Urbefolkningen i Brasil under en demonstrasjon mot Belo Monte-dammen i 2011. Foto: Pedro Ribeiro

Ingvild Nilsen

I alle tider har mennesker utnyttet verdens elveløp, men ingen annen menneskelig aktivitet har endret ferskvannsøkologien mer enn vannkraftutbygging.
Brasil er den største pådriveren bak en intensive utviklingen av vannkraft i Amazonas, både innenfor egen landegrense og i nabolandene rundt. I alt 79 store damprosjekter er under planlegging i den brasilianske delen. De store elveløpene skal demmes opp og utnyttes for å møte den økende etterspørselen for elektrisitet i  den brasilianske økonomien.  Ut over de eksisterende og planlagte kraftverkene er ytterlige 334 damprosjekter foreslått i Amazonas-bassenget.

Money talks

Det tilsynelatende kortsiktige fokuset på økonomisk vinning i den brasilianske kongressen kan få fatale konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Amazonas. Vannkraft utgjør nå mer enn to tredeler av Brasils totale energimiks. Innvirkningene av de planlagte og foreslåtte dammene vil ha ringvirkninger langt utover det biologiske mangfoldet i elveløpene.  Mange frykter nå at den foreslåtte “fast-track”-godkjennelse gjennom PL–654/2015  til store infrastrukturprosjekter vil akselerere og forenkle ressursutnyttelsen av Amazonas.

Hogges ned

Vannkraftprosjektene fører til alvorlig tap av store skogområder, og er av de største faktorene som utrydder biologisk mangfold globalt. Nye overvåkningsdata for avskoging i Amazonas viser at de mest aktive områdene for nedhugging av regnskogen er i områdene hvor de store dammene bygges ut. Brasils nylig ferdigstilte megadam, Belo Monte, vil resultere i et ekstra tap av 4000–5000 kvadratkilometer regnskog. Hoveddriveren bak avskogingen er økt illegal hogst av regnskog, som er et resultat av utvikling av infrastruktur rundt damprosjektene. Tap av habitat i områdene nær dammene vil ha en betydelig effekt på økosystemet. Redusert vegetasjon vil videre resultere i et tørrere klima: som øker faren for skogbranner og endringer i nedbørsmønster.

Truer det biologisk mangfoldet

Amazonas er tilholdssted til over 2500 kjente fiskearter. Allikevel anslå man at bare  60-70 % av fiskearter i Amazonas elveløp er beskrevet eller oppdaget. Det brasilianske miljødepartementet publiserte nylig en utredelse av truede fiskearter i Amazonas. Nær 70 prosent av disse artene hadde tilholdssted nært opererende vannkraftverk, eller i områder nært planlagte. Ironisk nok er mange av de listede artene beskyttet mot jakt og salg gjennom brasiliansk lovgivning: men ingen arter er beskyttet mot damutbygging.

Vannkraftutbygging og demninger reduserer fiskebestander og blokkerer migrasjon som er nødvendig for ulike fiskearter. Migrasjon er spesielt viktig i tropiske områder som Amazonas. Mange arter migrerer flere hundre kilometer på grunn av årlige variasjoner i vannstand, og migrasjon er for mange arter også en viktig komponent i selve livssyklusen. Store dammer har en tendens til å forskyve og redusere naturlige flomperioder, som til gjengjeld reduserer tilgang til viktige nærings- og gyteområder. Det gjøres forsøk på å legge til rette for fiskebestanden, men tiltak som fiskepassasjer har til nå vist seg å ha varierende suksess.

Tålegrensen

Et rikt artsmangfold er avgjørende for livet på jorden. Likevel forsvinner klodens arter i et urovekkende tempo: som følge av menneskelig aktivitet og klimaendringer, forsvinner arter tusen ganger raskere enn normalt. I 2009 introduserte en rekke internasjonale og anerkjente forskere begrepet «planetary boundaries»: jorden tålegrense. Begrepet omfavner ni områder, hvor menneskelig aktivitet forstyrrer den naturlige, globale balansen: hvor faren for at jorden kommer ut av balanse er betydelig, dersom vi overskrider disse bestemte nivåene. Blant disse områdene for hva jorda tåler av menneskelig aktivitet finner vi tap biologisk mangfold, og ifølge forskerne har vi her allerede overskredet tålegrensen. Naturområder og vår egen ressursutnyttelse av disse, gjennom blant annet landbruk og fiske, står derfor allerede i fare, og videre press kan få fatale konsekvenser.

Endring i arealutnyttelse er også en av områdene for naturens tålegrense, og ifølge forskning må mellom 50 og 85 prosent av skogområdene på jorda bevares. Verdens skogområder er ikke bare viktige leveområder for dyre- og plantearter, men viktige bidragsytere til karbonsyklusene gjennom å være karbonlager.

Brasilianske myndigheter er sådan forvaltere av et verdifullt område: regionalt, så vel som globalt. Likevel ser det ut til at bevaring av det biologiske mangfoldet vil få et betydelig begrenset fokus i fremtidens miljøpolitikk i Brasil. Dette reflekteres i de foreslåtte lovgivningene, som står i fare for å true den bærekraftige utviklingen i den brasilianske delen av Amazonas.

Politisk kaos

Brasil har de siste årene vært preget av politisk og økonomisk uro. En trend som har eskalert dramatisk det siste året. Brasils første kvinnelige president, Dilma Rousseff, ble i fjor avsatt etter å ha blitt anklaget for å ha trikset med det nasjonale regnskapet og brukt penger uten godkjent tillatelse. Politikere har siden blitt beskyldt for å utnytte den politiske turbulente situasjonen, til å presse igjennom hastig miljøskadelig lovgivning i den brasilianske kongressen. Blant de mest alarmerende lovforslagene er PEC–65, som kan, hvis godkjent, fjerne kravet om at en konsekvensutredning for miljø (EIA) må godkjennes før store offentlige utbygginger som dammer og annen infrastruktur iverksettes.

Andre forslag som vil innvirke på miljøkonsekvensutredninger er den foreslått lovgivning, PL–654/2015. Med eksisterende lovgivning må alle infrastrukturprosjekt gjennom tre lisensprosesser, og hvor hvert steg i lisensprosessen kan ta opptil flere år godkjenne. Hvis PL–654/2015 blir vedtatt og godkjent vil planlagte infrastrukturprosjekt bare trenge å gå igjennom en lisensrunde. Noe som vil medføre til å økt press tidsmessig på IBAMA for å godkjenne damprosjekter.

Hvordan sikre det biologiske mangfoldet?

Ifølge nyere forskning er ikke effekten av damutbyggelse på biodiversitet godt nok ivaretatt i planleggingen av vannkraftanlegg. De økonomiske fordelene ofte er overdrevet og miljøpåvirkningen kraftig underestimert. Mer kunnskap om arters sårbarhet og følgene av metanutslipp blir således stadig viktigere.
Overordnede planer som tar hensyn til bevaring av det biologiske mangfoldet, samt omfattende vurdering av områder før damutbygging, er nødvendig for å minimere ubotelige tap av biodiversitet. En god miljøpolitikk som kan evaluere foreslåtte damutbyggninger er derfor essensielt for å sikre det biologiske mangfoldet, og forsvarlig utvikling i området. En godkjennelse av av PEC-65 og andre miljøskadelig lovgivning kan derfor bli avgjørende for både biodiversiteten i Amazonas-områdene, men også regionens utvikling.

Amazonas er bare en av mange tropiske skogsområder som nå er under hardt press, og det biologiske mangfoldet betaler en høy pris når store dammer blir utbygd. I lys av hva som nå skjer i Amazonas, bør den misforståtte holdningen til vannkraft som miljøvennlig kilde til fornybar energi for alvor etterspørres. Den historiske høye utviklingen av vannkraft i regionen bør også få økt internasjonal oppmerksomhet, da de globale ringvirkningen på lang sikt vil koste dyrt. For å bevare et av verdens viktigste naturområder, bør fokuset i fremtiden heller rettes mot Brasils enorme vind- og solenergi potential.

Kilder

Fearnside, P (2016). Brazilian politics threaten environmental policies. Science VOL 353 ISSUE 6301. AAAS

K.O. Winemiller,* P. B. McIntyre, L. Castello, E. Fluet-Chouinard, T. Giarrizzo, S. Nam, I. G. Baird, W. Darwall, N. K. Lujan, I. Harrison, M. L. J. Stiassny, R. A. M. Silvano, D. B. Fitzgerald, F. M. Pelicice, A. A. Agostinho, L. C. Gomes, J. S. Albert, E. Baran, M. Petrere Jr., C. Zarfl, M. Mulligan, J. P. Sullivan, C. C. Arantes, L. M. Sousa, A. A. Koning, D. J. Hoeinghaus, M.Sabaj, J. G. Lundberg, J. Armbruster, M. L. Thieme, P. Petry, J. Zuanon, G. Torrente Vilara, J. Snoeks, C. Ou, W. Rainboth, C. S. Pavanelli, A. Akama, A. van Soesbergen, L. Sáenz  (2016). Balancing hydropower and biodiversity in the Amazon, Congo, and Mekong. Science VOL 351 ISSUE 6269. AAAS

Johnson, C., Balmford, A., Brook, B., Buettel, J., Galetti, M., Guangchun, L., Wilmshurst, J. (2017). Biodiversity losses and conservation responses in the Anthropocene. Science VOL  356, ISSUE 6335, pp 270-275. AAAS. Available at: http://science.sciencemag.org/content/356/6335/270.full

Rockström, J., Steffen, WL., Noone, K., Persson, Å., Chapin, FS., Lambin, EF., Lenton, TM., Scheffer, M: et al, 2009. Planetary Boundaries: Exploring the safe Operating Space for Humanity. Ecology and Society VOL 14, NO 2