Jørgen Eiken Magdahl

Rapporten konkluderer at privatiseringsstrategien feiler med å gi fattige en bedre tjeneste, og i mange tilfeller blir den i tilegg forverret. Erfaringene fra privatiseringsprosjekter som er gjennomført i Afrika, Asia og Latin-Amerika er klare. Resultatet er ofte høye priser – uten at fattige med liten betalingsevne blir tilkoblet vannettet. Privatisering har vært fremmet som hovedløsning for å få innvesteringer til utbedringer av fattiges vanntilgang. Men tallene viser at flernasjonale selskaper generelt har bidratt med lite private innvesteringer i utviklingsland. Kort sagt synes ikke selskapene at fattige er lønnsomme nok.

I tillegg er prosjektene kjennetegnet av ulike demokratiske problemer der medbestemmelse fra sivilbefolkningen er så god som fraværende. Vanlig praksis hos donorland og institusjoner har nemlig vært å bruke betingelser om privatisering hvis utviklingsland ønsker lån og gjeldslette. Et annet problem er at lange kontrakter som varer opptil 30 år blir inngått uten konsultasjon med lokalbefolkning og brukere.

Både sentrale utviklingsbanker og donorland fortsetter å fremme privatisering av vann og sanitære tjenester, selv med utilfredsstillende resultater. Verdensbanken innehar fortsatt rollen som den sterkeste pådriveren av en slik strategi. Denne praksisen står i kontrast til retorikken som Banken modererte fra 2003. Med andre ord: den sier en ting, men gjøre i realiteten noe annet. Norge er også medskyldige. Soria Moria-erklæringen tar til orde for en mer skeptisk holdning til privatisering, men likevel går norsk utviklingsstøtte fortsatt til programmer og institusjoner som aktivt jobber for privatisering i vannsektoren.

I forbindelse med lanseringen ble det arrangert seminar i lokalene til ForUM. Det var foredrag fra innbudte gjester. Maude Barlow representerte organisasjonen Council of Canadians, er medforfatter av boka ”Blue Gold” og ukronet dronning i arbeidet mot vannprivatisering. Hun la vekt på betydningen av vann som rettighet og at styring av tjenesten må være uten mulighet for profitt. Oliver Hoedeman fra nederlandske Corporate Europe Observatory fokuserte på konstruktive offentlige løsninger som et alternativ til privatisering. Andrew Preston fra FIVAS snakket om innholdet i rapporten på vegne av ForUM. Til slutt var Hans-Olav Ibrekk, som er rådgiver for miljø i NORAD, med i debatten. Panelet var enige om at vannprivatisering er oversolgt som løsning – jamføres dårlige resultater.

FIVAS arrangerte også en kveldssesjon på Parkteateret i Oslo i samarbeid med Oslo Dokumentarkino. Her ble det først vist film, etterfulgt av et panel som fikk mange og gode spørsmål fra et ivrig publikum. FIVAS noterer også at besøket av gjester i forbindelse med lanseringen ga en fruktbar dialog om samarbeidet på flere viktige områder innen vann – bl.a. felles press for å trekke privatiseringsstøtte der Norge er et av flere land som bidrar.