Hilde S. Glåmseter
Selv om tilgang til rent vann og sanitær står høyt på den globale politiske agenda, og store fremskritt er gjort de siste årene, er fortsatt en tiendedel av verdens befolkning uten tilgang på rent vann. Bare en tredjedel har tilfredsstillende sanitære forhold. Ifølge FN lever over 40 prosent av menneskene som ikke har tilgang på rent vann i Afrika sør for Sahara.
Skittent vann fører til sykdom
Rent vann er en forutsetning for å ivareta tilfredsstillende helsevilkår, forhindre spredning av sykdommer og styrke lokal matvaresikkerhet. Det er nok vann til alle mennesker på jordkloden, men opptil 40% av alt vann må renses. Skittent og forurenset vann er en av hovedårsakene til sykdom. Problemet er størst i fattige områder. Det er estimert at en milliard mennesker er avhengige av ubehandlet overflatevann for å møte sine daglige behov. Hvert år dør om lag 2,2 millioner mennesker av diaré forårsaket av amøber, parasitter og bakterier som finnes i vannet. I tropiske strøk dør hvert fjerde barn under 5 år av diaré forårsaket av patogenholdig vann og urent vann er fortsatt den største årsaken til barnedødelighet i verden.
Vann er ofte forurenset av parasitter og ormer. Det er ikke bare et problem for drikkevannet. Mange steder i verden vannes det med spillvann, noe som gjør at man kan få i seg parasittene via rå matvarer som tomat og salat. Rensing av vann for å fjerne parasitter er derfor helt nødvendig for å hindre sykdomsspredning. Det er et problem at mange av landene hvor mangelen på rent vann er størst må importere dyre kjemikalier til vannrensing og dette begrenser mengden rent vann som kan produseres. Skånsomme, enkle og bærekraftige metoder for vannrensing er derfor svært ettertraktet.
Superplanten moringa
Rensing av vann ved hjelp av frø fra planten Moringa oleifera er nettopp en slik enkel, kostnadseffektiv og bærekraftig metode. Moringa har blitt brukt tradisjonelt i tusenvis av år i Asia og Afrika, blant annet i det gamle Egypt, til å rense vann og forhindre bakteriespredning. Selv om den vannrensende effekten til moringa har vært kjent er det først i løpet av de siste tiårene at forskere har sett nærmere på hvordan den vannrensende effekten oppstår, og hvordan en vannrensingsprosess med moringa kan perfeksjoneres og gjøres mer tilgjengelig.
Moringa oleifera, også kalt livets tre, vokser naturlig i Asia og Afrika, men dyrkes også i USA og Europa. Det finnes totalt 13 arter moringa, men det er Moringa oleifera og Moringa stenoplata (afrikansk moringa) som er mest kjent. Moringatreet er ekstremt rasktvoksende, tolerant ovenfor tørke og klimaendringer og kan vokse i næringsfattig jord. I flere afrikanske land dyrkes i dag moringa i områder utsatt for avskoging for å motvirke jorderosjon, og for å skape tilgang på blant annet mat, dyrefor og ved til lokalbefolkningen. Blader, frø, frukt og rot brukes tradisjonelt både medisinsk og som mat og næringstilskudd. Bladene er spesielt næringsrike, og en kilde til protein, vitaminene A, B og C, samt mineraler som jern og kalsium. Kommersielt finnes det nå stadig flere produkter fra moringatreet tilgjengelig, både som grønnsak, te, mattilsetninger, kosttilskudd, matolje, kosmetikkolje, dyrefor og dyregjødsel.
Enkel og bærekraftig rensing
Når det gjelder vannrensing er det frøene fra moringatreet som er interessante. Forskere har nå funnet ut at den vannrensende evnen til moringa skyldes et positivt ladet protein som finnes i frøene. Moringafrøene virker på to måter; både som en koagulant og som en antimikrobiell substans. Studier viser at frøene skaper en reduksjon av bakterier på opptil 99 prosent i ubehandlet patogenholdig vann. Når frø tilsettes turbulent vann binder positivt ladede vannløselige proteiner i moringafrøene seg med negativt ladede partikler i jord, leire, bakterier og toksiner. Patogenholdig jord og leire koagulerer og det dannes et bunnsediment som kan filtreres bort. Resultatet er helt klart og drikkbart vann. Nyere forskning viser også at moringafrø har en antimikrobiell effekt. Moringa kan derfor også brukes til å drepe parasitter og bakterier i vann uten synlig forurensing.
Vannrensing med moringafrø skjer også ved direkte eliminasjon av bakterier i klart vann. Moringa har blitt sammenlignet med alun (aluminiumsulfater brukt blant annet til kjemisk rensing av vann) når det gjelder effektiviteten til å fjerne patogenholdige sedimenter fra turbulent vann. I forhold til alun er det flere fordeler med moringa; det er naturlig, miljøvennlig, frøene kan produseres lokalt og metoden er svært enkel og krever minimal økonomisk innsats. Dyrking og produksjon av moringafrø er også sosialt bærekraftig fordi det kan skape jobbmuligheter og inntekter til lokalsamfunnet.
En forskergruppe ledet av Universitetet i Uppsala har studert den vannrensende evnen til moringa som erstatning for konvensjonelle materialer i store vannrensingsanlegg og til bruk i vannrensingsprosjekter i mindre skala. Studiene har sammenlignet proteinet som gir den vannrensende effekten fra flere arter av moringa og har også undersøkt hva som er optimal mengde frø for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. Prosjektet har tatt for seg mulighetene for å produsere drikkevann, men også sett på behandling av avfallsvann.
En utfordring ved bruk av moringafrø til rensing av vann er at vann som er renset ikke forblir trygt å drikke etter en viss tid. Dette skyldes at noe organisk materiale fra frøene vil bli værende igjen i vannet og dette utgjør en næringskilde for eventuelle bakterier som ikke er blitt tilintetgjort. Forskere ved Pennsylvania State University i USA utviklet en metode hvor man først tilsetter malte moringafrø for deretter å tilsette sand. Det aktive proteinet i moringafrøene vil da feste seg til sandkornene og når denne sanden blandes med urent vann vil bakteriene feste seg til sanden. Det rensede vannet er nå helt fritt for organisk materiale og kan lagres for senere bruk. Sanden kan i tillegg benyttes igjen etter å ha blitt renset for å fjerne organisk materiale.
Vannrensing med moringa har potensiale for å redusere forekomsten av vannbårne sykdommer drastisk i land hvor vannkvaliteten er et alvorlig problem. Et av hovedmålene for forskning på bruk av moringa til vannrensing er derfor at frø kan bli dyrket frem og høstet inn i områder hvor det er mest behov. Det ligger et stort potensiale i Moringa oleifera for å bidra til bedre livsvilkår for mennesker på landsbygda og i fattige strøk, gjennom anvendelse av planten både til vannrensing, matproduksjon og jordforbedring.