Thor Oftedal
Hvordan vil miljøhensyn og den berørte befolkningens interesser og rettigheter bli ivaretatt i Mpatamanga-vannkraftprosjektet?
På elva Shire som renner gjennom Mpatamanga juvet i Malawi planlegges det et elvekraftverk som skal produsere 350 MW elektrisitet. Planene inkluderer to demninger med seks km avstand mellom dem. Hoveddemningen er en 45 m høy steinfyllingsdam med betongfront. Denne demningen vil lage et 22 km langt reservoar som dekker et område på 19 km². Prosjektet ligger nedstrøms fra Malawisjøen i den tett befolkede sørlige regionen, et stykke utenfor Blantyre som er landets nest største by etter hovedstaden Lilongwe.
Shire elven starter i Malawisjøen og renner ut i Zambesi elven i Mosambik 402 km lenger sør. Blantyre er den regionale hovedstaden i Malawis sørlige region og regnes som landets industrielle og økonomiske senter. Som resten av Malawi er Blantyre og den sørlige regionen preget av ustabil elektrisitetsforsyning og hyppige strømbrudd som negativt påvirker både næringsliv og sosial infrastruktur.
Malawi er et av fastlands-Afrikas tettest befolkede land med 198 innbyggere per km² (FN 2017). Et stort flertall av landets innbyggere er avhengige av jordbruk og fiske for å tjene til livets opphold. Men dyrkbar jord er i Malawi en svært begrenset ressurs og mye av den jorden som finnes er utpint og lite fruktbar grunnet erosjon og mange års dyrking med monokultur. Både innsjøer og elver, inkludert Malawi sjøen og Shire elven, er preget av stadig mer intenst overfiske.
Malawi er et jordbrukssamfunn der bare 17,4 % av befolkningen på drøyt 20 millioner bor i byene (FN 2020). Resten bor på landsbygda og er i stor grad avhengige av jordbruk og fiske. Befolkningen har økt kraftig etter at landet ble demokratisk i 1994. Befolkningsveksten har økt presset på den dyrkbare jorden og for hver generasjon har jordbruksarealet til hver bonde blitt mindre. Å kompensere småbønder som mister sin jord på grunn av neddemmingen er derfor utfordrende.
Det er uvisst akkurat hvor mange familier som må flytte på grunn av utbyggingen av Mpatamanga, men det vil helt sikkert bli utfordrende å finne alternativ jord til befolkningen som må flyttes. Verdensbanken kategoriserer prosjektet som et kategori A-prosjekt som innebærer høy risiko for miljø og samfunn.[1]
[1] A proposed project is classified as Category A if it is likely to have significant adverse environmental impacts that are sensitive, diverse, or unprecedented. These impacts may affect an area broader than the sites or facilities subject to physical works. EA for a Category A project examines the project’s potential negative and positive environmental impacts, compares them with those of feasible alternatives (including the “without project” situation), and recommends any measures needed to prevent, minimize, mitigate, or compensate for adverse impacts and improve environmental performance.
Det norske energiselskapet Scatec har interesser i Mpatamanga-kraftverket. I april 2019 ble Scatec foreslått av Verdensbankens International Finance Corporation (IFC) til å ha hovedansvaret for Mpatamanga-prosjektet. Ifølge en pressemelding fra Scatec i september 2022 signerte selskapet en bindende avtale med myndighetene i Malawi (GoM), IFC og franske Électricité de France (EDF). Etter planen skal Scatec og EDF sammen ha ansvar for utbygging og drift av kraftverket.
Eierskapet i prosjektet er delt mellom EDF 27,5 %, Scatec 14 %, og British International Investment (BII) og Norfund til sammen 13,5 %. Regjeringen i Malawi vil eie 30 % og IFC 15 %. GOM vil finansiere sin andel av prosjektet ved bruk av midler fra Verdensbanken, samt gjeld fra finansieringsinstitusjoner for utvikling, dette skal koordineres av IFC.
Ifølge Verdensbanken rammes Malawi nå spesielt hardt av «klimasjokk», lav produktivitet i landbruket og foreldet og dårlig utbygget infrastruktur gjør at landet rankes blant de 5 fattigste i verden. Inntektene per innbygger pr dag justert for kostnadsnivået i landet (PPP) var ifølge Verdensbanken USD 2.15 pr dag i 2017 (Verdensbanken 2023). The Malawi Vulnerability Assessment Committee (MVAC 2022) beregnet at 3.8 millioner mennesker i Malawi ville oppleve sult mellom november 2022 og mars 2023. Under slike forhold kan det forventes at viljen til å prioritere å betale for elektrisitet i stedet for mat er liten.
Ifølge Norfund vil prosjektet levere strøm til omtrent to millioner mennesker og kunne redusere CO2-utslipp med 520.000 tonn. FIVAS vet ikke hvor mye av elektrisiteten som kommer til å gå til husholdninger og hvor mye som kommer til å gå til industri og næringsliv. En gjennomsnittsinnbygger i Malawi har lav kjøpekraft og liten mulighet til å betale for elektrisitet. Alternative statssubsidier for elektrisitet blir dyrt for Malawi som er blant de fattigste landene i verden. FIVAS stiller derfor spørsmålstegn ved prosjektets økonomiske bærekraftighet dersom sosial elektrifisering av private husstander er målet. Det å skaffe stabil elektrisitetsforsyning til de mange små og mellomstore bedriftene vil kunne skape arbeidsplasser og øke velstanden.
En annen utfordring, som må løses for å sikre elektrisitetsproduksjonen og den økonomiske bærekraften i prosjektet, kan sees på de tre allerede operative kraftverkene på Shire elven. Et av disse er Kapichira kraftverket som ligger nedstrøms fra Mpatamanga-juvet. Den første fasen av Kapichira ble ferdigstilt så sent som år 2000 og produserte 64 MW. I 2015 ble fase 2 ferdig og total kapasiteten økt til 128 MW. Etter få års drift har sedimenter ført til at bassenget kapasitet har gått ned med over 50 %. Shire elven bringer med seg sedimenter fra Lake Malawi og omliggende områder, som synker til bunns i det relativt stillestående vannet i bassenget. Økt erosjon, som er blitt akselerert av avskoging i Malawi, øker mengden sedimenter i elven og alle kraftverk må ta hensyn til dette. Det finnes flere måter å løse dette problemet på, men det medfører store utgifter å holde bassenget åpent på full kapasitet.
I januar 2022 traff den syklonen Ana det sørlige Afrika og Malawi. Syklonen gjorde store skader på Kapichira kraftverket. Verdensbanken måtte gi Malawi et lån på 60 millioner USD for å reparere skadene. Tropiske stormer og sykloner som utgjør en trussel mot infrastruktur inkludert kraftverk og distribusjonsnettverkene er regelmessige hendelser i denne delen av Afrika og må påregnes hvert år.
I Mpatamanga Hydropower Resettlement Brochure som ble publisert i januar 2021 står det at det skal gjennomføres en undersøkelse av prosjektets innvirkning på miljøet og lokalsamfunnet. En foreløpig studie ble gjennomført i 2015 og publisert i 2018. Denne studien skulle vært ferdig i 2021, men senere samme året informerte GoM, Verdensbanken og IFC at undersøkelsen har blitt forsinket.
Det forutsettes at Mpatamanga-prosjektet blir utviklet i henhold til Malawis lovverk og Verdensbankens kriterier for miljø og samfunn. Utviklerne har forsikret familiene som må flytte om at deres hus og generelle levestandard vil bli bedre enn eller i alle fall av lik kvalitet som det de hadde før prosjektet ble iverksatt. Alle tap knyttet til flyttingen skal kompenseres og spesielt utsatte grupper skal sikres ekstra. FIVAS mener det er absolutt nødvendig å sikre at den berørte befolkningens interesser blir ivaretatt.
CLR-Report-Mpatamanga-Hydropower-Project.pdf (accountabilityproject.org)