Ren energi gir kjempeavkastning for Norfund

Vindmøllene ved Lake Turkana. Foto: Norfund

Jonas Ådnøy Holmqvist

Norfund lanserte mandag sin årsrapport for 2017 og kan vise frem solide tall: 14 % avkastning, eller Internal Return on Investment som det heter på fagspråket. Norfund-direktøren Kjell Roland intervjues i den anledning i Dagens Næringsliv og får reklamere for sine resultater, men også sin «kapitalmarkesdag» som de arrangerer for å få med flere investorer.

Ren Energi

I 2017 solgte Norfund en stor del av vannkraftporteføljen til Statkraft som en del av en omstrukturering. Til gjengjeld fikk Norfund fullt eierskap over vannkraftselskapet SN Power. Mye av overskuddet i 2017 må tilskrives dette salget. Norfund oppgir selv at avkastningen på ren energi i 2017 var på hele 19%, noe som gjør denne sektoren til selve grunnlaget for den eksepsjonelle avkastningen i fjor. Finansinstitusjoner hadde en avkastning på rett under 6 % i 2017, og er den nest beste bransjen. Det må antas at salget til Statkraft står for en svært stor del av avkastningen på 19 % innen ren energi. I sin virksomhetsrapport for 2017 lister Norfund opp tre selskaper de har gått ut av innen såkalt «ren energi», hvorav salget av SKIHI til Statkraft er en av dem, de to andre gikk i underskudd.

Samlet er avkastningen i ren energi mer beskjeden, Norfund oppgir den til 7 % over selskapets historie. Det relativt lave antallet salg gir stor variasjon mellom årene. Snittet for avkastning fra finansinstitusjoner er jevnere og ligger på 7,3 % for Norfunds historie fra 1997 til 2017.

Nye penger

Norfund ønsker nå å få med seg flere private investorer. Særlig til investeringer i private equity-fond kan det virke som. Samtidig sier Norfund-direktøren at de ikke ser noen grunn til at avkastningen skal avta. Om han tenker at 2018 vil gi en like fantastisk avkastning som 2017 på 14 %, eller om han henviser til den mer stabile avkastningen i finansinstitusjoner er uklart for leseren. Det kan fremstå som han lokker med 14 % avkastning.

Finansbransjen er også den sivilsamfunnet i Norge har vært mest kritisk til Norfunds investeringer i. Både på grunn av manglende åpenhet, og ikke minst på grunn av de politiske båndene den økonomiske eliten som mange steder styrer disse institusjonene har. Investeringer i banker og finansinstitusjoner er også området hvor det er vanskeligst å peke på at Norfund har et spesielt fortrinn eller at de norske bistands-investeringene utgjør en forskjell.

Unøyaktig rapportering

Årsrapporten som kom på mandag er en solid publikasjon. Norfund gir mye informasjon om blant annet utviklingseffekter. Et tema det norske sivilsamfunnet, så vel som Stortinget, har vært opptatt av. Det er imidlertid fortsatt mer å begjære. Et spørsmål medlemmer av Stortingets utenrikskomité tidligere har stilt, er hvor mange arbeidsplassene i selskapene Norfund investerer i som har oppstått på grunn av selve investeringen. Å måle effekten av bidraget, fremfor å telle alle arbeidsplassene, er en måte å få mer nøyaktig rapportering av utviklingseffekt. Norfund rapporterer et imponerende antall arbeidsplasser i selskapene de er investert i, men hvor mange som skapes på grunn av Norfund sine investeringer gjør de ikke noe forsøk på å beregne. Mellom 80-90 % av jobbene Norfund rapporterer kommer fra SMB-fond og finansielle institusjoner. Det gjør at årsakssammenhengen fra utlån og investering av norske bistandspenger til utviklingseffekt blir svært svak.

En tydeligere strategi som viser hvordan investeringene bidrar til utvikling, eller det som i bistandbransjen ofte kalles en «Theory of Change» har vært etterspurt i en årrekke. Årets virksomhetsrapport (Report on Operations) tar noen steg i å sette de ulike sektorinvesteringene inn i kontekst, men har fortsatt et stykke å gå. Å bygge videre fra den sjablongmessige forståelsen av utvikling som bedriftsøkonomisk overskudd er absolutt innen rekkevidde.

Lytt til Fivas’ høringsinnspill om statsbudsjettet 2018 om fornybar energi og Norfund.