President Donald Trump ønsker ikke lenger å beskytte ferskvannet fra forurensning. Foto: Gage Skidmore.

Martine Kopstad Floeng

Trump sin lovnad om å fjerne reglementet som beskytter landets vannkilder fra forurensning skaper bekymring blant vannaktivister og miljøvernere.

Som lovet

I dét Trump avla presidenteden og ble Amerikas 45. president, ble det klart at amerikanske elver, ferskvann og vassdrag ikke lenger er beskyttet fra forurensning. I løpet av valgkampen har Trump ved en rekke anledninger kritisert det utvidede reglementet som trådte i kraft i 2015, som sier at vassdrag gis beskyttelse under «The Clean Water Act.” Obama mottok den gang anerkjennelse og gehør fra miljøvernorganisasjoner for utvidelsen av loven, som sørget for beskyttelse av vassdrag, drikkevannskilder og våtmarksområder.

Egeninteresser

På de nye nettsidene til Det hvite hus omtales reguleringene som tyngende, og skadelig for amerikanske arbeidere, og derfor nødvendig å fjerne. Trump selv har omtalt de som overflødig, og ødeleggende for den amerikanske industrien, og brukt mye tid på å fremme viktigheten av en utvidelse av den amerikanske olje – og gassindustrien for å få bukt med den høye arbeidsledigheten. Dette har vært i tråd med industriens egen oppfatning, som har lobbet aktivt for å fjerne reguleringer om forurensning av vassdrag, som har satt en stopper for en rekke prosjekter. Et av disse prosjektene er den mye omtalte oljerørledningen i Nord-Dakota. Reguleringene, som er ment for å beskytte USAs ferskvann fra forurensning, har vært viktig komponent i rettsprosessen mot oljeselskapet. Befolkningen i området, som frykter at lekkasjer fra rørledningen kan ødelegge Standing Rock Sioux-folkets eneste drikkevannskilde, har aktivt vist til at en byggetillatelse strider imot ”The Clean Water Act” og de nye reguleringene. Hvorvidt byggingen av oljerørledningen nå vil gjenopptas er for tidlig å si noe om, men flere frykter at Trump, i motsetning til Obama, vil gi selskapet Energy Transfer Partners grønt lys.

Skifergass

Opphevelsen av reguleringene vil også bety en ny storstilt satsing på den omstridte skifergassen, som er kjent for å være ekstremt vannintensiv og risikofylt.  EPA, de amerikanske miljøvernmyndighetene, fant allerede i 2012 rester av petroleum og syntetiske kjemikalier i grunnvannet i Pavillion, Wyoming. Forurensningen av drikkevannet i den lille byen ble koblet til skifergassvirksomheten i området, etter at en rekke tester og undersøkelser var utført. Siden da har lignende tilfeller av vannforurensning blitt avslørt over hele USA, og skapt stor motstand mot virksomheten.

Hvilken tørke?

Miljøvernorganisasjoner og forskere har lenge ropt varsku om USAs minskende vannressurser. Den årelange tørken i California er ett eksempel på utfordringene landet står overfor, som følge av intensiv tapping av grunnvannet og økt temperatur, siden vann fordamper hurtigere ved høy temperatur. Trump, som er en uttalt klimafornekter, hevder derimot at det det ikke finnes noen vannmangel i California.

– Det finnes ingen tørke, uttalte Trump under en konferanse i mai. Hvor han videre sa at det ikke finnes noen menneskeskapt global oppvarming, og at den begrensede vanntilgangen i delstaten kun var et resultat av dårlig politikk og miljømyndighetenes reguleringer.

Tørt landskap i Napa, California. Foto: John Weiss

At Trump nå velger å beskytte industrien, fremfor landets vannkilder er så ledes ikke helt overraskende, selv om de færreste hadde spådd at han allerede første dagen som president skulle fjerne viktige reguleringer. At Trump ikke anser økt olje – og gassvirksomhet som problematisk er således heller ikke særlig overraskende. Han har selv store økonomiske interesser i industrien, og har ved en rekke anledning blitt anklaget for å tenke på profitt i et kortsiktig perspektiv.