Stømledninger i Katmandu. Tilsynelatende satt opp uten noen helhetlig plan.

Jonas Holmqvist

I 2014 konkluderte Utenriksdepartementet med at det var på tide med en ny strategi for norsk bistand til ren energi, men vi står fortsatt uten en ny strategi for norsk støtte til ren energi. Siden 2014 er støtten over statsbudsjettet kuttet betraktelig og siste nytt fra forvaltningen er at det kommer en instruks, ikke en full strategi.

Strategien ble fremlagt som et nødvendig tiltak etter at Riksrevisjonens studie av bistand til ren energi viste en rekke utfordringer i arbeidet, og på flere områder dårlig måloppnåelse. Senere samme høst skrev departementet i statsbudsjettet for 2015 at “regjeringen vil gi energi en viktigere plass i norsk utenrikspolitikk”. Utenriksdepartementets fagproposisjon slår fast at satsingen ikke har gitt gode nok resultater, og sier en full gjennomgang er nødvendig. Når vi neste uke får et nytt statsbudsjett er det ennå ingen signaler om endret kurs som er kommet fra Utenriksdepartementet. I 2015 og 2016 ble bevilgningen til ren energi imidlertid kuttet i statsbudsjett fra 1,3 milliarder til 470 millioner i 2016.

I stedet for å endre energibistanden slik at vi kan oppnå bedre fattigdomsreduksjon med støtte til energiproduksjon og økt tilgang til elektrisitet ser det ut til at regjeringen har valgt å putte pengene i andre prosjekter. I statsbudsjettet for 2016 skriver Utenriksdepartementet at andre tiltak som støtte til private investeringer og støtte til det grønne klimafondet prioriteres opp på bekostning av norsk bistand til ren energi.

Riksrevisjonen påpekte utfordringer i ambassadenes planlegging av og håndteringa av bistanden til ren energi, den påpekte at prosjektene som er gjennomført har gitt lite målbar bedring for de fattigste, og den påpekte at virkemidler som nettutbygging og kapasitetsbygging har vært dårlig egnet for å skape bærekraftig utvikling. I mangel av en ny strategi er det lite som tyder på at arbeidet, som fortsatt har et budsjett på nær 500 millioner, legges om til mer effektive støtteformer og tar i bruk nye teknologiformer.

Utenriksminster Børge Brende er tilsynelatende ikke i stand til å få departementet til å utforme en ny strategi, og i stedet for å ta tak i faglige utfordringer ser det ut som tilnærmingen er å håpe at det løser seg av seg selv. Norad innrømte selv etter publiseringen av gjennomgangen at de nok har vært for tilbakeholdne med å satse på nye teknologier, men å håpe at Norad skal dreie arbeidet over på nye støtteformer uten en tydelig marsjordre nå som de har mindre å rutte med ville vært naivt.

Kuttene i støtten til ren energi har ført til at flere gode prosjekter har måttet avslutte. Kuttet for 2016 ble nokså voldsomt på grunn av den store omprioriteringen av midler til å håndtere flyktningekrisen. Vi mener det ikke var forsvarlig å beholde støtten til ren energi på over en milliard årlig i lys av den svake måloppnåelsen som Riksrevisjonen avdekket. Men å ikke komme med en ny strategi som peker ut nye virkemidler og metoder for å oppnå fattigdomsreduksjon og økt energiproduksjon er en vel så stor unnlatelsessynd. Vi er spente på signalene som kommer i årets statsbudsjett og ser frem til nye helhetlige retningslinjer for bistanden til ren energi, måtte de komme før heller enn senere.