Kina erkjenner problemer med monsterdemning

FacebookTwitter

Silje Kjørberg Hernes

”Prosjektet er til stor fordel for samfunnet når man ser på flomkontroll, strømproduksjon, elvetransportering og vannforvaltning, men har også ført til noen akutte problemer med hensyn til miljø, geologiske farer og velferd blant den flyttede befolkningen”, sier skrivet som ble lagt ut på myndighetenes nettsider.

For organisasjoner som kjemper for en bærekraftig utvikling og menneskerettigheter er de negative konsekvensene av Tre Kløfter-demningen en gammel klagesang, men den nylige innrømmelsen fra kinesiske myndigheter gir anledning til å sette problemer knyttet til store vannkraftverk igjen på agendaen.

Globale utfordringer knyttet til utbygging av store demninger er nemlig fortsatt svært aktuelt – hvert år verden over blir tusenvis av mennesker tvangsflyttet og utallige elver demmet opp i utviklingens navn.

I 2008 var demningen ferdigstilt, en prosess som har tatt 14 år. Med 16 millioner tonn sement og nok jern til 63 Eiffeltårn ble den 185 meter høye demningen bygd på tvers av Kinas største elv, Yangtzeelven. Demningens formål er hovedsaklig å produsere strøm, og med en kapasitet på 18.200 megawatt er Tre Kløfter-demningen det vannkraftverket med størst kapasitet i verden, og blir sett på som et godt alternativ til landets avhengighet av kullkraft.

Vannmagasinet som ble fylt opp da demningen stod ferdig bredte seg 66 mil oppstrøms i elva, og førte til tvangsflytting av 1,3 millioner mennesker – den største tvangsflyttingen i verdenshistorien i forbindelse med et utviklingsprosjekt – og over 1.000 ulike byer og landsbyer ble lagt under vann. Kompensasjonen den tvangsflyttede befolkningen ble utlovet av myndighetene holdt ikke mål, bønder fikk tildelt jordområder som ikke var dyrkbar, og mange havnet i stor gjeld. Det som skulle være en kompensasjon for deres tidligere bosteder har vist seg å være en fattig trøst.

Minst 20.000 mennesker har blitt arbeidsledige etter utbyggingen, da mange bedrifter i området også har sett seg nødt til å flytte sin virksomhet. De store vannmassene har ført til store jordskred langs elvebreddene, og det er antatt at ytterlig flere titusen mennesker vil måtte tvangsflyttes for å redusere trykket på de løse jordmassene de nå bor på langs elven.

Demningen er bygd på et område som er jordskjevsensitivt, og seismologer har påpekt at vekten av de enorme vannmassene i seg selv vil kunne utløse jordskjelv. Demningen har også ført til mange jordskred som fyller opp vannmagasinet med tunge materialer, noe som øker faren for jordskjelv ytterligere. Det er antatt at rundt 40 millioner tonn med jordmasse havner i vannmagasinet årlig på grunn av erosjon.

Selv om en av demningens sentrale funksjoner er å kunne kontrollere flomvannet, vil de verste dommedagsprofetier gå i oppfyllelse dersom et jordskjelv fører til at demningen brister med sine 39,3 kubikkilometer vann.

Det er mye som er avhengig av at en elv flyter fritt, og dersom man manipulerer strømmen, vil elvens økosystemer havne i ubalanse. Ved utbyggingen av Tre Kløfter-demningen har dette ført til at flere fiskearter er i fare for å bli utryddet etter at demningen ble stengt. Søppel og kjemikalier fra nærliggende fabrikker har også ført til en stor algevekst i vannmagasinet. Listen er lang.

Tre Kløfter-demningen blir stående som nok et eksempel på hvordan utbygging av store demninger har uante konsekvenser for mennesker og miljø, og det viser seg ofte at når skaden først har skjedd er det ingen vei tilbake. Selv om Kina nå har tatt selvkritikk for å ha undervurdert konsekvensene av Tre Kløfter-demningen, har landet nå etablert seg som en ledende damutbygger globalt, og faren for at historien gjentar seg er derfor overhengende stor.

I de siste årene har Kina finansiert over 200 store utbygginger, hovedsakelig i Asia og Afrika. Og flere skal det bli.