Strøm til et nytt land

FacebookTwitter

Kristin Lauvstad Tufte

Etter en over 20-årig blodig borgerkrig er nå det største landet i Afrika delt i to. Sørsudanesiske myndigheter har store ambisjoner. Blant annet er det vedtatt at hovedstaden skal flytte til et geografisk midtpunkt i Sør-Sudan, men når og hvordan det kommer til å skje er fortsatt uklart. Et annet uavklart spørsmål er hvordan landet skal få tilgang til mer strøm.

Nilen som strømleverandør

Det er stort sett bare hovedstaden Juba som har strøm, og det fra dieselgeneratorer som durer og går i beste fall flere timer om dagen. Organisasjoner og myndighetene sørger for stabil strømforsyning fra private dieselgeneratorer. Duren og dieseleksosen er kjente lyder i hovedstaden. Denne strømforsyningen er ikke nok for Juba en gang, i tillegg er den dyr og forurensende. Derfor har myndighetene begynt å lete etter alternativer, som å bruke Nilen som renner gjennom landet. Tidligere var det forslag om en kanal gjennom Sudd-området, et av verdens største våtmarksområder med et unikt økosystem. Ideen var å lede vannet ut av våtområdet gjennom Sudan til Egypt. Ikke overraskende vekket dette reaksjoner, og planen er ikke gjennomført.

Uklart strømbehov og manglende infrastruktur

Det kan være verdt å holde et øye oppe for investormulighetene i Sør-Sudan. Et nytt land har ambisjoner, og uten strøm kan de være vanskelig å nå. Sør-Sudan trenger uten tvil en mer stabil, billigere og mindre forurensende energitilgang. Likevel er det ikke uproblematisk å bygge en stor dam for å tilføre landet strøm. Landet er tilnærmet blottet for infrastruktur, og strømnettet er ikke bygd ut. Behovet er også uklart. Flesteparten av sørsudanere har ikke tilgang til strøm, og det bør undersøkes hvor mye strøm som egentlig trengs, og hva folk er villig til å betale for det.
Landet er 619,745 km stort og har en befolking på ca. 8 millioner. De bor spredt, og noen har en nomadelignende tilværelse. Jevn strømtilgang er vanskelig å gi til spredt befolkning. I tillegg er det ikke klart hvor strømmen skal gå, og om det er industri eller lokalbefolkning som skal prioriteres.

Ulike strøm-scenarioer

En rekke scenarioer er skissert, og det varierer fra å tilby 30 mw til 1000 mw. Det minste eksemplet vil være nok til å møte Jubas strømbehov nå, mens det største er mye mer enn landet kan bruke. Som andre store dammer vil det største scenarioet sannsynligvis føre med seg mange konsekvenser. En ting er hvordan de skal bygge det, og hvor finansieringen kommer fra. Et oljerikt land som Sør-Sudan har fellestrekk med andre ressursrike, afrikanske land, samtidig som det enda ikke er bestemt hvordan oljeressursene mellom Nord og Sør skal fordeles. Hvor mye inntekt Sør-Sudan kommer til å få er dermed uvisst, og landet vil trolig være avhengig av finansiering fra utenlandske investorer.

Norske aktørers rolle

I Nimule ved grensen til Uganda er det en rekke fall som kan utnyttes til vannkraft. Siden 1980-tallet har ulike aktører vist interesse om dette, inkludert Norge. På grunn av borgerkrigen har det ikke blitt noe av, men dette kan endres nå. SMEC, Fitchner og Norfund er ulike eksempler på interesserte aktører. Foreløpig er det i studiefasen, og hvordan det skal bli utviklet, eller hvem som skal få oppdraget, er uklart. Både norske myndighetene og frivillige organisasjoner har lenge vært involvert i Sør-Sudan. Det er verdt å følge med på hvordan vannkraftplanene blir lagt fram, hvordan norske aktører samarbeider med myndighetene, og ikke minst hvordan myndighetene selv fremlegger prosjektet for lokalbefolkningen.