Anne Kjersti Narmo

Sardar Sardovar-prosjektet frambrakte mange grunnleggende spørsmål om utvikling i seg selv og dets kostnader. NBA ble en av de første folkelige bevegelsene som klarte å presse Verdensbanken til å foreta en grundig gjennomgang av et av sine største prosjekter. I 1992 konkluderte Verdensbanken med at prosjektet var feilslått, og så seg tvunget til å trekke seg ut av prosjektet. I tiden etterpå har den indiske regjeringen fortsatt med å bygge ut dammer. På grunn av NBAs tjue års lange kamp har regjeringa blitt presset til å rehabilitere 10.000 familier som har mistet jorda si. Sardar Sardovar er det første prosjektet i landet hvor rehabilitering med jord (”land-based rehabilitation”) har blitt utført.

Kampen mot dammer fortsetter og har spredd seg til andre dammer som Indira Sagar, Maheshwar, Upper Veda, Omkareshwar og Goi, som truer med å legge flere liv og levebrød i ruiner. Den siste tiden har utbyggingen aksellert og det er åpenbart at styresmaktene akter å gjennomføre prosjektet, samme hvor mye det koster, og uten å rehabilitere flere familier eller utføre kostnads-effektivitetsanalyser.

Som respons har innbyggerne i Narmada-dalen startet aktiviteter som jeevanshalas (micro-hydel projects), lokalbasert ressursforvaltning og regnvannshøsting. NBA fortsetter sin kamp ved å utvikle ennå mer nytenkende strategier.