Brasils hvite vannkraftelefant

Share

Publisert i Verdensmagasinet X i desember 2012, og på www.xmag.no

Anette Tjomsland

”Xingu-elven er vårt hjem. Hjelp oss å stoppe Belo Monte, hjelp oss å stoppe dette prosjektet som dreper oss.”

Det var den desperate beskjeden urfolksleder Sheyla Yakarepi Juruna kom med, da hun sammen med tre andre urfolksledere besøkte Norge i 2011. Folket hennes, Jurunafolket, bor i Boa Vista-området i nærheten av Belo Monte-utbyggingen. Dersom dammen bygges, må de alle tangsflyttes. Til sammen vil reservoaret til den nye mosterdammen oversvømme 500 kvadratkilometer med regnskog i Brasil. I tillegg til 13.000 urfolk, må mer enn 20.000 ande mennesker også flytte. Konfliktene rundt Brasils største vannkraftverk er enorme.

”Et prosjekt som stammer fra militærdiktaturet har her fått en avslutning som er et diktatur verdig,” skrev Claudio Angelo, en anerkjent redaktør for vitenskapsbilaget i Folha de Sao Paulo, da brasilianske myndigheter delte ut konsesjon for byggingen av Belo Monte i april 2010. Han viste til at det er vannkraftplaner fra 1980-tallets militærdiktatur, som nå hentes fram fra skuffen. Vedtaket fikk daværende miljøvernminister Marina Silva til å trekke seg fra regjeringen i protest. Hun ble raskt fulgt av lederen for miljødirektoratet i landet, Abelardo Bayma Azevedo, som trakk seg i protest mot Belo Monte i januar 2011. Først da fikk utbyggerne tillatelse til å sette i gang.

Oversvømmer eldorado

Xingu-bassenget, i delstaten Para i Amazonas, der dammen er planlagt, omfatter både savanne og regnskog, og er et eldorado for både plante- og dyreliv. Dette er hjemmet til 467 identifiserte fiskearter, hundrevis av disse står i fare for å bli utryddet om dammen bygges og vannføringen i elven deres endres. Skogenes fauna er også avhengig av elvens naturlige flomsyklus. Andre utrydningstruede arter er blant annet sataski-apen og hvitskinnet edderkoppape. Også skilpadder vil miste sine naturlige yngleområder.
I tillegg lever det altså 24 ulike urfolksgrupper her. De lever av naturen og skogen. Hva som vil skje med dem og kulturen deres når skogen oversvømmes, er det ingen som vet. 500 kvadratkilometer med regnskog vil Belo Monte-dammen oversvømme, 80 prosent av Xingu-elvens naturlige elvestrøm vil avledes, i et mer enn 100 kilometer langt strekk. Belo Monte vil bli et av verdens mest ødeleggende infrastrukturprosjekter. Og «Fredsnasjonen» Norge bidrar aktivt til å sikre prosjektets realisering. Det siste skal vi komme tilbake til.

I Norge er vi vant med å sette likhetstegn mellom vannkraft og ren energi. Det finnes helt klart negative konsekvenser av vannkraft også i Norge, men miljø- og klimakonsekvensene er mye større i land i sør, særlig i tropiske strøk. Større dammer, som Belo Monte, bidrar med betraktelige klimagassutslipp som følge av nedbryting av organisk materiale i reservoarer og spillveier. Philip Fearnside, Brasils fremste ekspert på utslipp av klimagasser fra damreservoarer, mener det er lite sannsynlig at Belo Monte dammen vil bli den eneste dammen på Xingu-elven. Den har så lav produksjonskapasitet i tørkeperioden at det vil bli behov for enda en dam, Barbaquara dammen, oppstrøms for Belo Monte.

Planleggingen av denne andre dammen er allerede i gang. Ifølge Fearnside, vil klimagassutslippene fra begge disse dammene være fire ganger høyere enn fra et kullkraftverk med tilsvarende kraftproduksjon. Etter tjue års produksjon, vil utslippsregnskapet bli noe bedre, men fortsatt vil forråtningsprosesser i dammen skape 2,5 ganger mer utslipp enn et tilsvarende kullkraftverk. På tross av dette går Brasils myndigheter inn for å få miljøsertifisert prosjektet, slik at det kan bidra til landets overordnede mål om 38 prosent reduksjon av klimagasser innen 2020.

Mer enn 20.000 må flytte

Mange snakker om konsekvensene Belo Monte vil ha for de som bor der reservoaret skal bygges. Færre er klar over at dammen også har andre konsekvenser. Store elveløp vil bli avledet fra sitt naturlige løp, og i elvens Volta-grande område (Big Bend), vil elveløpet bli fullstendig tørrlagt i lange perioder. Dette vil strupe produksjon av landbruksprodukter og fiske i denne regionen. Samtidig vil menneskene som bor her miste transportmulighetene de har hatt på elven.

Det er et åpent spørsmål hva befolkningen skal leve av hvis både elven og skogen blir borte. Heller ikke drikkevannet får de ha i fred. Vannkvaliteten vil forverres betraktelig. Små stillestående vannkilder fører til økt myggbestand, og dermed større fare for malaria og andre vannbårne sykdommer.

Tvangsflytting er heller ikke problemfritt. Erfaringer fra tilsvarende megadammer fra andre land, viser at det er svært vanskelig for de som blir flyttet å finne seg til rette med jobber og liv på et nytt sted. Faren for at folk får et kvalitativt dårligere liv er svært høy. De blir gjerne flyttet til steder hvor de ikke kan fortsette det livet de kjenner og mestrer. Tildeling av nye landområder er ofte av dårligere kvalitet, eller de får igjen mindre i areal enn det de måtte forlate. Mennesker som er vant med å leve av fiske flyttes til steder uten elv. Resultatet er fattigdom og sult. Endestasjonen er mange ganger tilflytting til byene, hvor dårlig betalte jobber eller tigging er eneste utvei.

Norge er involvert

Det var ikke tilfeldig at urfolkslederen Sheyla Yakarepi Juruna brakte kampen mot Belo Monte helt til Norge. For Norge er dypt involvert i kraftverket.

Kraften fra Belo Monte er først og fremst tiltenkt de mange nye smelteverkene som nå bygges i Amazonas. En av de største aktørene i dette markedet er selskapet Vale, som også er den største private aktøren i konsortiet som bygger ut Belo Monte. Men Vale har også et tett samarbeide med Norsk Hydro. Hydro sto for Norges største utenlandsoppkjøp noensinne, da de i 2012 kjøpte Vales bauksittgruver og smelteverk i Amazonas. Som en del av kjøpsavtalen overtok Vale 22 prosent av aksjene i Hydro. Selskapet er dermed den nest største eieren i Hydro, etter den norske stat. I begynnelsen av 2012 vant Vale en lite smigrende pris, nemlig Public Eye Award, prisen for verdens verste selskap. Selskapets deltakelse i Belo Monte- utbyggingen bidro sterkt til seieren.

Men dette er ikke alt. Også Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har investert 3,5 milliarder Vale, og er dypt involvert i Belo Monte. I 2011 investerte fondet til sammen mer enn 7,7 milliarder kroner i selskaper som er involvert i utbyggingen. Foruten Vale gjelder dette selskapene Andritz, Iberdrola og Alstom.

Andritz leverer turbiner og generatorer, Iberdrola er delaktige i drift, bygging og vedlikehold, og Alstom leverer turbiner. Sistnevnte står i dag på etikkrådets observasjonsliste. Etikkrådet tilrådet først at Alstom skulle utestenges fra oljefondets portefølje, noe Finansdepartementet var i mot. Isteden ble selskapet i desember 2011 satt på observasjonslisten i fire år, på grunn av «risiko for grov korrupsjon i selskapets virksomhet». Det er fint at Etikkrådet følger med på Alstoms korrupsjonsvirksomhet, men de kan med fordel også vie oppmerksomhet til selskapets involvering i flere store ødeleggende damprosjekter verden over.

I rettferdighetens navn bør det fremheves at Norge også bidrar med opp mot seks milliarder kroner til viktig bevaring av regnskog, gjennom støtten til Amazonasfondet. Det er bra, men det er problematisk at Amazonasfondet forvaltes av Utviklingsbanken BNDES, som også finansierer Belo Monte og en rekke av de største prosjektene som truer regnskogen i Amazonas. Det er heller ingen tvil om at støtten til Amazonasfondet, sett i forhold til Norske interesser i Belo Monte, representerer ett av Norges mange Jansuansikt.

Industrien truer skogen

Brasiliansk miljølovgivning har lenge vært god, og landet har pekt seg ut som verdensledende innen skogbevaring. I 2009 var avskogningstallene de laveste siden målingene på slutten av 80-tallet, og den ulovlige avskogningen falt med utrolige 57 prosent mellom 2004 og 2011. Dette er nå i ferd med å endre seg, og Belo Monte er en del av årsaken.

De siste årene har President Dilma Rouseff endret grensene til en rekke naturvernområder, for å få plass til mer vannkraftutbygging. Kritikerne hevder at avgjørelsene er grunnlovsstridige, og at slike vedtak bare kan behandles i kongressen. Samtidig har sterke godseierinteresser i Kongressen, og deres allierte i eksportjordbruk, industri og finans, klart å lobbe igjennom en ny skoglov, som setter skogen under enda større press. Den nye loven gir både straffefrihet for tidligere synder, og muligheter for å åpne nye områder for jordbruk. Det brasilianske forskningsinstituttet IPEA beregner at avskogningen kan komme til å øke med 470.000 kvadratkilometer, et område større enn hele Sveriges areal.

Loven gir dessuten amnesti for all ulovlig hogst som er utført før 2008, det betyr at miljøforbrytere som var ute med øksa før 2008, slipper både straff og påbudet om gjenplanting. I praksis betyr den nye loven at 290.000 kvadratkilometer med ulovlig avskogede områder ikke vil bli gjenplantet. Store infrastrukturprosjekt som Belo Monte føyer seg inn i denne trenden, der sterke industriinteresser presser på.

På tross av at avskogingen totalt sett går ned i Amazonas, har den de siste to årene økt rundt vei- og vannkraftprosjekter.

Full krig i rettssalen

Konflikter knyttet til Belo Monte har gått som en sprettball i rettsystemet i lang tid. Flere ganger har utbyggingen blitt stanset av juridiske vedtak, for så å bli startet igjen etter overprøvinger.

Dommer i urbefolkningens favør overkjøres effektivt av regjeringen. Blant annet har myndighetene tatt i bruk en sovende paragraf fra diktaturtiden, som sier at tidligere domsavgjørelser kan settes til side dersom det er snakk om trusler mot nasjonal sikkerhet. Det siste overkjøringseksempelet er fra august i år, hvor en føderal domstol stanset all byggeaktivitet med umiddelbar virkning, fordi konsultasjonen av urfolk ikke er gjennomført i tråd med den brasilianske grunnloven og den internasjonale urfolkskonvensjonen ILO 169. Rettsvesenet konkluderte med at kongressen ikke har fulgt lovene og at de utsendte lisensene er ulovlige og undergraver menneskerettigheter og miljø. Knapt to uker senere ble dommen overprøvd av presidenten i Brasils høyesterett, Carlos Ayeres Britto. Han bestemte på rekordtid at dommen skulle oppheves, fram til en samlet høyesterett kan behandle saken. Det er uvisst når det vil skje. Enn så lenge fortsetter utbyggingen. Belo Monte er myndighetenes hvite elefant. Denne elefanten er en del av det mye større programmet for akselerert økonomisk vekst (PAC), som igjen en del det enda større «integrasjon av infrastruktur i Sør-Amerika». Tolv land går sammen for å investere i jernbane, vannkraft, telekommunikasjon og olje- og gassrørledninger. Brasil sitter i førersetet her.

Er det verdt det?

Om man ser på de samlede negative konsekvensene av Belo Monte-dammen, bør spørsmålet være hvorfor myndighetene likevel setter så mye prestisje i å få gjennomført prosjektet? De hevder at utbyggingen er helt nødvendig for å møte Brasils stadig økende energibehov. Fra sentralt hold snakkes det pent om urfolks rettigheter og miljø, men når det virkelig gjelder er det kapitalinteressene som vinner.

Dammen vil få installert en produksjonskapasitet på 11.233 megawatt, men i gjennomsnitt vil den bare generere 4500 MW. Noen få måneder i året vil dammen kunne produsere maksimalt, men fire til seks måneder i året er vannstanden i Xingu så lav at kraftverket bare vil generere 1000 MW.

Når det gjelder byggekostnadene sa regjeringen først at dammen kom til å koste 8 milliarder, men analytikere mener at kostnadene kommer til å overstige 17 milliarder. Når prosjektets kompleksitet tas i betraktning, i tillegg til kostnadene med å bygge ut strømnettet, er trolig også estimatet alt for lavt. Som tidligere nevnt vil den lave produksjonskapasiteten mest sannsynlig åpne for flere dammer på Xingu. Foreløpig finnes det konkrete planer for mer enn 40 nye dammer i brasiliansk Amazonas de kommende ti årene.

Belo Monte vil sannsynligvis få en astronomisk budsjettsprekk. Sett opp mot dammens lave produksjonsevne er det vanskelig å forstå at myndighetene fortsatt setter sin lit til dette prosjektet. I følge WWF, vil Brasil være mye bedre tjent med å prioritere alternative energikilder. I 2007 publiserte organisasjonen en rapport som hevder at Brasil kan kutte energibehovet med 40 prosent gjennom investeringer i energieffektive tiltak. En slik strømsparing tilsvarer 14 Belo Monte-kraftverk. Et slikt scenario vil også kunne generere åtte millioner nye jobber, dersom landet samtidig investerer i biomasse, vind, sol og småskala vannkraftverk.

Brasil vokser og trenger energi. Men Belo Monte er en dårlig måte å løse utfordringen på. Utbyggingen og strømmen vil bli veldig dyr, miljø- og klimakonsekvensene er enorme, og lokalbefolkningen ignoreres. Brasil bør legge til side den bakstreverske militærdiktaturstilen i denne saken og heller prioritere fremtidens fornybar energi. Norge bør benytte Belo Monte som en mulighet til å vise at stortingsmeldingen om ”samstemt politikk for utvikling » er noe mer enn et godt stykke skrivebordsarbeid.