Foto: Denise Reck / WASH United

Hvert år, 28. mai, markeres den internasjonale mensdagen. Tallene i datoen 28/5 skal symbolisere at mensen vanligvis varer i fem dager og hele menstruasjonssyklusen er på 28 dager.

Halvparten av verdensbefolkningen har det, og til enhver tid blør over 330 millioner jenter og kvinner. Allikevel snakker vi nødig om mensen.

Feministprat?

Selv ordet «mensen» er stigmatisert: i dagligtalen og på norske reklameplakater snakker man om tante rød, jordbæruka og hønefoss. Når stadig flere jenter og kvinner har tatt til ordet for en normalisering av mensen de siste årene, oppfattes dette av mange som overflødig feministprat. Hvorfor snakke om mensen? Fordi dette er en av de vanligste årsakene til at tusenvis av jenter velger å avslutte sitt utdanningsløp.

Jenter holdes tilbake når de får mensen. Selv om dette i realiteten er kroppens måte å si ifra om at «her er alt ok», er mensen i en rekke kulturer og religioner er forbundet med stigma, skam og urenslighet. Ta for eksempel Nepal, hvor jenter og kvinner ikke får lov til å lese, lage mat, gå på skolen eller sove i sin egen seng når de menstruerer. Disse jentene vokser opp med troen om at frukt og planter råtner og dør om de berøres av en menstruerende. 

Mangel på kunnskap bidrar til at slike myter blir stående uprøvd, og til unødig psykisk stress blant jenter og kvinner. En studie utført i Nairobi sitt slumområde, viste at så mange som 75 prosent av jentene ikke visste hva som skjedde første gang de fikk mensen. Dette skaper naturligvis frykt, og mange jenter tror at de er alvorlig syke første gang de blør. 

Avbrutt skolegang

Globalt mangler 1/3 av skoler tilgang til rent vann og tilfredsstillende toaletter, og i verdens minst utviklede land er situasjonen enda verre. Når jenter mangler tilgang på et toalett eller hygieniske bind eller tamponger, velger mange derfor å avslutte sitt utdanningsløp. Hvert eneste år blir den psykiske og fysiske belastningen for stor for flere tusen unge, lovende jenter. Det blir enklere å droppe ut av skolen, enn å skulle finne provisoriske og usikre løsninger for å håndtere mensen. Tørkede maiskolber, blader og klesfiller er eksempler på hva mange bruker for å forhindre blødninger. Dette utgjør en fare for infeksjoner, og jenters seksuelle – og reproduktive helse. Mange av disse jentene vokser opp med et anstrengt forhold til mensen, på grunn av den sosiale stigma forbundet med menstruasjon, samt mangel på tjenester og fasiliteter for å hjelpe dem til å håndtere dette. 

For å løse denne problematikken må vi sikre at alle skoler kan tilby et sikkert og privat toalett til sine studenter, og tilgang på trygg og hygienisk mensbekyttelse: for vi vet at dette nytter. Det er bevist at når skoler installerer toaletter, øker jenters deltakelse med 11 prosent. Utdannede jenter vil bidra til landets BNP, gifte seg senere og få færre barn. Seksuell trakassering og overgrep vil kunne unngås, og jenter og kvinner vil oppleve økt verdighet og mindre psykisk stress. 

Vi må snakke om mensen.