Den 12. mars 2025 inviterte Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) til arrangementet How to Get Away With Greenwashing: Film + Talk på et fullsatt Vega Scene i Oslo. Det ble en inspirerende kveld der film, naturvern og politikk smeltet sammen i en aktuell og nødvendig samtale om grønnvasking, med vann som et sentralt tema.
Grønnvasking (greenwashing) beskriver praksisen der selskaper, stater eller organisasjoner profilerer seg som miljøvennlige, samtidig som de i praksis bidrar til miljøødeleggelse, menneskerettighetsbrudd eller sosial urettferdighet.
Arrangementet var et samarbeid mellom FIVAS, Solid Ground Media og HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival, og inngikk som en del av festivalens offisielle program. Siden oppstarten i 2008 har HUMAN utviklet seg til å bli Norges største og mest anerkjente dokumentarfilmfestival, med en tydelig menneskerettighetsprofil. For FIVAS var dette en verdifull anledning til å løfte frem sammenhengen mellom grønnvasking og retten til vannressurser.
How to Get Away With Greenwashing & panelsamtale
Kvelden startet med visning av dokumentaren How to Get Away With Greenwashing, regissert av den talentfulle dokumentarfilmskaperen Samuel Pigott. Filmen tok publikum med på en undersøkende reise inn i Chiles voksende industri for private naturreservater. Disse reservatene, ofte eid av et fåtall personer, omfatter enorme landområder og forvaltningen fremstilles som bærekraftige og miljøvennlige. Filmen avdekker imidlertid hvordan slik grønnvasking kan brukes til å skjule økologisk uansvarlighet, menneskerettighetsbrudd og historiske utnyttelse.
Pigott retter et kritisk søkelys mot konsekvensene av ekstremt konsentrert landeierskap og et sviktende system for ansvarliggjøring innen privat naturvern. Disse tilsynelatende ulike temaene veves sammen gjennom utnyttelsene og lovbruddene begått av et av Chiles mest kjente private naturreservater. Dokumentaren viser hvordan slike prosjekter, under dekke av økologisk bærekraft, kan legitimere eierskap og kontroll over både land og vannressurser. Dette skjer ofte uten hensyn til lokalbefolkningens eller urfolks rett til medbestemmelse, samtidig som deres naturressurser utnyttes. Filmen setter dette i en større historisk og politisk kontekst, med røtter i den nyliberale økonomiske modellen etablert på 1980-tallet under Augusto Pinochets regime.
Etter filmvisningen fulgte en engasjerende panelsamtale med regissør Samuel Pigott, historiker og samfunnsdebattant Per Ranestad, FIVAS’ styreleder Miguel Utreras og klimaaktivist Gina Gylver. Panelet ble ledet av Stine Jespersen, som styrte samtalen gjennom både strukturelle og personlige perspektiver. Seansen ble avrundet med en rekke kritiske spørsmål og refleksjoner fra publikum, som sammen med panelet bidro til å utforske nye nyanser og utfordre etablerte forståelser av konsepter om naturvern, bærekraft, eierskap og maktforhold.
Grønnvasking, vann og menneskerettigheter
For FIVAS var dette en viktig anledning til å synliggjøre hvordan vi arbeider med vann- og ressursproblematikk i et globalt rettferdighetsperspektiv. Publikum fikk innblikk i hvordan tilgang til vann handler om mer enn tekniske løsninger og infrastruktur – det handler om makt, rettigheter og eierskap. Vann er ikke bare en livsnødvendighet, men også et politisk stridstema. Når naturverntiltak fører til utbygging av vannkraft, regulering av elver eller privatisering av vannressurser, rammer det ofte lokalsamfunn direkte og ikke sjelden uten deres samtykke eller medvirkning.
Sammenhengen mellom vann og grønnvasking kom tydelig frem både i filmen og i diskusjonen. I mange tilfeller brukes miljøvernretorikk for å legitimere prosjekter som i praksis bidrar til økt utvinning, ulikhet og urettferdighet. Som filmen illustrerer, kontrollerer private naturreservater i Chile store vannressurser, noe som gir betydelig økonomisk og politisk makt. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, men et mønster vi ser globalt, også i prosjekter der norske aktører er involvert.
Intermission – Takk og veien videre
Gjennom dette arrangementet fikk vi formidlet viktig kunnskap om grønnvasking, vann og makt – og samtidig åpnet for videre samtaler. Takk til et fantastisk publikum som viste stort engasjement og nysgjerrighet, og mange ga uttrykk for at de hadde fått ny innsikt i hvordan prosjekter som benytter grønnvasking påvirker lokalbefolkningen negativt. For FIVAS var det verdifullt å vise hvordan vi jobber for rettferdig forvaltning av vannressurser, og hvorfor dette er avgjørende i møte med klimakrisen.
Vi ønsker å takke Samuel Pigott for hans fremragende arbeid med en aktuell og viktig film, og for et utmerket godt samarbeid. Takk også til HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival for det gode samarbeidet og muligheten til å skape et arrangement som kombinerer kunst, kunnskap og kritisk refleksjon rundt viktige tema som vann og rettigheter. En stor takk går også til våre engasjerte og kunnskapsrike medpaneldeltakere Gina Gylver og Per Ranestad, som bidro til en grundig og innsiktsfull gjennomgang av både grønnvasking og Norges rolle i dette komplekse landskapet, og til Stine Jespersen for utmerket moderering.
FIVAS ønsker Samuel Pigott lykke til videre i sitt viktige arbeid med å avdekke urett og løfte frem stemmer og historier som altfor ofte forblir oversett. Vi ser frem til videre samarbeid med dere alle sammen, og til flere samtaler om grønnvasking, menneskerettigheter og vann.
The End