Et globalt kall for bevaring av verdens isbreer
I 2025 markerer verdenssamfunnet Det internasjonale breåret – en historisk FN-satsing for å fremme bevaring av isbreer og øke bevisstheten om deres avgjørende rolle i jordens klimasystem og ferskvannsforsyning. Denne globale kampanjen skal styrke samarbeid, utdanning, vitenskapelig forskning og politisk handling.
Bakgrunn og forankring i FN
I desember 2022 vedtok FNs generalforsamling resolusjon A/RES/77/158, som erklærer 2025 som Det internasjonale året for bevaring av isbreer (International Year of Glaciers’ Preservation, IYGP) og etablerer 21. mars som den årlige Verdensdagen for isbreer.
Formålet med dette initiativet er å fremme kunnskap om isbreenes rolle i klima, hydrologi og økosystemer. Det skal også belyse de sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensene av endringer i kryosfæren, samt legge til rette for erfaringsutveksling og felles tiltak innen brebevaring og klimatilpasning.
Hvorfor isbreer betyr noe
Isbreene regulerer det globale klimaet og fungerer som viktige kilder til ferskvann for milliarder av mennesker. De er særlig betydningsfulle i fjellområder og nedstrømsregioner der smeltevann bidrar til jordbruk, energiproduksjon og økosystemtjenester.
Global oppvarming har imidlertid ført til akselerert breavsmelting. IPCC (2022) fastslår at isbreer og iskapper er blant de største bidragsyterne til havnivåstigning. Ifølge UNESCO og IUCN (2022) risikerer en tredjedel av isbreene i verdensarvområder å forsvinne innen 2050.
Hovedmål og forventede resultater
Det internasjonale breåret 2025 har som mål å øke offentlig bevissthet om isbreers betydning på alle nivåer. Initiativet skal fremme konkrete bevaringstiltak og klimatilpasning, samt styrke den vitenskapelige forståelsen og overvåkingen av breenes utvikling og konsekvenser. Et viktig mål er også å forbedre politiske rammeverk for brebevaring og risikohåndtering, og å mobilisere finansiell støtte til forskning og tiltak.
Blant de forventede resultatene er økt samarbeid og kunnskapsdeling over landegrenser, integrering av brebevaring i nasjonal og internasjonal politikk, bedre forvaltning av vannressurser i breavhengige regioner og styrket forskning på isbreers dynamikk og samfunnsmessige konsekvenser.
Nøkkelaktiviteter i 2025
Den globale kampanjen vil spre informasjon gjennom ulike mediekanaler, undervisningsmateriell, dokumentarer og flerspråklig innhold. Lokalsamfunn og ungdomsambassadører vil spille en sentral rolle i formidlingen.
Det vil bli arrangert internasjonale konferanser, blant annet i Tadsjikistan, Nepal og under IWC11, med fokus på kunnskapsdeling og politisk dialog om bevaring av isbreer.
Regionale verksteder og kapasitetsbyggende tiltak gjennomføres i samarbeid med regionale organisasjoner, for å møte spesifikke utfordringer knyttet til isbrebevaring.
Forskning og overvåking prioriteres høyt, blant annet gjennom etablering av et globalt informasjonssystem for kryosfæren og ved inkludering av lokal og urfolkskunnskap i vannforvaltningen.
Det vil legges til rette for politisk påvirkningsarbeid og partnerskap som styrker rammeverk for klimatilpasning, vannforvaltning og beredskap mot naturkatastrofer.
Finansiering vil bli mobilisert fra stater, internasjonale organisasjoner og privat sektor for å sikre nødvendige ressurser til overvåking, forskning og gjennomføring av klimatilpasningstiltak.
Norge i en sentral rolle
Norge har en lang tradisjon innen breforskning og overvåking, og bidrar blant annet med feltarbeid via NVE og Norsk Polarinstitutt. Formidling og utdanning skjer gjennom museer, universiteter og medier. Norge deltar også i samarbeidsprosjekter med andre breland som Himalaya, Andes og Arktis.
Isbreer, samfunn og risiko
Smeltende isbreer fører til økt risiko for flom og leirskred i fjellområder, tap av vannforsyning i nedstrømsregioner, tap av biologisk mangfold og kulturlandskap, samt såkalte GLOFs (Glacier Lake Outburst Floods) som kan ha ødeleggende konsekvenser. Året vil derfor også omfatte satsing på tidlig varsling, risikokartlegging og lokal beredskap.
Relevante FN-initiativer
Det internasjonale breåret er koblet til flere eksisterende FN-programmer, som FNs tiår for vannhandling (2021–2028), tiåret for restaurering av økosystemer (2021–2030), det globale rammeverket for naturmangfold og «Five Years of Action for the Development of Mountain Regions 2023–2027».
Lenker og ressurser
- UNESCO: Glaciers’ Preservation 2025
- WMO Cryosphere and Climate
- World Glacier Monitoring Service (WGMS)
- Norsk Polarinstitutt
- NVE – Isbredata
Avslutning
Det internasjonale breåret 2025 markerer en viktig milepæl i det globale arbeidet for å sikre isbreenes fremtid. Ved å samle politikere, forskere, lokalsamfunn og ungdom i en felles innsats, kan vi beskytte disse sårbare økosystemene – og samtidig sikre livsgrunnlaget for millioner av mennesker verden over.