En mann ved Ugandas mange vannkraftverk langs Nilen. Foto: Michell Zappa
Esten J. Ødegaard
Dersom Uganda skal øke befolkningens tilgang på elektrisitet til 80 prosent innen 2040, må kraftproduksjon fortsette å øke og kraftnettet forbedres betraktelig. Før det kan skje, må både sprekker i konstruksjon og samarbeidsklimaet fikses.
Internasjonal involvering
Etter at Bujagali vannkraftprosjektet, som var omgitt av kontroverser som følge av de sosiale – og miljømessige konsekvensene og omfattende korrupsjonsanklager, ble ferdigstilt i 2012, har Ugandas vannkraftprosjekter blitt nøye iakttatt. De to nye vannkraftprosjektene Karuma og Isimba, som skal ferdigstilles på Nilen, ser heller ikke ut til å slippe unna nasjonale og afrikanske medier.
Ugandas elektrisitetsverk (UEGLC) og energidepartementet (MEMD) har siden de overtok utbyggingslisensen fra det norskeide Norpak, samarbeidet for å utvikle Karima og Isimba. Prosjektene, som er ventet å være ferdigstilt i henholdsvis 2017 og 2018, vil ha en kombinert kapasitet på omlag 780 MW. Det indiske selskapet Energy Infratech Private Ltd. har utført en prosjektvurdering, hvorav den endelige prislappen ble estimert til 2,2 milliarder amerikanske dollar. For å dekke disse kostnadene har det blitt inngått en bilateral avtale med Kina. Hele 85 prosent av prosjektfinansieringen dekkes av Export-Import Bank of China (EXIM), mens den resterende prosentandelen dekkes av ugandiske myndigheter.
Utfordrende
Ugandiske myndigheters prestisjeprosjekt Karuma har, i likhet med Bujagali, vært omstridt. Allerede før oppstarten av det enorme prosjektet, som alene er ventet å ha en installert kapasitet på 600 MW, raste debatten. De antatte miljøkonsekvensene, finansieringsplanen og anklagene om korrupsjon har bidratt til at prosjektet har vært i hardt vær. Den kinesiske hovedkontraktøren, Sinohydro, har havnet i søkelyset på grunn av at anbudsrunden ikke fulgte prosedyrene til energidepartementet.
Prosjektet har også blitt kritisert for å ikke ha inngått en forsikringsavtale lokalt i Uganda: En tvist som har ført til at EXIM har truet ugandiske myndigheter med å fryse finansieringen. De juridiske søksmålene mot prosjektet har i løpet av høsten tårnet seg opp. Som en respons har EXIM gjentatt trusselen om å stoppe pengestrømmen til prosjektet, dersom myndighetene ikke klarer å rydde opp i søksmålene.
En annen del av kritikken har vært rettet mot den utydelige ansvarsfordelingen mellom energidepartementet og Sinohydro. Uoverensstemmelsen om ansvarsfordelingen har resultert i utilstrekkelig entreprenørtilsyn, og beskyldninger om for dårlig kvalitet på konstruksjonsarbeidet. The Independent (Kampala) har rapportert om sprekker i både betongen i demningen og i samarbeidsklimaet mellom energidepartementet og elektrisitetsverket.
Sprekker i samarbeidet
Bakgrunnen for det turbulente samarbeidsklimaet er sammensatt, og kan for utenforstående fremstå som både uklar og forvirrende. Den pågående konflikten vokser ut av en rekke uenigheter om håndteringen av prosjektet, og krevd at høytstående politikere har sett seg nødt til å gripe inn. President Museveni er en av de som involvert seg, i et forsøk på å avklare konflikten. Kiggundu, den tidligere lederen for Ugandas valgkommisjon, har av presidenten selv, blitt utnevnt til å lede arbeidet med å påse at konstruksjonen utbedres. Kiggundu vil sådan påse at den videre implementeringen av både Karuma og Isimba gjennomføres etter forventet standard.
Presidents involvering er et tydelig tegn på viktigheten av å fullføre dette prosjektet.
Et annet element i konflikten har vært avsettelsen av Kabagambe Kaliisa: som i mer enn 20 år har vært leder for energidepartementet. Kaliisa ble i høst erstattet av tidligere sjef for elektrisitetsverket Isabalija. Avsettelsen av Kaliisa, som blant annet har hatt hovedansvaret for departementets budsjett, har satt i gang en rekke spekulasjoner om bakgrunnen for avsettelsen. At hans stedfortreder, Isabalija, som har kritisert energidepartementets håndtering av prosjektet, nå har gitt ansvaret for prosjektet videre til elektrisitetsverket kan styrke mistanken om at svikten har ligget hos energidepartementet.
Kampanjeplakat av Ugandas sittende president Yowerik Museveni. Foto: Flickr / Laura
2019
Dersom konfliktene dempes og truslene fra EXIM letter, kan Karumaprosjektet om et par år kan bli Ugandas største vannkraftverk. Forhåpentligvis uten de samme budsjett- og tidsfristsprekkene man erfarte med Bujagaliprosjektet, og forhåpentligvis minimale miljøkonsekvenser. Foreløpig rapportering tyder på at miljøkonsekvensene for Murchison Falls National Park og Karuma Wildlife Reserve vil være mildere enn først fryktet. Allikevel er det på det nåværende stadiet foretatt for få undersøkelser til å gjøre rede for prosjektets miljøpåvirkning.