket av ekstremvær lenger ned i Yangtze-elven.
I juli i år møtte dammen sin til nå største utfordring . Den fjerde flommen på Yangtze i år førte til den høyeste vannstanden siden 1981 i Chaotianmen i Chongqing, 187 meter. Om lag 163 000 mennesker ble berørt. Flommer av denne størrelsesorden er beregnet å inntreffe hvert 20. år. Dammen er designet for å tåle vannmengdene som kommer i tusenårsflommer, allikevel slapp dammen ut 71 200 kubikkmeter vann i sekundet på flomtoppen. Det tilsvarer 28 ganger normalvannføring i Yangtze. Da dammen slapp ut så store mengder vann økte flomfaren lenger ned i Yangtze, og 2200 mennesker ble satt inn i arbeidet med å sette opp diker.
Three Gorges funksjon som flomkontrollør er omstridt. Ovenfor dammen klager innbyggerne i Chongqing over at dammen gjør flomkontroll vanskeligere, og at byen drukner for å redde nedstrømsområder. Nedenfor dammen klager innbyggerne over at dammen fortsetter å slippe ut vann når det er fare for flom.
Erosjonsproblemer og forurensing
I området rundt dammen er det også store problemer med erosjon, og 40 millioner tonn med sedimenter havner årlig i elven. Det vil kunne skape store problemer når dette når dammen, og etter hvert begynner å fylle opp vannreservoaret. Eksperter frykter dessuten at havnen i Chongping oppstrøms for demningen vil fylles, og gjøres ubrukelig av sedimenter. Det er også problemer med manglende rensing av utslipp i elven, som fører til meget forurenset vann og algevekst, i tillegg til problemer med søppel som havner i elven. NRK rapporterte i 2010 at 30 tonn søppel ble plukket opp fra dammen daglig. Det fryktes en økologisk katastrofe i regionen som følge av forurensing og økt erosjon. I verste fall må 4 millioner mennesker flytte som følge av dette, sammenlagt med alle dem som allerede har måtte flytte utgjør dette til sammen i overkant av hele Norges befolkning.
Tap av biodiversitet
Regionen dammen ligger i har vært kjent for sin rike biodiversitet, og har blant annet 6388 ulike plantetyper, av hvilke 57 % regnes som truede. Yangtze-elven har også 361 ulike ferskvannsfisk, i tillegg til andre ferskvannsdyr. Særlig den kinesiske elvedelfinen, baiji, som bare fantes i Yangtze-elven har fått mye oppmerksomhet, etter at den ble erklært utdødd i 2006, som direkte følge av menneskelig påvirkning. Også den truede nisearten som lokalt kalles jiangzhu er i fare, i tillegg til Yangtze-støren. 95 % av de gjenværende 3-4000 sibirske tranene overvintrer også i Poyangsjøen, som påvirkes av damutbyggingen.
Problemsløsning underveis
Med andre ord ser vi at dammen, til tross for en del gode intensjoner, har store negative miljøkonsekvenser. Både erosjonsproblemene og forurensningen blir nå forsøkt gjort noe med fra Beijing, men spørsmålet er om det allerede begynner å bli for sent. Kinesiske myndigheter har innført strengere kontroll på hva kinesisk presse får lov til å skrive om kraftverket, og kontrollen over lokale myndigheter er blitt økt etter flere korrupsjonssaker. I Dr. John Byrne, direktør ved University of Delaware’s Center for Energy and Environmental Policy, sine ord:
“When you’re doing something on this scale, you should really make solving the problems your first priority. Unfortunately, China has decided to launch the project — then solve the problems along the way.”