Esten J. Ødegaard

Kraftigere regn enn den vanlige sesongbaserte nedbøren har de siste ukene herjet i store deler av Øst-Afrika. De enorme nedbørsmengdene har ført til ødeleggende flommer og jordskred i regionen. Som et resultat av ødelagte eiendommer, jordbruksland, infrastruktur og levebrød, opplever deler av befolkningen som allerede lever under sårbare sosioøkonomiske forhold en betydelig forverret livssituasjonen. Antall flomofre som er fordrevet øker for hver dag, og det er en utbredt frykt for at oppsamlede og stillestående vannmasser etter all nedbøren og de mange flommene kan føre til utbrudd av vannbårne sykdommer.

Effekten fra El Niño har de siste ukene ført til ødeleggelser i Øst-Afrika

Siden midten av mars da regntiden begynte har situasjonen i Kenya ført til minst 170 omkomne og 200.000 mennesker er fordrevet over hele landet. På elven Tana som er Kenyas lengste elv, har vannstanden ved Masinga- og Kiambere-demningene nådd historiske høyder. I begynnelsen av april ble en buss som krysset en bro over Tana skylt av veien. Heldigvis overlevde de 51 passasjerene ombord. På søndag førte flom på Tana til at en båt kantret, og syv personer døde, mens 13 ble meldt savnet. På mandag ble det rapportert at flommen hadde tatt 66 menneskeliv. Og denne uken ble en nasjonal motorvei blokkert og flere hovedveier i Nairobi oversvømt, i tillegg til at den nasjonale flyplassen ble oversvømt. I Kenya er nå mer enn 150.000 mennesker fordrevet, og mange bor i flyktningleirer.

I Tanzania har minst 155 mennesker omkommet i flommer og jordskred. Ifølge FN og regjeringen i Burundi, som er et av verdens fattigste land, har måneder med massiv nedbør ført til at omtrent 96.000 mennesker har blitt fordrevet. I Uganda har kraftige stormer ført til at enkelte elver har gått utover sine bredder.  Dette har krevd to omkomne og flere hundre fordrevne landsbyboere. Sist søndag i den rwandiske hovedstaden Kigali rapporterte myndighetspersonell om to omkomne da et hus kollapset på grunn av kraftig regn. I Etiopia har lokale myndigheter i hovedstaden Addis Abeba rapportert at fire personer har omkommet som følge av flom.

Den økte nedbøren i Øst-Afrika er knyttet til Indian Ocean Dipole (IOD), som er en periodisk svingning i temperaturen over Indiahavet. IOD er nå i det man beskriver som en positiv fase, der varmere vann beveger seg inn i de vestlige delene av havet, dette forsterker nedbøren i østlige Afrika. Denne effekten forsterkes ytterligere når den sammenfaller med El Niño som nå har vært tilfellet det siste året. FN-institusjonen Verdens meteorologi organisasjon sa i mars at El Niño-værmønsteret, som begynte å bygge seg opp i juni i fjor, var et av de fem sterkeste som noensinne er registrert. Allerede i mai 2023 advarte meteorologidepartementet i Kenya om at landet ville oppleve økt nedbør på grunn av El Niño fra mai til juli og fra oktober til desember, og fortsette videre i begynnelsen av 2024. Kenyanske myndigheter har nylig bedt folk om å forberede seg på at den kraftige nedbøren vil fortsette i mai.

Kritikk av Kenyanske myndigheters håndtering av flomkatastrofen

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch sa torsdag 2. mai at de kenyanske myndighetene ikke har respondert tilstrekkelig på de ekstreme værhendelsene da de angivelig ikke maktet å beskytte den marginaliserte og sårbare delen av befolkningen tilstrekkelig mot flom. HRW påpekte også at Kenyas regjering har en forpliktelse til å ivareta menneskerettigheter ved å forhindre skader fra forventede klimaendringer og ekstreme værhendelser, samt å beskytte folk når en katastrofe inntreffer. Kenya har en nasjonal enhet for katastrofeforebygging og har identifisert flom i sine planer for å bekjempe klimaendringer, inkludert den omfattende nasjonale handlingsplanen for klimaendringer 2023-2027 og dens katastrofeberedskapsplaner.

I Kenya krever loven om offentlig finansforvaltning at fylkesregjeringene setter av 2 prosent av sine årlige budsjetter til katastrofehåndtering. I mai 2023 kunngjorde regjeringen at minst 10 milliarder kenyanske shilling (omtrent NOK 875 millioner) ville bli gjort tilgjengelig som responsmidler på nasjonalt nivå. I et samarbeid mellom sentralmyndighetene og fylkesregjeringene ble det i august 2023 igangsatt koleravaksinasjon og lagring av medisinsk utstyr. Men i oktober kunngjorde president William Ruto at Kenya ikke ville komme til å oppleve de forventede effektene av El Niño.

Mellom oktober og februar førte kraftig regn til flom og jordskred som forårsaket at 1.781 mennesker mistet livet. I samme periode ble det rapportert av Kenyansk Røde Kors om en økning i vannbårne sykdommer som kolera og diaré. I utgangspunktet virker det som om at Kenya har de nødvendige kapasitetene og ressursene på plass for å kunne håndtere de negative konsekvensene fra kraftig regn som dette, noe som også Kenyas Røde Kors påpeker. Tar man dette i betraktning sammen med advarsler fra meteorologidepartementet, og erfaringene fra monsunsesongen sent i 2023, forstår man hvorfor HRW kritiserer den kenyanske regjeringen for å handle for sent. Etter nesten en måned med kraftig regn og stigende dødstall kunngjorde President Ruto først den 24. april opprettelsen av et team for å håndtere responsen på katastrofen som utspilte seg.

Evakuering av utsatte steder

På mandag trengte vannmasser seg igjennom en voll med en tilstoppet tunnel i Mai Mahiu-området, en times kjøretur vest for Nairobi, og skylte bort hus og ødela infrasturktur som veier. De menneskelige tapene var også her betydelige: 48 omkom og over 80 er meldt savnet. Under et besøk denne uken til Mai Mahiu-området fortalte president Ruto at regjeringens ønsker å hjelpe alle som er blitt berørt og flytte de som har behov for det. 

De mange søk- og redningsoperasjonene over Mai Mahiu er fortsatt pågående, og på tirsdag ba presidenten Ruto militæret om å delta i søket. Lokale innbyggere rapporteres å være frustrerte over regjeringens manglende evne til å kunne bidra til å blant annet holde tunnelen åpen før den ble fullstendig tilstoppet. Mye av redningsarbeidet og oppryddingen går for sakte på grunn av store mangler på relevant utstyr til f.eks. å grave og søke med.

På 30. april kunngjorde regjeringen at folk som bor i disse flomutsatte områdene, måtte evakuere innen 48 timer. Ellers ville de bli tvangsevakuert.  Det var uklart hvor mange mennesker som måtte flytte på seg, eller hvordan evakueringen skulle bli gjennomført med så kort varsel. HRW rapporterer også at berørte mennesker har mottatt lite eller ingen støtte fra regjeringen for å komme seg i sikkerhet. Og i etterkant har de ikke fått tilgang til essensielle tjenester som husly, helsetjeneste, rent drikkevann og matforsyning.

Denne hendelsen er en påminnelse om trusselen fra ekstreme værhendelser og viktigheten av å styrke robustheten til sårbare og utsatte samfunn, i tillegg til at myndigheter viser tilstrekkelig handlingskraft til å forhindre ødeleggelser og avverge tap av liv. FIVAS ønsker nå i mai å se en effektiv respons fra myndighetene for å beskytte befolkningen fra ekstremværet, og sikre at de som er berørt får tilgang til nødvendige tjenester.

Les mer om saken her:
https://www.hrw.org/news/2024/05/02/kenya-floods-threaten-marginalized-people