Jonas Ådnøy Holmqvist

Utbyggingen av den etiopiske Grand Renaissance Dam har ført til en tilspissing av situasjonen mellom Etiopia og Egypt. Renessansedammen bygges på den Blå Nilen, som sammen med den Hvite Nilen fra Victoriasjøen samles i elven Nilen som Egypt er helt avhengig av for sin vannforsyning.

Grand Renaissance vil være Afrikas største vannkraftverk når det er ferdig utbygd og vil doble Etiopias elektrisitetsproduksjon. Utbyggingen er kritisert av flere internasjonale organisasjoner for ikke å vurdere miljøkonsekvensene utbyggingen vil ha og for brudd på menneskerettigheter. Interessene til de som bor i området er ikke tatt hensyn til og en etiopisk journalist som har skrevet om prosjektet er blitt arrestert.

Manglende samarbeidsavtaler

Konflikten mellom Etiopia og Egypt gjenspeiler de endrede maktforholdene i regionen. Egypt har lenge hatt streng kontroll med hva som skjer på Nilen lenger oppstrøms, altså før elven når Egypts landområder, men nå er det flere av Nil-landene som har begynt å hevde sine interesser. Siden eldre avtaler om forvaltning av Nilen ikke har tatt hensyn til andre land enn Egypt og Sudan, inngikk i 2010 Etiopia, Uganda, Rwanda og Tanzania en ny avtale om samarbeid på Nilen, den såkalte Nile Treaty.

Den avtalen gir landene oppstrøms rett til å starte utbygginger uten å konsultere landene lenger nedstrøms i elva. Avtalen ble ikke akseptert av Egypt og er heller ikke signert av Sudan og Sør-Sudan. Det er et viktig internasjonalt prinsipp for forvaltning av elver som krysser landegrenser at alle landene langs elven skal konsulteres om utbygginger og at det skal etableres felles retningslinjer for godkjenning av prosjekter.

Norske prosjekter satt på hold

Et bistandsfinansiert samarbeidsforum, det såkalte Nile Basin Initiative, skal sikre at alle landene langs Nilen konsulteres før det gjøres nye utbygginger. Da renessanse-prosjektet ble offentligjort i mars 2011 var det ikke lagt frem for samarbeidsforumet. Vestlige donorer fikk heller ikke vite om prosjektet før relativt kort tid før offentliggjøringen. For Norge som har støttet Nile Basin Initiative og som har et samarbeid med etiopiske vannkraftmyndigheter er Etiopias unilateralisme svært uheldig. Norge jobbet blant annet med planlegging av to store kraftverk som nå er satt på hold fordi en av dem skulle ligge i det som nå vil bli reservoaret til Renessansedammen.

Nile Basin initiative har som formål å lede frem til en ny avtale om regulering av Nilen. Etiopia har vært en pådriver for dette arbeidet, men landet har gitt uttrykk for at de vil sette dette arbeidet på vent frem til forholdene har stabilisert seg i Egypt etter revolusjonen i januar 2011.

Mens Egypt har reagert aggressivt på Etiopias utbygging, har Sudan foreløpig ikke kommet med like eksplisitt kritikk. Det kan tyde på at Etiopia har hatt en tettere dialog med Khartoum enn med Kairo i forkant av prosjektet, og gjør nå til at Egypt også kritiserer Sudan for å støtte Etiopia.

Fordampingsfrykt

Hvor tilspisset situasjonen kan bli er vanskelig å si med de skiftende forhold i Egypt og med ustabile forhold mellom Sudan og Sør-Sudan. Hvor dypt den nyoppblomstrede bekymringen stikker er usikkert. Egypt og Sudan har begge hatt representanter i et ekspertpanel sammen med Etiopia som har vurdert konsekvenser av utbyggingen. Ekspertpanelet presenterte i slutten av mai sin rapport for de tre landenes myndigheter. Lite er offentliggjort av denne rapporten, men det som er sikkert er at vanntilførselen fra Blå Nilen vil reduseres i en periode mens reservoaret fylles.

Fordamping fra reservoaret vil også være større enn fordampingen fra den naturlige elven, noe som vil kunne redusere hvor mye vann som slippes ut i den Blå Nilen. Estimater for fordampingen på tre milliarder kubikkmeter per år gir Egypt grunn til bekymring, men dette er allikevel bare en fjerdedel av fordampingen fra Egypts Aswan-dam.

Enhver reduksjon av vannføringen i Nilen er problematisk for Egypt, men det er mange ting Egypt kan gjøre selv for å forbedre sin forvaltning av sine vannressurser. I den turbulente innenrikssituasjonen Egypt har kan ikke betydningen av en ytre fiende undervurderes. Med de sterke internasjonale interessene som fins for stabilitet i regionen må vi håpe at konflikten om vannressursene kan løses gjennom samarbeid. Men det må trolig en annen innsats til en den som til nå er lagt ned av de vestlige donorene i regionalt samarbeid; og ikke minst må det være en vilje fra landene selv til å løse konflikten.