Foto: UnicornRiot.Ninja

Martine Kopstad Floeng

DNB låner ut penger til selskapet som står bak den omstridte oljerørledningen i Nord-Dakota i USA.

Siden april har protestene økt i styrke og omfang: fra USA til Brasil og Kåfjord kommune har folk tatt til gatene (og sosiale medier) for å vise sin støtte til urbefolkningen Standing Rock Sioux. Under slagordet ”Water is Life” har titusener vist sin misnøye med den planlagte Dacota Access-rørledningen som er ventet å strekke seg over fire stater, fra Nord-Dakota til Illinois. Med ambisjoner om å transportere 570,000 fat med råolje om dagen, er det ventet at rørledningen skal bety begynnelsen på slutten av USA sin importavhengighet.

Truer hellig land

Det som i dag har blitt til Nord-Amerikas største urfolksprotest, viser at urfolks rettigheter og landområder fortsatt trues av selskaper – og myndigheters egeninteresser. Under forhastede forhandlinger ble byggingen av den såkalte Dakota Access-rørledningen godkjent tidligere i år. Lokalbefolkningen og det amerikanske urfolket Sioux ble holdt utenfor forhandlingene, selv om oljeledningen er ventet å gå gjennom hellige områder og krysse Missourieleven, som er Standing Rock Sioux-folkets eneste drikkevannskilde. De frykter at lekkasjer fra oljerørene vil forurense elven og deres drikkevannskilde.

Finansiering av DNB

Ifølge organisasjonen Food and Water Watch står 17 internasjonale banker bak finansieringen av oljerørledningen. Men nesten dobbelt så mange banker bidrar indirekte, gjennom finansiering av morselskapet Energy Transfer. Blant disse bankene finner vi Norges største bank. DNB sitt finansielle bidrag skal være på omlag 340 millioner dollar. På henvendelse fra Fivas skriver DNB at
– Så langt de kan vite, har prosjektet vært gjenstand for omfattende forutgående undersøkelser og vurderinger, som blant annet har ført til en rekke endringer i rørledningens plassering i landskapet for å unngå potensiell konflikt med kulturelle minnesmerker.

Tatt i betraktning de massive protestene som har pågått de siste månedene burde DNB foretatt seg egne undersøkelser. En slik ansvarsfraskrivelse bryter med internasjonale retningslinjer for multinasjonale selskaper. Det forventes at selskaper tar ansvar for å beskytte og håndheve menneskerettighetene, og forebygge risiko for brudd. Ifølge DNB sitt eget bærekraftsbibliotek skal ikke banken medvirke til krenkelse av menneskerettigheter.

Midlertidig seier

Selv om selskaper er forpliktet gjennom føderal lov og FNs erklæring om urfolksrettigheter å konsultere og samarbeide med de berørte urfolksgruppene, har avgjørelsene om rørledningen vært preget av forhastede beslutningsprosesser og manglende konsekvensutredninger. På grunn av rørledningens inngrep i tradisjonelle landområdet har Standing Rock Sioux-stammen valgte å gå rettens vei for at deres innspill skal bli hørt. I begynnelsen av september, samme dag som kravet om en rettskjennelse for å stoppe prosjektet ble avvist av den føderale dommeren, grep Obama-administrasjonen inn. Tross kjennelsen mente Obama-adminstrasjonen at anleggesarbeidet måtte innstilles inntil reservatet har fått sine spørsmål og bekymringer besvart. Arbeidet har siden stått stille.

Hva som vil skje fremover er uvisst. Domstolens kjennelse er nå anket til høyere rettsinstans og protestene er forventet å vedvare. Miljøaktivister, prominente politikere og urfolk verden over krever full stans av utbyggingen, og at bevaring av lokalbefolkningens drikkevannskilde må gå foran selskapenes kommersielle interesser. DNB bør ikke være med å finansiere selskaper som bryter FNs urfolkserklæring. Vi forventer at banken følger internasjonal beste-praksis for selskapsansvar og vurderer risiko for menneskerettighetsbrudd hos alle sine partnere.