Kritikken av det norske selskapet retter seg mot kjøp av vannrettigheter på territorium som urbefolkningen har hevd på, mangel på informasjon om utbyggingene og fravær av deltagelse i beslutningsprosesser. SN Power hadde i liten grad tatt hensyn til den eksisterende konflikten mellom Mapuche-folket i Sør-Chile og den chilenske stat.

Etter 5 års konflikt og titalls millioner dollar brukt på utredninger har selskapet nå kastet inn håndkleet. I en byttehandel med sin chilenske partner Centinela har SN Power fått Centinelas andel i vindkraftselskapet Norvind AS, mens Centinela har fått SN Powers andel i selskapet som eier rettighetene til vannkraftprosjektene. Avgjørelsen ble godt mottatt av Mapuche-samfunnene i Chile.

Urfolk og norske selskaper

Dette er ikke første gang et norsk selskap har kommet i konflikt med urfolk i utlandet. En rapport utgitt i fjor beskrev hvordan representantene til et norsk investeringsfirma ble tatt til fange av lokalbefolkningen i Guatemala etter et mislykket forsøk på å sondere området for et planlagt vannkraftprosjekt.

Lærdommen fra både Chile og Guatemala er at norske aktørers forarbeid ikke alltid er grundig nok og at større hensyn må tas i land med sårbare grupper som urfolk. Så nylig som i mars 2011 ble norske selskapers fotavtrykk tatt opp av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i Geneve.

Etter å ha behandlet en ”periodisk rapport” lagt fram av Norge uttrykte komitéen bekymring over norske selskapers påvirkning på urfolk i utlandet. Komitéen kom med en klar anbefaling overfor den norske stat om å sette i gang juridiske eller administrative tiltak for å sikre at norske selskaper ikke har en negativ påvirkning på urfolks rettigheter.

Statlig eierskap

Denne uken begynte Næringskomiteen i Stortinget å behandle Stortingsmelding nr 13 om norsk statlig eierskap. Når det gjelder selskapenes samfunnsansvar er ordet forventninger et nøkkelord. Eierskapsmeldingen legger opp til en kombinasjon av forventninger om respekt for menneskerettigheter hos selskapene og økt kunnskap hos eierdepartementene.

I lys av bekymringsmeldingen fra FN-komitéen virker dette utilstrekkelig. Staten som eier må gå grundigere til verks og eierskapsforvaltningen bør pålegges å utarbeide en målrettet strategi med klare tidsrammer for hvordan respekt for og beskyttelse av urfolksrettigheter skal sikres. Dessuten bør ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk legges til grunn for selskapers virksomhet.