Martine Kopstad Floeng
Situasjonen i Syria tilspisses stadig, og vi får daglige oppdateringer om borgerkrigens brutalitet og befolkningens lidelser. 5 år etter at borgerkrigen brøt ut mangler 11 millioner syrere tilgang til rent vann, og er i akutt behov for humanitær hjelp til vann og sanitæretjenester.
Langvarig tørke
Allerede før borgerkrigen brøt ut i 2011, hadde vannsituasjonen i Syria vært preget av en årelang tørke. Den omfattende krigføringen har forverret situasjonen drastisk, og befolkningen i den krigsrammede storbyen Aleppo har det siste halvåret lidd av alvorlig vannmangel. Dette er et resultat av de siste årenes systematiske angrep mot infrastrukturen knyttet til vanntilførselen. Brønner, reservoarer, pumpesystemer og rørsystemer for vann og kloakk bombes og destrueres, og brukes som ledd i krigføringen.
Barn lider
FNs barnefond UNICEF varslet i høst om hvordan Aleppos barn lider og dør som følge av vannkrisen. Siden 2011 har hjelpeorganisasjonen møtt tusenvis av barn og unge som har vært rammet av diaré, og deres rapportører vektlegger at den alvorlige helsetrusselen i mange tilfeller utgjør en like stor trussel som krigens herjinger.
Siden i sommer, hvor temperaturen i Syria steg opp mot 40 varmegrader, har en rekke hjelpeorganisasjoner som er tilstede i landet, advart mot konsekvensene av å bruke vann som våpen mot befolkningen. Ved at barn og familier må ta til takke med vannkilder som er forurenset øker risikoen for diaré og vannbårne sykdommer. I verste fall kan dette bety epidemier, slik man har vært vitne til etter jordskjelvet på Haiti. Spesielt utsatt er alle de internt fordrevne flyktningene som lever tett i flyktningleirer. I de mest befolkede flyktningleirene må flere titalls personer dele samme latrine eller toalett, og i de verste områdene flyter kloakken fritt i gatene.
Vann som våpen
I den nordlige delen av Aleppo har befolkningen opplevd at vanntilførselen har blitt holdt tilbake i opptil 17 dager i strekk. I andre deler av byen, har vannledningene vært tørre i mer enn en måned av gangen. Denne praksisen, sammen med den systematiske ødeleggelsen av vanninfrastrukturen, er klare brudd på menneskerettighetene. Å nekte sivilbefolkningen tilgang til vann er en ekstrem belastning og kan anses som en krigsforbrytelse. For krigføringen viser at konfliktens parter har «bevisst påført sivile enorm skade og lidelse» i Syria. Slike systematiske angrep og undertrykkende praksis mot sivile det bryter med menneskets grunnleggende behov og rettigheter.
Den islamske stat (IS) har i likhet med Assad-regimet og de andre opprørsgruppene stengt vannforsyninger i området hvor de ikke har klart å oppnå kontroll. Utover det å tørke ut sivilbefolkningen, har IS også brukt vann som våpen på flere måter. De har blant annet benyttet vannreservoarer til å overflømme fiendes byer og omdirigert vannforsyninger til byer de selv kontrollerer.