Verdens vanndag 2025: Isbrebevaring

FivasForside, Frontsak, Nyhetsklipp

Isbreene smelter raskere enn noensinne. FN advarer om at mat- og vannforsyningen til to milliarder mennesker er truet. Årets Verdens vanndag retter oppmerksomheten mot isbrebevaring som en avgjørende strategi for å sikre en bærekraftig fremtid.

Isbreene smelter – en global utfordring

Verdens vanndag, som markeres 22. mars, er en FN-initiert kampanjedag som skal øke bevisstheten rundt verdens ferskvannsressurser. Temaet for 2025 – isbrebevaring – er valgt med god grunn. Isbreene smelter i et alarmerende tempo, noe som får store konsekvenser for vannforsyning, energiproduksjon, matvaresikkerhet og naturmangfold.

Ifølge UNESCO og World Water Development Report 2025 er over to milliarder menneskers vann- og matforsyning i fare. Mer enn én milliard bor i fjellområder der smeltevann fra isbreer er avgjørende. I utviklingsland opplever opptil halvparten allerede matmangel – en situasjon som forverres i takt med breenes tilbaketrekning.

Isbreene fungerer som stabile vannkilder, spesielt i tørkeperioder. Når snø og is smelter gradvis, holder de elver og innsjøer i balanse. Klimaendringer forstyrrer dette mønsteret. Mer regn og mindre snø gjør vannsyklusen uforutsigbar og fører til mer ekstremvær, flom og tørke. Disse endringene truer ikke bare lokalsamfunn, men også globale forsyningskjeder.

Smeltingen i Norge og på Svalbard

Utviklingen i Norge og på Svalbard speiler den globale trenden: isbreene smelter i et stadig raskere tempo. På Svalbard har breene tilført havet 112 gigatonn vann i løpet av en syvårsperiode – mer enn dobbelt så mye som volumet av innsjøen Mjøsa. En av øygruppens største breer, Austfonna, har hatt rekordhøy smelting, og forskerne ble overrasket over hvor raskt endringene har skjedd.

Denne utviklingen er ikke unik for Svalbard. Også isbreene på fastlandet trekker seg tilbake i økende hastighet. Målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at mange norske breer har negativ massebalanse – de mister mer is om sommeren enn de får tilbake som snø om vinteren. I 2024 ble det registrert rekordstor smelting i flere breer i Nord-Norge.

Smeltingen påvirker vannføringen i elver og innsjøer, reduserer vannressurser brukt til kraftproduksjon, jordbruk og drikkevann, og forstyrrer økosystemene. Turistnæringen rammes også, ettersom isbreer er en viktig del av landskapsopplevelsen. I tillegg forsterker smeltingen oppvarmingen: mørke overflater som avdekkes absorberer mer solenergi, noe som skaper en selvforsterkende effekt.

Vannressurser under press

Isbreene fungerer som naturlige vannreservoarer, og deres smelting har omfattende konsekvenser for samfunnets tilgang på vann. Mange vannkraftverk er avhengige av tilsig fra breområder. Innledningsvis kan økt smelting føre til høyere vannføring i elver og magasiner, men etter hvert som breene krymper, vil tilførselen reduseres – særlig i tørre og varme somre. Dette utfordrer energiproduksjonen og krever en mer fleksibel og langsiktig vannforvaltning.

Innen jordbruket er smeltevann en kritisk vannkilde, særlig i perioder med lite nedbør. Når tilførselen avtar, øker risikoen for vannmangel i avgjørende vekstfaser, noe som igjen truer avlinger og matsikkerhet. I mange regioner bidrar smeltevann også til drikkevannsforsyning. Når breene trekker seg tilbake, svekkes både vannkvalitet og -kvantitet, og nye løsninger blir nødvendige.

Redusert smeltevannstilførsel påvirker også elveøkosystemene. Høyere vanntemperatur og endret sedimenttransport forstyrrer leveområdene for en rekke arter. I tørkeperioder kan dette redusere biologisk mangfold og svekke fiskebestander, noe som får konsekvenser for både natur og næring.

Globale konsekvenser og ansvar

Fjellområder i Asia, Afrika, Europa og Sør-Amerika er blant de mest sårbare. I Andesfjellene har opptil halvparten av breene forsvunnet siden 1998, mens Alpene og Pyreneene har mistet 40 prosent av isvolumet. Enkelte regioner i Øst-Afrika har mistet hele 80 prosent av sine breer. Også USA rammes – Colorado-elven har vært i tørke i over 20 år, forverret av redusert snøsmelting.

Når snø og is forsvinner, blottlegges mørke overflater som absorberer mer varme og akselererer oppvarmingen. I tillegg frigjøres metan fra permafrost, og risikoen for skred, bresjøflommer og ustabile fjellsider øker. Det globale klimasystemet påvirkes, og konsekvensene kjenner ingen grenser.

UNESCOs generaldirektør Audrey Azoulay understreker at vi alle er avhengige av fjell og isbreer, uavhengig av hvor vi bor. Glasiolog Alex Brisbourne påpeker at konsekvensene vil merkes i husholdninger, jordbruk og industri – langt utover breområdene.

De mest sårbare og veien videre

Alvaro Lario, president i Det internasjonale fondet for landbruksutvikling og leder for UN-Water, advarer om at mange av dem som beskytter verdens vannressurser, samtidig er blant de mest utsatte. – Vann strømmer nedover, men matsikkerheten svekkes oppover, sier han. Derfor må det investeres i fjellområdenes motstandskraft for å sikre vår felles fremtid.

Å bevare isbreene handler ikke bare om å beskytte vakre landskap – det er en overlevelsesstrategi. Det handler om tilgang til vann, mat og trygghet for millioner av mennesker. FN fremhever behovet for kraftige kutt i klimagassutslipp, bedre forvaltning av smeltevann og økt innsats for klimatilpasning.

Verdens vanndag 2025 er en tydelig påminnelse om at vi fortsatt har tid til å snu utviklingen. Ved å sette isbrebevaring i sentrum for klimapolitikk og vannforvaltning, kan vi beskytte både mennesker og natur. Men det haster. Tiden for handling er nå.

Kilder