La oss snakke skittent

FacebookTwitter
15111084_1429624163722005_4393377189870992086_o
Illustrasjon: Ulrikke Nordseth og Mathilde Abelson Sahlén

Som publisert i Dagsavisen Nye Meninger

Martine Kopstad Floeng 

Du slenger deg ned på det flere ganger daglig, og vier det antagelig ikke en tanke for øvrig. Et annet sted i verden får flere millioner jenter ødelagt livene sine i mangel på et. La oss snakke om hvor vi går på do.

Det finnes snart ikke grenser for hva som får sin egen dag lenger. Fårikålen, ørevarmeren og det norske eplet har fått dager viet i sin ære – og selv kanelbollen har fått en hedersdag. Enkelte dager er riktignok viktigere enn andre. Som dagen i dag; toalettdagen. – En internasjonal FN-dag som har eksistert siden 2013 for å øke kunnskapen om den globale sanitærkrisen.  For oss her i Vesten, som tisser når vi må og har tilgang til toalettskåler så blankpolerte at man kunne drukket av dem, kan det kanskje virke både overflødig og merkelig med en egen dag tilegnet den hvite porselensskåla. Men for 2,3 milliarder andre mennesker er mangelen på det helsetruende og livsfarlig. 2,3 milliarder mennesker – tre ganger så mange som Europas befolkning, mangler nemlig tilgang til det du og jeg anser som en selvfølge: et trygt og ålreit sted å gå på do.

Et relativt problem

For oss her i Vesten er toalettet gjerne en selvfølge – helt til vi ikke har tilgang til ett. Sjansen er stor for at du opptil flere ganger har trippet på trappa idet du kommer hjem i frykt for å tisse på deg før du får satt nøkkelen i låsen, løpt manisk fra kafé til kafé for å låne do idet magen vrenger seg og du får akutt diaré, eller sett deg nødt til å stoppe bilen i veikanten for å gjøre ditt fornødne i en grøft. Panisk nok, men det er ikke denne type problemer de 2,3 milliardene menneskene sliter med. De har langt større problemer. Og aller verst er det for jenter.

Indiske jenter, for eksempel. I India lever en halv milliard mennesker uten tilgang til toalett, og blant disse er rundt 300 millioner jenter og kvinner. En av de verste konsekvensene er voldtekt. Når jenter tvinges til å forlate hjemmene sine for å lete etter et sted å gå på do risikerer de å bli overfalt, og hvert år blir 30 prosent av Indias fattige kvinner utsatt for voldelige seksuelle overgrep. Bare i staten Bihar, hevder politisjefen at 400 voldtekter hvert år kunne vært unngått dersom det fantes flere doer. Mange husker kanskje episoden som fant sted i Uttar Pradesh i 2014, der to jenter på 14 og 15 år ble gjengvoldtatt og senere hengt i et tre etter å ha gått ut på åkeren fordi de ikke hadde toalett hjemme.

Det er ikke bare i India overgrep som følge av toalettmangelen er et problem. Ifølge FNs visegeneralsekretær, Jan Eliasson, indikerer rapporter fra flere land at mange voldtekter inntreffer nettopp på grunn av dette.

Ingen do, ingen utdanning

Voldtekt er dessverre ikke den eneste alvorlige følgen av mangelen på en do å gå på. For unge lovende jenter rundt om i verden, er også det å kunne ta utdannelse truet. Globalt mangler 1/3 av skoler tilgang til rent vann og tilfredsstillende toaletter, og i verdens minst utviklede land er situasjonen enda verre: Der mangler over halvparten av skolene brukbare toaletter. Som i Nigeria, der det bare finnes ett toalett per 600 studenter, eller i India hvor 63 millioner jenter som går på skole ikke kan gå på do i fred.

For oss er det nærmest umulig å se for seg å skulle gå et halvt døgn uten å gå på do, men for så altfor mange andre er det virkeligheten. Og det er egentlig ikke så rart. Tanken på å skulle tisse, bæsje, eller enda verre – skifte bind når man har mensen uten å kunne sette seg ned og lukke døra, er det lett å forstå at man heller kniper igjen hele skoledagen igjennom. Men når jenter går så lenge som opp til 13 timer uten å tisse eller skifte bind, får det naturlig nok helseskadelige konsekvenser. Det får langvarige følger for deres seksuelle – og reproduktive helse. Resultatet er ofte at jentene det gjelder får såpass store plager av å ikke ha tilgang til et brukbart toalett at de isteden skulker, eller dropper helt ut av skolen. En studie utført i Sør-Afrika viste at 99 prosent av jentene skulket når de fikk mensen, imens 23 prosent av indiske jenter slutter helt. Det å få mensen er overveldende nok i seg selv når man er ung, så hvordan skal de håndtere blødningene på en hygienisk måte, fri fra gutters og lærernes blikk, når det ikke finnes doer på skolen? Imens gutta kan tisse i en busk, har jenter ingen steder å ta veien. Når jenter tvinges til å holde seg hjemme hver gang de har mensen, vil det altså si at de mister en uke med skolegang hver måned.

I alt går 443 millioner skoledager tapt hvert år på grunn av sanitære eller vannrelaterte problemer. Av de 113 millionene barn som ikke går på skole, er 60 prosent jenter, og to tredjedeler av verdens 800 millioner analfabeter er kvinner. Derfor får ikke mangelen på toaletter bare fysiske og psykiske følger hos dem det gjelder, men også store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Prislappen på dårlige sanitærforhold er 223 milliarder dollar årlig. Eller 50 ganger OL budsjettet i Rio.

For det koster, når jenter og kvinner  må bruke omlag 97 millioner timer i året på å finne et trygt sted for seg selv, og når kvinner og menn nå være borte fra jobb på grunn av sykdommer knyttet til toalettmangel og dårlig hygiene. I India betyr det 10 milliarder amerikanske dollar i tapt produktivitet hvert år. Det tilsvarer mer enn 20 prosent av landets BNP.

La oss snakke skittent

Vi må begynne å snakke skittent. Det gjelder å løfte problematikken, og bryte ned fordommer: vi må snakke om hvor vi tømmer tarmen. Kostnaden ved å la være er altfor høy. Det er bevist at når skoler installerer toaletter, øker jenters deltakelse med 11 prosent. Utdannede jenter vil bidra til landets BNP, gifte seg senere og få færre barn. Seksuell trakassering og overgrep vil kunne unngås, og jenter og kvinner vil oppleve økt verdighet og mindre psykisk stress.

For at dette skal skje, må vi vite om at problemet finnes. At det er stort, og alvorlig for så mange, og på så mange plan. Derfor markerer vi i dag Toalettdagen. Tenk litt ekstra på det når du setter deg på do for åttende gang i dag.

 

Faktaboks:

  • Verdens toalettdag arrangeres hvert år 19. November i regi av FN
  • 2, 3 milliarder mennesker mangler tilgang til et toalett
  • Tilfredsstillende sanitærforhold er en menneskerett og et av FNs bærekraftsmål
  • Flere mennesker har tilgang til mobil enn toalett
  • Dårlige sanitærforhold er anslått å koste verden 222,9 milliarder dollar årlig (2015) (det er mer enn 50 ganger dyrere enn OL i Rio)
  • Nærmere 900 barn under 5 år dør hver dag av diarésykdommer forårsaket av skittent vann og utilstrekkelig sanitærtjenester