Ingeborg Nymoen

Windhoek, med rundt 200 000 innbyggere, har en raskt økende befolkning som legger et stort press på byens infrastruktur og serviceytelser, inkludert vannreserver og nettverk for omfordeling av vann. Noen beregninger tyder på en årlig økning i antall innbyggere i hovedstaden på hele fem prosent. Trenden i befolkningsvekst, sentralisering og økt tilflytting inn til byen vil sannsynligvis fortsette, selv om enkelte hevder at HIV/AIDS-epidemien vil kunne forsinke denne utviklingen noe.

Etterspørselen etter vann øker i dag med 3 prosent hvert år og antas å overstige tilgangen innen 2020, dersom det ikke blir satt i verk tiltak. For å kunne møte den stigende etterspørselen på rent drikkevann, har City of Windhoek tatt i bruk teknologi for gjenvinning av avløpsvann fra husholdninger. Goreangab gjenvinningsanlegg er internasjonalt kjent for å være det første i sitt slag i verden som omgjør avløpsvann til drikkevann. I Windhoek har dette vist seg å være en pålitelig og levedyktig løsning, og i dag utgjør resirkulert vann hele 25-30 prosent av byens totale vannkonsum. Namibia er således ett av få land i verden som renser og resirkulerer vann på denne måten og i dette omfang.

Namibias vannforsyning

Vannforsyning i Namibia er ingen lett oppgave. Dette skyldes først og fremst en generell vannmangel på grunn av lite nedbør og høy fordampingsrate. Regnfall er sporadisk med meget høy grad av variasjon mellom år og sesong. Rundt åtti prosent av Namibias areal består av ørken, tørt eller halvtørt land. I hovedstaden Windhoek faller det 370 mm regnvann i året i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig årlig fordampingsrate er på hele 3400 mm. På landsbasis siger kun 1 prosent av regnvannet ned til grunnvannet.

Hovedkildene til vann i Namibia er grunnvannsreserver, elver med vannføring gjennom hele året og dammer. En annen faktor som vanskeliggjør vannforsyning i landet er det faktum at de fleste byer og bebyggelser, Windhoek inkludert, er konsentrert i områder som ligger langt unna disse vannkildene. Dette gjør det nødvendig å ta i bruk alternative løsninger.

Resirkulering av vann siden 1960-årene

Resirkulering av vann er en prosess der avløpsvannet blir omgjort til vann som holder drikkevannsstandarder gjennom flere kjemiske og fysiske rensingsprosesser. Avløpsvann fra husholdninger i Windhoek behandles ved to gjenvinningsanlegg; Gammams Water Care Works og Goreangab Water Reclamation Plant.

Gammams Water Care Works ble etablert i 1960 for å behandle avløpsvann fra husholdninger og industri. Selv om det i starten var en utfordring å oppnå allmenn aksept av systemet på grunn av potensiell helserisiko, viste det seg snart at gjenvinning var en god og sikker måte å øke byens vanntilgang på. Anlegget ble opprinnelig bygd som et renseanlegg, men produserer nå i tillegg semi-renset vann til irrigering av idrettsanlegg, parker og kirkegårder. I tillegg går noe av vannet til videre behandling ved Goreangab Water Reclamation Plant.

Goreangab Water Reclamation Plant ble bygd av City of Windhoek i 1968. Anleggets opprinnelige funksjon var å gjenvinne avløpsvann direkte fra husholdninger. I løpet av de siste 30 årene har renseprosessen blitt forbedret. Etter Namibias frigjøring i 1990 vokste Windhoek seg større, og økt press på vannreservene i og rundt byen gjorde det nødvendig å utvide kapasiteten på anlegget og oppgradere teknologisk utstyr for å imøtekomme de nyeste helsekrav. I 2002 ble anlegget helt fornyet og har nå det nyeste innen renseteknologi, membraner og ozonbehandlingssystemer. Utbyggingen ble i hovedsak finansiert av det tyske KfW (Kreditanstalt für Wideraufbau) og hadde en totalkostnad på 110 millioner namibiske dollar (108,3 mill NOK). Resultater fra pilottesting samt en omfattende gjennomgang av internasjonal praksis på området ble brukt til å designe det utvidede og oppgraderte renseanlegget. Kapasiteten på anlegget ble tredoblet fra en produksjon på 4800 til 21000 kubikkmeter per dag, og i dag er anlegget i stand til å dekke 35 prosent av det totale vannforbruket i Windhoek. Vannet distribueres til hele byen bortsett fra industriområdet i nord på grunn av bryggerier og annen produksjon som finner sted der.

Flere rensingsprosesser

Anlegget på Goreangab renser ikke bare semi-renset vann fra Gammams Water Care Works, men også vann fra Goreangab Dam, som på grunn av forurensing ofte er av enda lavere kvalitet. Ved hjelp av ti ulike og separate rensingsprosesser produseres 21 millioner liter drikkbart vann per dag. Det rensede vannet blandes så med friskt vann fra kilder som grunnvannsbrønner og Goreangab- og Von Bach-dammene, før det distribueres til byens boligområder. Selv om blandingsforholdet endrer seg i forhold til etterspørsel og tilgang på ferskvann, overstiger ikke andelen resirkulert vann 35 prosent, som ifølge byens standarder er den maksimale tillatte andelen.

Kontroversielt og kostbart

Resirkulert drikkevann må tilfredstille godkjente standarder for kontroller og følge offisielle retningslinjer for drikkevannskvalitet. Vannet som produseres på Goreangab er i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) standarder for drikkevann samt retningslinjer gitt av sørafrikanske Rand Water og ”Water Quality Guidelines for Namibia”. Resirkulering av vann er kontroversielt blant annet i forhold til helse, og det er fremdeles en vei å gå når det gjelder å kartlegge effekter av hormoner og ulike biprodukter fra medisiner og medikamenter.

Visse faktorer må være tilstede for at rensing og gjenbruk av vann skal lønne seg. Kostnader ved å opprette og drive et gjenvinningsanlegg må veies opp mot antall mennesker som bor i området og mot hvilke andre alternative vannkilder som finnes. I Windhoek er gjenvinning av vann et billigere alternativ enn å transportere vann fra fjerntliggende kilder som Kavangoelva.

Resirkulering – et alternativ blant flere

For å møte den økende etterspørselen etter drikkevann vil Namibiske myndigheter, i tillegg til å fortsatt satse på resirkulering av avfallsvann, i nær framtid også vurdere andre alternativer og sette i verk andre tiltak. Mulige tiltak vil være å legge til rette for sparing og bedre utnyttelse av vannet, investere i reparasjon og vedlikehold av vannrør og infrastruktur for å forhindre lekkasje ut av systemet og sette i verk holdningsskapende kampanjer for å øke folks bevissthet rundt forbruk og konservering av den verdifulle ressursen. På sikt vil myndighetenes tiltak for å lette presset på tilflytting inntil byene også kunne bidra.

Når man tenker bærekraftig forvaltning og bevaring av vannressurser er det viktig å ikke bare tenke kvantitet men også kvalitet. Vann av ulik kvalitet kan ha ulike nytteområder. I mange områder av verden blir drikkevann ikke bare brukt til menneskelig konsum, men også til andre formål, som irrigering. For optimal utnyttelse bør heller semi-renset vann brukes til å vanne avlinger, parker, grøntarealer og så videre. Dette praktiseres og fungerer godt i Windhoek. Resirkulering av vann er en god måte å spare verdifullt drikkevann på, og Windhoeks tilfelle viser at dette kan være et solid og reelt alternativ, og ikke bare for teknologisk avanserte land.