Cecilie Hirsch og Mai Simonsen

Konferansen har som mål å fungere som hovedarenaen for utveksling av ideer og erfaringer knyttet til vann, miljø og fattigdomsbekjempelse mellom forskningsmiljøer, næringsliv, politiske aktører og organisasjoner. Det er tydelig at stadig flere aktører ser viktigheten av å delta på World Water Week. Dette gjenspeiles i FNs, Verdensbankens, utviklingsbankenes, politiske lederes og større nettverksorganisasjoners deltakelse. Dette være seg organisasjoner som World Business Council for Sustainable Development, World Economic Forum, Global Water Partnership og World Water Council, organisasjoner som nyter stor makt og innflytelse, og var godt representert både i paneler og blant talerne.

Årets konferanse satte fokus på klimaendringer og påvirkning på vannressursene, med undertemaer som tilpasning til klimaendringer, reform i vannsektoren, finansiering og integrert vannressursforvaltning.Konferansen var i stor grad preget av en markedsorientering og næringslivets interesser i vannsektoren. Brukerne ble referert til som ”konsumenter” og ”klienter”; vannverkene skal være ”kommersielt levedyktige” og det må legges til rette for investeringer og deltakelse fra privat sektor gjennom et godt institusjonelt og juridisk rammeverk. Det ble uttalt at “we need a mindshift that it need not be wrong for profits to be made” og at “the problem with the poor is not that they lack money, but that their money is busy. They just need to get into the habit of saving”. Et reelt fattigdoms- og rettighetsfokus var i stor grad fraværende på konferansen.

Bærekraftige løsninger?

Store deler av konferansen var viet tilkonseptet om Integrert vannressursforvaltning (IWRM). Global Water Partnership definerte konseptet i 2000 som “en prosess som promoterer en koordinert utvikling og forvaltningsprosess av vann, jord og relaterte ressurser for økonomisk og sosial velferdsøkning på en rettferdig måte, uten å kompromittere bærekraftigheten i det gitte økosystemet”. Konseptet er kritisert for å romme for mye, som resulterer i en uklar vektlegging av de mange ulike komponentene. Samtidig vises stadig viktigheten av en koordinering av prosesser og berørte parter. Seminarene behandlet ulike verktøy som kan brukes innenfor IWRM-prosesser, som blant annet Payment for Environmental Services (PES) og Payments for Watershed Services (PWS). Disse ble referert til av flere deltakere som effektive verktøy, mens de mottok kritikk fra flere hold for å representere en ”myk” privatisering.

En av seminarrekkene tok opp reform i vannsektoren. Gjennomgående i presentasjonene var fokuset på å få det juridiske og institusjonelle rammeverket på plass. Med dette på plass vil det ifølge mange av talerne ikke være relevant å snakke om private eller offentlige aktører. Privat sektors deltakelse ble i mange tilfeller presentert som løsningene, men til tider virket det som dette var målet fremfor strategien. Ulike presentasjoner konkluderte med at privat sektors deltakelse i vannsektoren vil kunne bidra til å nå Tusenårsmålene dersom bare vanntariffene tilpasses brukernes betalingsevne, det etableres institusjonelle og juridiske rammeverk og sivilsamfunnet deltar aktivt. De mange problemene man har sett ved privatisering var dårlig representert, og potensialet i offentlig sektor nedtonet.

Konseptet deltakelse ble brukt i mange sammenhenger uten noen nærmere konkretisering, og det var vanskelig å få grep om hvorvidt det er snakk om deltakelse i styring, drift, konstruksjon, i tillegg til form, grad og nivå.

Markedstankegangen ble igjen understreket gjennom presentasjon av Kevin Wall, fra CSIR i Sør Afrika, hvor han viste hvordan han ser vannlevering i Sør-Afrika og andre steder som en mulighet for lokale entreprenører til å drive ”franchising”. Han hevdet at franchising i vann gir mange muligheter, og viste et bilde av en McDonalds avdeling i en ørken for å illustrere dette.

Aksjon

Nestlé var ironisk nok konferansens hovedsponsor. Utdeling av flaskevann i løpet av konferansen stod i grell kontrast til konferansens tema om bærekraftighet. Dette spesielt i en by som kan skilte med å ha et av verdens beste vannverk som tilbyr et av verdens tryggeste drikkevann. Onsdag morgen gjennomførte flere organisasjoner fra hele verden aksjonen ”Water for Life, Not for Profit. Water is a human right”, rettet mot Nestlé og konferansens manglende diversitet blant deltakere. Aksjonen satte fokus på konsekvensene flaskevannindustrien har for miljøet, med forurensing og plastikkavfall. Videre selskapenes bruk av vannkilder på bekostning av lokale samfunn og stigende priser på vannet.

Nettverket Reclaiming Public Water stod bak aksjonen, med representanter fra ISKA, Council of Canadians, Attac Sverige, FIVAS og flere fagforeninger. Det ble også satt fokus på manglende mulighet for fagforeninger, sivilt samfunn og offentlige operatører i Sør til å delta. Høye deltakeravgifter og reisekostnader hindrer deres deltakelse. Nettverket mener dette delegitimerer konferansen som en åpen arena for debatt og diskusjon.

Alternativt seminar

På torsdagen ble det arrangert et alternativt seminar med åpen deltakelse. Arrangørene var Attac Sverige og representanter fra Reclaiming Public Water-nettverket. Under forumet ble det diskutert inntrykk fra konferansen, offentlig-offentlig samarbeid, privatisering og muligheter for handling i nettverket. Den planlagte delprivatiseringen av Stockholm Vatten ble brakt frem som eksempel på at heller ikke vi her i Nord kan være trygge.

Anil Naidoo fra Council of Canadians var bekymret etter det han hadde opplevd på konferansen: ”Når dette tilsynelatende er et sted hvor avtaler inngås og kontakter knyttes, så er det skremmende med en så lav deltakelse av andre berørte parter”. Han hevdet videre at rettighetsperspektivet var fraværende under konferansen: ”Et rettighetsperspektiv vil innebære støtte og styrking av offentlig sektor hvor man jobber med de lokale og de ansatte for å sikre åpenhet og effektivitet.”

Luis Padron, fra en fagforening i Buenos Aires, fortalte om det offentlig-offentlige samarbeidet mellom Peru og Argentina. ”Det er mye kunnskap å hente hos offentlige operatører. Vi har påbegynt et samarbeid nå og gjort en behovsanalyse, men trenger støtte til det videre arbeidet. Vi har erfaring fra samarbeid tidligere, med blant annet Spania. Dette har vist seg å være svært fruktbart for begge parter”.

Tommy Kane, doktorgradstipendiat fra Strathclyde universitetet i Skottland var sterkt kritisk til kommersialisering av vannsektoren. Han viste til konsekvenser som uttak av aksjeutbytte fremfor investering i systemene, avskjedigelser og mindre fokus på miljø og vedlikehold. ”Overskudd må reinvesteres eller føre til nedsatte priser for brukerne, ikke tas ut som profitt.” For utviklingsland mente han midlene måtte komme gjennom progressive skattesystemer og graderte prissystemer, parallelt med investeringer i offentlig sektor.

Hvor er folket?

På et av seminarene viste en av deltakerne sin frustrasjon “Where are the people? Where are the people who don’t speak English? When are you going to incorporate us? How many poor people have been invited, how many women? Closed meetings, special dinners, where is the participation you are talking about?”

Fordi mange viktige saker diskuteres og kontakter knyttes i fora som Stockholm Water Week, er det viktig å sette fokus på diversitet blant deltakerne. Det må jobbes for å inkludere flere representanter fra offentlig sektor og sivilt samfunn, spesielt kvinner. Dette er en av de store utfordringene frem mot neste års konferanse.

World Water Week

World Water Week arrangeres hvert år i Stockholm, og årets konferanse var den syttende i rekken. Hovedarrangøren bak konferansen er det internasjonale vanninstituttet i Stockholm (SIWI), med over 130 samarbeidspartnere.

Årets konferanse het ”Striving for sustainability in a changing world”, og hadde fokus på klimaendringenes påvirkning på vannressursene.

Konferansen har tradisjonelt vært en møteplass for aktører fra forskning og teknologi, men har de siste årene blitt en betydningsfull politisk arena med tilstedeværelse fra flere FN instanser, utviklingsbankene og politiske ledere.

Flere representanter fra nettverket ”Reclaiming Public Water” var tilstede på konferansen, deriblant FIVAS. Nettverket kritiserer konferansen for manglende fokus på offentlig sektor og representasjon fra Sør.