Kreativ strømforsyning i Kathmandu, hovestaden i Nepal. Sammen med Etiopia, Liberia, Mosambik, Tanzania, Uganda og Øst-Timor har Nepal vært satsingsland for den norske bistanden til ren energi. Foto: Ingvild Nilsen

Av Jonas Holmqvist (Fivas), Silje Ask Lundberg (Naturvernforbundet), Bård Vegar Solhjell (WWF), Anja Bakken Riise (FiVH) og Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM)

Som publisert i Bistandsaktuelt 8. mai 2018

I juli skal FNs bærekraftsmål 7 behandles i FN. Målet sier at alle mennesker skal ha tilgang til ren energi til en overkommelig pris innen 2030. 1,1 milliarder mennesker mangler i dag tilgang til strøm, og med dagens energipolitikk vil hele 674 millioner fortsatt mangle strømtilgang i 2030. 480 millioner av disse vil bo på landsbygda i land i Afrika. “Leave no one behind” lyder slagordet for arbeidet med bærekraftsmålene. Regjeringen har nå varslet en dobling i energibistanden. Skal satsingen bidra til å nå dem som trenger det mest, må økningen gå til desentraliserte løsninger og rentbrennende og effektive kokeovner.

Strømnett alene vil ikke nå alle i tide

Både Norge og andre land har i stor grad rettet sin energibistand mot utbygging av nasjonale strømnett og produksjon av ren energi til disse. Nasjonale strømnett er ment å levere energi til både industri og husholdninger, og bidra til næringsutvikling og fattigdomsbekjempelse. Men den norske energibistanden har fått hard kritikk. I Riksrevisjonens evaluering fra 2014 slås det fast at bistanden ikke er god nok på å øke tilgangen til ren energi, og at den heller ikke fungerer som verktøy for fattigdomsbekjempelse.
Utbygging av strømnett er en kostbar og ineffektiv strategi for å nå mål 7. Brorparten av de som ikke vil få strøm over nettet innen 2030 er ventet å være bosatt i grisgrendte strøk i Afrika sør for Sahara, og er vanskelige å nå med strømnettet. Strømnett er dyrt å bygge og dyrt å ta i bruk. Selv med subsidier må strømselskapene ta høy betaling for påkobling. Når strømnettet når en ny landsby kobler de mest velstående husholdningene seg på, mens inngangsprisen blir for høy for mange av de fattigere. Husholdninger som tidligere ikke har vært koblet på nettet har også et lavt strømforbruk, slik at det ikke gir mening for dem å betale den høye inngangsprisen. Det ville også bli lite inntekter for strømselskapene fra disse husholdningene, så utvidelse av nettet til de fattigste er ofte lite økonomisk bærekraftig. Ren strøm fra nettet er altså ikke et reelt alternativ for de som trenger det mest.
Desentraliserte løsninger vil enklere og billigere kunne tilby ren energi til fattige mennesker i grisgrendte strøk, for eksempel ved bruk av solenergi. Ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IAE) vil 72 prosent av de 674 millionene som anslås å være uten strømtilkobling i 2030 kunne få dekket sine strømbehov gjennom slike løsninger. Bærekraftsmål 7 poengterer at den rene energien skal tilbys til en overkommelig pris. Satser vi på desentraliserte energiløsninger, etterlater vi ingen.

Bruk energien på fattigdomsbekjempelse

Bærekraftsmål 7 er et mål med et tydelig aspekt av fattigdomsbekjempelse. Desentraliserte strømløsninger gir ikke like mye strøm som strømnettet, men å gå fra ingen strømtilgang til grunnleggende strømtilgang gir et enormt bidrag til fattigdomsreduksjon og bedre utdanning. Forskjellen fra å ikke ha strøm til å ha arbeidslys og kunne lade mobil er stor. Det gir nye muligheter og økt trygghet.
Ren energi til matlaging må opp på agendaen. For energi handler om mer enn strøm. De mest energikrevende prosessene i en husholdning er knyttet til elementære behov som kjøling og koking av mat og vann. Nesten tre milliarder mennesker lager i dag mat ved å brenne ved eller trekull over enkle kokeovner eller bål. I husholdninger som avhenger av ved for matlaging bruker kvinner i snitt 1 time og 25 minutter på å sanke brensel. Røyk fra matlaging er i tillegg en stor helsebelastning. Hvert år dør hele 2,8 millioner mennesker av å puste inn skadelig røyk fra matlaging, flest kvinner og barn.

Kokeovner som leder røyken ut av boligen og bruker brenselet effektivt kan løse helseproblemene knyttet til røyk. Slike ovner krever også mindre brensel, og legger derfor mindre press på skog og på kvinners tidsbruk. Markedet for slike kokeovner er i vekst, men det trengs økt finansiering til velfungerende forretningsmodeller og spredning i stor skala. Skal Regjeringen bidra til å nå mål 7 bør den varslede doblingen også inneholde økt bistand til rene og effektive kokeovner.

Resultater i 2030 krever handling i 2018

I kjølvannet av kritikken mot den norske energibistanden, lovte Børge Brende Stortinget en ny strategi for energibistanden. Det er bare 12 år til 2030, og det tar tid å bygge opp insentivordninger, regelverk, fabrikker og distribusjons- og salgsapparater med betalingsløsninger tilpasset fattige mennesker. Det tar også tid å utdanne og mobilisere de som skal regulere, bygge, investere, installere og promotere løsningene, og å sikre kvalitet, forbrukergarantier og returordninger for batterier. For at alle skal ha tilgang til ren energi til en overkommelig pris om 12 år, må innsatsen for å nå de som trenger det mest intensiveres i år.

Under Utviklingspolitisk spørretime, arrangert av Forum for utvikling og miljø, meddelte utviklingsministeren nylig at Regjeringen nå ønsker å trappe opp innsatsen for at de fattigste får tilgang til ren strøm og ren energi til matlaging. Dette er gledelige nyheter, og helt nødvendig. Det er allmenn kjent at desentralisert energi er en viktig del av løsningen, men finansieringen henger fortsatt igjen i gamle mønstre.

Mener regjeringen alvor med FNs bærekraftsmål og med bistandssatsningen, bør Regjeringen allerede i 2018 legge penger på bordet og presentere den lovede strategien. Strategien bør inneholde en tydelig plan for hvordan norsk energibistand skal bidra til å gi de fattigste tilgang til ren energi til en overkommelig pris, i tråd med 2030-agendaen og slagordet “Leave no one behind”.

Erna Solberg leder FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, og en norsk satsning rettet mot de 674 millionene som anslås å stå uten strøm i 2030 vil gi en viktig signaleffekt om at ingen skal etterlates. Det er flere år til verdens ledere skal diskutere bærekraftsmål 7 igjen. Regjeringen bør derfor i god tid før juli signalisere at norsk energibistand nå vil rettes mot de som anslås å stå uten strøm og ren energi til matlaging i 2030, og oppfordre andre land til å gjøre det samme.

Skal alle få tilgang til ren energi til en overkommelig pris innen 2030 må innsatsen intensiveres i år. Vi setter pris på ministerens signaler, og venter i spenning på å se de konkrete tiltakene.