Kan verdensarvstatusen redde Tigris?

En mann i båt langs Mesopotamias våtmarksområde. Foto: Nature Iraq/CIMI/BirdLife International
En mann i båt langs Mesopotamias våtmarksområde. Foto: Nature Iraq/CIMI/BirdLife International

Martine Kopstad Floeng

Våtmarksområdene som en gang ble herjet av dikatoren Saddam Hussein er nå en del av UNESCO sin verdensarvliste. Det betyr at våtmarkene i Sør-Irak er av så stor kulturell – og historisk betydning at tapet av dem ville være uerstattelig for menneskeheten.

For Save the Tigris and Iraqi Marshes Campaign er dette en viktig seier i kampen for å redde Tigris. Siden 2003 har myndigheter og sivilsamfunnet sammen søkt verdensarvstatus for det fruktbare området Mesopotamia, mellom elvene Eufrat og Tigris, hvor noen av verdens eldste sivilisasjoner oppsto. Dette er et område hvor kulturarven i en årrekke har vært et mål for ødeleggelse av ekstremister som ønsker å fjerne alle spor etter landets rike kulturelle mangfold og identitet.

For sivilsamfunnet vil arbeidet fremover være å skape en dialog mellom elvestatene rundt Tigris-Eufrat. For til tross for verdensarvstatus, så er oppdemningen av elvene fortsatt en realitet, og en potensiell trussel for vanntilførselen til våtmarksområdene i sørlige Irak.

Veien videre vil bli tatt opp til debatt under årets Globaliseringskonferanse når Fivas arrangerer seminar sammen med Save the Tigris Campaign. 28. oktober møtes blant annet representant Ismaeel Dawood fra Save The Tigris Campaign og leder for det internasjonale Nile Basin Research Programme Tore Sæterdal ved UiB for å diskutere utfordringene med verdens grenseløse elver.

Truet av ødeleggelse

Våtmarksområdene, som en gang strakte seg over ubegripelige to millioner hektar, har siden 1950-tallet vært truet av ødeleggelse. Den gang av jakten på olje. Senere, ødelagt og tørrlagt som en del av Husseins krigstaktikk. Ved å redusere vanntilførselen til de sørlige områdene av Irak, presset Saddam sjiabefolkningen i Sør-Irak og holdt opprørerne tilbake. Dreneringen og den massive oppdemningen førte til at det biologiske mangfoldet og livsgrunnlaget til store deler av befolkningen var i ferd med å forsvinne. FNs miljøorgan UNEP rapporterte om tilstanden ved tusenårsskiftet, og konkluderte med at miljøforandringen var alarmerende både i omfang og hastighet. Det fuktige og fruktbare innlandsdeltaet, som var så unikt der det lå i det ekstremt varme og tørre klimaet, sto i fare for å gå tapt.

Tørre elver

Verdensarvstatusen til tross, våtmarksområdene i det sørlige Irak står fortsatt i fare for å forsvinne. Selv om demningene og kanalene fra Saddams tid er borte, og vannet fra Tigris og Eufrat igjen flyter, finnes det nye trusler. Nå er det tørke og regionale damprosjekter i Tyrkia og Iran som truer vanntilførselen. Vannet som ledes nedover elevene er ikke lenger tilstrekkelig for å opprettholde jordbruket langs eleven, og sivilsamfunnet bak Save The Tigris Campaign frykter for at våtmarkene i Irak tilslutt vil bli helt borte.

Tyrkias største vannkraftprosjekt Ilisu-dammen har av den grunn vært omstridt og debattert i en årrekke. Det samme har den iranske Daryan-dammen, som er en sideelv av Tigris. Damprosjektene sine irreversible konsekvenser for mennesker og miljø vekker reaksjoner langt utenfor regionen.

Grenseløse elver

Foruten de kulturelle og miljømessige konsekvensene, truer også oppdemmingen av Tigris og Eufrat befolkningens rett til vann og selvbestemmelsesrett over elevene. Siden dominans av ressursene strider imot de folkerettslige reglene for bruk av internasjonale elver, har blant annet Verdensbanken trukket sin finansielle støtte til de tyrkiske damprosjektene. Men på grunn av de interne urolighetene i Midtøsten har Tyrkia kunnet demme opp i skyggen av de pågående konfliktene.

Regionens dårlige samarbeidshistorikk og asymmetriske maktforhold er noen av utfordringene som de grenseløse elvene gir, og som vil være tema under Fivas’ arrangement på årets Globaliseringskonferanse.