En internasjonal merkedag for våtmarker
Hvert år den 2. februar markeres Verdens våtmarksdag for å minnes undertegningen av Ramsarkonvensjonen – en internasjonal avtale inngått i 1971 i byen Ramsar i Iran. Konvensjonen har som mål å verne våtmarker og fremme deres bærekraftige bruk, både som unike økosystemer og som uvurderlige naturressurser for mennesker over hele verden. Verdens våtmarksdag ble etablert i 1997 for å øke den globale bevisstheten om våtmarkenes betydning.
Hva er våtmarker – og hvorfor er de viktige?
Våtmarker omfatter naturtyper som myrer, sumper, innsjøer, elver, deltaer, tidevannssoner og grunne kystområder. Disse områdene kan være naturlige eller menneskeskapte, permanente eller sesongbaserte, og de finnes både i innlandet og langs kysten. Felles for dem alle er at vann er den dominerende faktoren i økosystemet. I dag dekker våtmarker omtrent seks prosent av jordas overflate, og de utgjør livsgrunnlaget for et imponerende biologisk mangfold. Over 40 prosent av verdens arter er direkte avhengige av våtmarker for å leve eller reprodusere, og mer enn én milliard mennesker får sitt levebrød gjennom tjenester disse områdene gir.
Våtmarker har en rekke avgjørende funksjoner: De fungerer som naturlige flomdempere ved å holde tilbake store vannmengder, og de lagrer karbon og bidrar dermed til å motvirke klimaendringer. De filtrerer og renser vann, forhindrer jorderosjon og gir leveområder for fisk, fugl og andre arter. Som FNs miljøprograms leder Inger Andersen uttrykte det: «Våtmarker er naturens multitaskere – de beskytter oss mot flom, gir oss rent vann og er livsviktige for utallige arter.» (UNEP, pressemelding 2. februar 2021).
Ramsarkonvensjonen – et globalt samarbeid
Ramsarkonvensjonen er den første globale miljøavtalen som konsentrerer seg om ett økosystem. I dag har over 170 land sluttet seg til avtalen, som forplikter dem til å bevare våtmarker av internasjonal betydning – såkalte Ramsarområder – og til å sikre en bærekraftig bruk av våtmarker generelt. Konvensjonen vektlegger også samarbeid mellom land, særlig der våtmarker krysser landegrenser eller påvirkes av globale miljøforhold. Martha Rojas Urrego, generalsekretær for Ramsarkonvensjonen, sier det tydelig: «Vi har ikke råd til å ta våtmarker for gitt. Hver gang vi mister en våtmark, mister vi også en del av løsningen på våre miljøutfordringer.» (Ramsar.org, tale under Verdens våtmarksdag, 2. februar 2020).
Våtmarker i Norge
Også i Norge er våtmarker en viktig del av landskapet. Fra fjellmyrer og innlandsdeltaer til kystnære våtmarksområder finnes det en stor variasjon som spiller en sentral rolle i det biologiske mangfoldet. Norge har i dag 63 Ramsarområder, blant dem Åkersvika ved Hamar, som var det første norske området som fikk Ramsarstatus, Fokstumyra på Dovrefjell og Tanamunningen i Finnmark. Disse områdene er ikke bare viktige leveområder for dyr og planter, men også viktige hvile- og næringsplasser for trekkfugler på reise mellom kontinenter. Likevel har utviklingen i Norge vært negativ. Ifølge Miljødirektoratet har omtrent en tredjedel av norske våtmarker blitt ødelagt eller kraftig påvirket de siste hundre årene, hovedsakelig på grunn av drenering, jordbruk, arealbruk og inngrep i naturen.
Formidling gjennom våtmarkssentre
For å formidle kunnskap og skape engasjement om våtmarker finnes det i dag flere våtmarkssentre rundt om i landet. Disse fungerer som møteplasser mellom natur, forskning og allmennheten, og de tilbyr utstillinger, undervisning, naturveiledning og tilrettelagte opplevelser i felt. Ilene våtmarkssenter i Tønsberg, Lista våtmarkssenter i Agder, Dokkadeltaet våtmarkssenter i Innlandet, Østensjøvannet i Oslo og Fornebu våtmarkssenter i Bærum er blant sentrene som gjør en viktig innsats i formidlingen. De gir besøkende muligheten til å oppleve naturen på nært hold og forstå kompleksiteten og sårbarheten i våtmarkssystemene.
En dag for refleksjon og handling
Temaet for Verdens våtmarksdag 2. februar 2025 er «beskytte våtmarker for vår felles fremtid», og er en markering som retter søkelyset på bærekraftig bevaring av våtmarknatur som er en av verdens mest truede økosystemer. I en tid hvor klimaendringer og tap av naturmangfold truer våre livsgrunnlag, er det avgjørende å styrke bevaringsarbeidet og gjenopprette ødelagte våtmarker. Dette gjelder både på politisk nivå og i lokalsamfunnene.
Dagen inviterer til refleksjon, men også til handling. Ved å besøke våtmarker, støtte restaureringstiltak eller lære mer om økosystemtjenester, kan vi alle bidra. Bevaring av våtmarker er ikke bare et spørsmål om naturvern – det er et spørsmål om bærekraft, helse og fremtidige generasjoners mulighet til å leve i samspill med naturen.
Lenker til norske våtmarkssentre
- Ilene våtmarkssenter (Tønsberg): https://ilenevåtmarkssenter.no
- Lista våtmarkssenter (Agder): https://listavåtmarkssenter.no
- Dokkadeltaet våtmarkssenter (Innlandet): https://dokkadeltaet.no
- Østensjøvannet (Oslo): https://ostensjovannet.no
- Fornebu våtmarkssenter (Bærum): https://fornebu.vatmarkssenter.no
Kildeliste
- UNEP (United Nations Environment Programme).
«Wetlands are nature’s multitaskers, delivering essential services to people and planet.»
Pressemelding i forbindelse med Verdens våtmarksdag, 2. februar 2021.
Tilgjengelig fra: https://www.unep.org/news-and-stories - Ramsar-konvensjonen.
Tale av generalsekretær Martha Rojas Urrego under markeringen av Verdens våtmarksdag, 2. februar 2020.
Sitert fra offisiell nettside: https://www.ramsar.org - Miljødirektoratet.
Fakta om våtmarker i Norge og status for vern og inngrep.
https://www.miljodirektoratet.no - Ramsar Sites Information Service.
Oversikt over Ramsarområder i Norge og globalt.
https://rsis.ramsar.org - Verdens våtmarksdag – offisiell kampanjeside (World Wetlands Day).
Tema, bakgrunn og materiell for markeringen 2025.
https://www.worldwetlandsday.org
