Jonas Ådnøy Holmqvist
Samarbeidet med myndighetene i DR Kongo ble for vanskelig for Verdensbanken. Prosjektet som sivilsamfunnet advarte Verdensbanken mot å støtte blir nå stoppet to år etter oppstart.
Verdensbanken bestemte seg i 2014 for å støtte to prosjekter knyttet til utbyggingen av Inga 3-kraftverket på Kongoelva med til sammen 73 millioner amerikanske dollar. Den Afrikanske Utviklingsbanken skulle støtte prosjektene med ytterligere 33 millioner. Utbyggingene på Kongoelva er kontroversielle både på grunn av de enorme miljøkonsekvensene som utbyggingene på den enorme Kongoelva har, og på grunn av styresettet i DR Kongo. Korrupsjon er et enormt problem i DR Kongo, og antikorrupsjonsarbeidet som startet etter borgerkrigen sluttet er kun overfladisk, ifølge Transparency international. Nå har tilsyneltande Verdensbanken fått nok. 25. juli i år sendte de ut en pressemelding om at støtten til Inga 3 er stoppet etter at «myndighetene i DR Kongo har tatt en strategisk avgjørelse om utviklingen av prosjektet i en annen retning enn den avtalte».
Tidligere i år forkastet DR Kongos myndigheter samarbeidet med det australske selskapet SMEC som vant anbudskonkurransen for å gjennomføre forstudier for miljøkonsekvenser og tvangsflytting. Verdensbankens regler for anbud og forbud mot bestikkelser av offentlige ansatte er strenge, og det spekuleres i om SMECs motvilje mot å smøre myndighetspersoner førte til at de ikke var ønsket.
Tvilsom håndtering fra DR Kongos myndigheter er en viktig grunn til motstanden mot Inga-utbyggingen. Men miljøkonsekvensene av ytterligere utbygginger på Kongoelva er også en viktig grunn til å nærme seg prosjektet med varsomhet. Kongoelva samler vann fra et enormt område som renner ut i Atlanterhavet. Elva er verdens nest største, etter Amazonas, i vannføring. Hva som renner ut av elva er svært viktig for livet i havet utenfor Afrikas kyst. Når dammene på elva stopper sedimentering kan det ha katastrofale følger. Det kan være nærmest umulig å få oversikt over hvilke konsekvenser det har for livet i det undersjøiske deltaet elva renner ut i før det er for sent.
Inga 3 sto i spissen for nye vannkraftprosjekter som skulle realiseres med støtte fra Verdensbanken gjennom det såkalte Regional Transformative Projects-initiativet som ble forsøkt lansert i 2013, da satte flere donorland på bremsene. Senere i 2013 dro allikevel Verdensbankens president Jim Kim og FNs generalsekretær til DR Kongo, og i 2014 godkjente Verdensbanken gavestøtten til Inga 3-prosjektet. Sivilsamfunnet har advart mot Inga-prosjektene i lang tid. Inga 3 er som navnet tilsier ikke den første dammen som bygges ut her. Prosjektet er en del av en drøm om utbyggingen av hele Kongoelva i kraftverket Grand Inga. For å realisere Inga 3 planelgges det å selge produksjonen av 1300 MW til gruveindustri og 2500 MW til Sør-Afrika. De resterende 1000 MW skal gå til småfirmaer og husholdninger i hovedstaden Kinshasa.
DR Kongo sin president Joseph Kabila i møte med Sør-Afrika sin president Jacob Zuma i 2013. Foto: REUTERS
Uten støtten fra Verdensbanken begynner DR Kongos myndigheter å få dårlig tid til å sette i gang utbyggingen. Etter eget sigende er de i samtaler med kinesiske utbyggere, men det er også sådd tvil om kinesiske selskaper vil bygge uten at det først gjøres skikkelige miljøutredninger. Avtalen for salg av strøm til Sør-Afrika gjelder også bare om dammen er klar innen 2021. Utbyggingene kan derfor henge i en tynn tråd.
Samtidig som utbyggingen er del av regional politikk og nasjonale politiske strategier er det ingen tvil om at strømmen er sårt tiltrengt. Kun 9 % av DR Kongos husholdninger har tilgang til elektrisitet. Samtidig fungerer bare 5 av de 14 turbinene som er satt inn i de to første Inga-kraftverkene. Det bør derfor være viktigere å sette i stand gamle kraftverk enn å bygge ut nye. En kraftinnsprøyting til gruveindustrien i DR Kongo gir garantert større økonomisk utbytte, men store grep må også tas skal gruveindustrien løfte velstandsnivået for folk flest.