Se for deg at du våkner en morgen i din egen seng og ikke kan vaske deg i ansiktet, bruke toalettet eller pusse tennene. At det ikke skjer noe når du skrur på krana eller prøver å trekke ned i do. Det er hverdagen for mange palestinere på Vestbredden. Ikke fordi det er tørke eller mangel på vann, men fordi det er undertrykkelse og okkupasjon. For vannet finnes. Under føttene til enhver palestiner finnes det vannressurser nok til å slukke tørsten til dem alle, til å vanne olivenlundene og til å pusse tennene. Vannet er bare ikke tilgjengelig for palestinerne selv.
Vannkrise for 5 millioner
Da Israel okkuperte Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem i 1967 erklærte Israel vannressursene i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza for statseiendom og overførte kontrollen til områdets militære kommando. Gjennom diskriminerende lover og avtaler har de forhindret og begrenset palestinernes tilgang på sitt eget vann. Bygging av nye brønner og infrastruktur er ulovlig for palestinerne uten godkjenning av Israel. Det samme gjelder samling av regnvann.
Resultatet er en vannkrise for de nærmere 5 millioner palestinerne som bor i de okkuperte områdene.
Vann er storpolitikk
Rapporten Vannkrig, som er ført i pennen av Fivas og delvis finansiert av Fellesutvalget for Palestina, er et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinere sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat.
Med denne rapporten ønsker vi å løfte frem og belyse konkrete eksempler på hvordan Israels vannpolitikk bidrar til folkerett- og menneskerettighetsbrudd. Rapporten har som hensikt å vise hvordan okkupasjonen står i veien for palestinernes oppfyllelse av menneskerettigheten til vann, og hvilke omfattende konsekvenser dette medfører.
I den pågående israelske okkupasjonen er vann storpolitikk. Denne rapporten gir oppdatert informasjon om den historiske – og pågående politikken som Israel har ført gjennom mer enn 70 år. En politikk som har forhindret den palestinske befolkningen adgang til sine rettmessige vannressurser, og frarøvet de muligheten til å utvikle moderne infrastruktur og et velfungerende vann-nettverk. Dette er særlig gjeldende for den palestinske befolkningen på Gazastripen. Ti år med blokade og tre kriger har gjort vannmangelen for befolkningen på Gazastripen prekær.
Strenge israelske restriksjoner
De restriksjonene som Israel pålegger palestinerne og deres tilgang til vannforsyning i de okkuperte palestinske områdene manifesterer seg på en rekke ulike måter: Gjennom kontroll over vann- og landressurser og restriksjoner på bevegelse av varer og ferdsel for mennesker. Palestinere må leve med et stadig økende antall kontrollposter og veisperringer for å for ytte seg, selv på egen jord. Samtidig gjør de militære restriksjonene okkupasjonen fører med seg det vanskelig for palestinere å få tilgang på nok vannressurser og til å utvikle og vedlikeholde vann- og sanitærinfrastruktur. Store landområder konfiskeres og vannressurser blir utilgjengelig.
Videre har et komplisert rettslig system forhindret og forsinket utviklingen av nødvendig infrastruktur i de okkuperte områdene. I mer enn fem tiår har palestinere vært avhengig av tillatelse fra det israelske militæret for få tilgang på egne vannressurser. Samtidig har Israel overutnyttet de delte og de palestinske vannkildene, tappet Jordanelven nærmest tørr og forårsaket uopprettelig skade på grunnvannskilden på Gazastripen.
Denne politikken viser hvordan Israel anser vannressursene i de okkuperte områdene som sin rettmessige eiendom, og hvordan de ser det som sin naturlige rett å utnytte disse ressursene. Israel sørger for å dekke egne behov og møte bosetterne sin etterspørsel. Samtidig brukes vannressursene som et middel til å fordrive og kontrollere palesti- nerne i de okkuperte områdene.
To generasjoner palestinerne har rukket å vokse opp under okkupasjon. Vi kan ikke tillate at flere barn vokser opp uten frihet, i frykt og uten rent vann i springen.
Okkupasjonen av Palestina må opphøre.
Les og last ned Fivas’ nyeste rapport her.