Martine Kopstad Floeng
Globalt lider hvert femte barn av veksthemming på grunn av underernæring i barnets to første leveår. Underernæring skyldes ikke bare mangel på mat, også vannmangel, utilstrekkelige sanitærforhold og dårlig hygiene må ta sin del av skylden.
Det blir sjeldent uttalt hvilken betydning adgang til rent vann og skikkelige toalettforhold har for barns vekst og utvikling. Dette til tross for at Verdens helseorganisasjon anslår at omlag 50% av tilfellene av underernæring er knyttet til infeksjoner forårsaket av skittent vann og dårlig hygiene.
Den britiske organisasjonen WaterAid publiserte nylig rapporten Caught Short som belyser denne problematikken. Den beskriver hvordan manglende tilgang på rent vann og sanitærtjenester er en av de viktigste underliggende årsakene til underernæring og veksthemming. Tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærløsninger blir dermed helt elementært, dersom viktige utviklingsmål som helse og utdanning skal kunne nås.
Barn dør av sykdommer de kunne overlevd
Små barn er underernært og dør av sykdom de vanligvis ville overlevd. Allikevel har problemets omfang har blitt underkommunisert på den internasjonale utviklingsarenaen. Veksthemming vil helt konkret si at barn er lavere enn hva som er normalt, som et resultat av underernæring og tarmsykdommer de første 1000 dagene i livet, fra unnfangelse til barnet fyller to år. Denne første perioden i barnets utvikling er således helt avgjørende for hjernens utvikling.
Tilsammen er mer enn 159 millioner barn under fem år rammet av veksthemming som følge av feil – eller underernæring. Det betyr at i utviklingsland rammes hvert fjerde barn av veksthemning, og følgene av dette er mer omfattende enn kun det fysiske. Veksthemning påvirker barn på et følelsesmessig og sosialt plan, så vel som deres intellektuelle og kognitive utvikling. Underernæring i spedbarnsalderen fører til at hjernecellene ikke utvikler seg normalt. Som igjen fører til at disse barna har lavere læringsutbytte av skole og utdanning.
Problemet forplanter seg
Verdens økonomiske forum løftet frem denne problematikken på Davosmøtet i 2015, da de la fram en rapport som viste at knapphet på vann nå anses som en av de viktigste risikofaktorene for næringsliv, økonomisk utvikling og helse. Vannmangel betraktes som viktig fordi problemet forplanter seg videre i samfunnet, og får konsekvenser langt utover barnet selv. Den økonomiske utviklingen bremses når 3,4 millioner mennesker dør av, og enda flere lever med, vannrelaterte sykdommer.
Hardest rammet
Øst-Timor er det landet i verden med høyest forekomst av barn med veksthemming. Over halvparten av barna under fem år er rammet, og barn dør fortsatt som følge av diaré og lungebetennelse, sykdommer som enkelt kunne vært forebygget ved tilgang til bedre vann- og sanitærforhold. Tallene viser en klar sammenheng mellom andelen veksthemmede og tilgangen på vann – og sanitærtjenester. Nesten en tredjedel av befolkningen i Øst-Timor har ikke tilgang til rent drikkevann, og nærmere 60% av befolkningen lever uten tilstrekkelig sanitærtjenester.
Via epost skriver UNDP-representant Knut Østby, som er bosatt i Øst-Timor, at underernæring er et alvorlig problem i landet, og at det derfor jobbes hardt for å øke bevisstheten rundt kosthold og ernæring.
– Det er særlig viktig at gravide får tilgang til tilstrekkelig og næringsrik mat før, under og etter svangerskapet. Da dette bidrar til å forebygge lav fødselsvekt og underernæring hos barn, noe som kan påvirke helsesituasjonen deres inn i voksenlivet, fortsetter Østby.
Klimaforandringene forverrer situasjonen
Ifølge Østby har værfenomenet El Niño bidratt til å forverre den utfordrende situasjonen i Øst-Tmor og andre land i regionen.
– I 2016 har det kommet langt mindre regn enn tidligere, noe som har ført til tørke og en forverret humanitær situasjon. Matsikkerheten er truet av dårlige avlinger, og regjeringen og humanitære organisasjoner har måttet distribuere mat og vann til de hardest rammede områdene. El Niño truer arbeidet knyttet til underernæring og vann- og sanitærforhold.
De nye bærekraftsmålene
En helhetlig tilnærming til barns utvikling, det vil si å ta hensyn til helse, ernæring, sikkerhet, og læring, så vel som tilfredsstillende sanitærforhold og rent drikkevann er avgjørende for at vi skal nå de nye bærekraftsmålene. Arbeidet med bevisstgjøring av sammenhengen mellom underernæring og veksthemning og tilgangen på vann – og sanitærtjenester blir således stadig viktigere.