“Waterkeepers” demonstrerer.

Jonas Ådnøy Holmqvist

Iraks vann trenger hjelp av alle gode krefter. Iraks Waterkeeper er en kraft å regne med. Nabil Musa la nylig ut på en 4 mil lang svømmetur over Dukan-sjøen for å rette oppmerksomhet mot vannsituasjonen.

Når du tenker på Irak tenker du kanskje ikke først og fremst på vannet som er der. Den første tanken er kanskje heller en tørr ørken og duvende sanddyner.
Realiteten er at Irak et land rikt på vann, til tross for det tørre klimaet. De to store elvene Eufrat og Tigris, som renner gjennom Irak, dannet det fruktbare området som var den moderne sivilisasjonens opphav. Eufrat og Tigris begynner i nord og renner gjennom forbi Bagdad før de ender i den Persiske gulfen. Nettopp fordi Irak er et tørt område, er elvene er helt avhengig av vannet som renner inn fra mindre elver i Iran og fra elvenes tilfang oppstrøms i Syria og Tyrkia.

Waterkeepers

I Irak er beskyttelse av dette livsviktige vannet noe som har vært forsømt lenge. Irak ligger utsatt til,  fordi landene oppstrøms, Tyrkia, Syria og Iran også ønsker å benytte seg av dette vannet.
Nabil Musa har tittelen Waterkeeper, han er en del av et verdensomspennende nettverk av såkalte “waterkeepers”, og den eneste av sitt slag i Irak.  Kort forklart jobber de internasjonale “Waterkeepers”  for at vann skal være rent nok til å være drikkbart, til å fiske i og til å svømme i.  Nabil Musa er en slik vaskeekte “waterkeeper”: både for Irak og Kurdistan, den semi-autonome regionen i Nord-Irak. Nabil utgjør “boots on the ground” og jobber med å kartlegge hvilke fisk som finnes i Iraks elver, men også med bevisstgjøring om utslipp og kloakk, ved å organisere protester og for å presse Iraks myndigheter til å øke innsatsen for å passe på den uvurderlige ressursen.

Boots on the Ground: Nabil Musa er en ekte beskytter av Iraks elver.

Knapt i Kurdistan

I Kurdistan drar familier på piknik til den lille sideelva Zab, som engang slynget seg majestetisk innover i landskapet. Nå er elva kantet med skum fra forurensning, og søppelrester ligger spredd langs bredden. Elver som denne er truet om Iran og de andre nabolandene øker sin utnyttelse av vannet på andre siden av grensa. Elvene som renner ut i Eufrat og Tigris sørger for vanntilgangen i Kurdistan, som videre renner sørover gjennom hele Irak. Iraks naboland Iran, Syria og Tyrkia bygger enten nye dammer eller restaurere gamle på disse elvene. Waterkeepers Irak frykter at det vil føre til at de bruker mer av vannet og at de knappe vannressursene blir enda mer sparsomme i Kurdistan.

Verdensarv i fare

Eufrat og Tigris er også elvene som holder liv i våtmarksområdene sør for Bagdad (Fivas skrev om disse i denne artikkelen). Våtmarksområdene har fått beskyttelse som Verdensarv på UNESCOs liste, men om Irak ikke klarer å gjøre nok for å beskytte våtmarksområdene vil UNESCO trekke tilbake statusen. Ikke bare må de hardt pressede myndighetene i Irak regulere utslipp og øke egen innsats, de må også forhandle med nabolandene om vannressurser. Med mektige naboer som Tyrkia og Iran har myndighetene en vanskelig jobb. Det New York baserte nettverket Waterkeeper Alliance hjelper til med å holde fokuset på det livsnødvendige vannet: både i Irak og på Iraks vannressurser på den internasjonale arena.

Uvanlige omstendigheter gir rom for helter som kan vise oss den riktige veien. Nabil er en av disse!