Innspill Meld. St. 35 (2014-2015) Sammen om jobben, næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet

Vi vil gjerne få takke for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomitéens behandling av Meld. St. 35 (2014-2015) Sammen om jobben, næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet. Meldingen legges fram til behandling av Stortinget etter en høst med mye diskusjon om bruk av bistandsmidler og prosenter. Vi er derfor glad for å benytte anledningen til å diskutere innhold i bistanden og hva som er gode og riktige prioriteringer for norsk utviklingspolitikk på næringslivsområdet.

Innspillet løfter kun fram noen få temaer vi samlet som organisasjoner mener er særskilt viktige og som vi på det sterkeste oppfordrer komiteen om å diskutere grundig. De undertegnede organisasjonene har også egne innspill.

1. Sikre bærekraftig næringsutvikling
Det er ikke slik at fremme av næringslivet nødvendigvis skaper utvikling og er fattigdomsreduserende. Snarere ser vi en rekke eksempler på at private investeringer og næringsliv har hatt negativ innvirkning på utviklingslands utvikling, fordeling av ressurser og fattigdomsreduksjon. Vi er derfor positive til at meldingen gir en helhetlig inngang til næringsutvikling i utviklingsarbeidet, og omtaler flere viktige prinsipper for at denne formen for utviklingsarbeid skal ha effekt, slik som addisjonalitet, ivaretakelse av menneskerettigheter og utviklingseffekt.

Vi vil peke spesielt på viktigheten av at næringsutvikling utføres med bærekraft og ansvarlighet, og at dette må være en forutsetning for samarbeid mellom norske myndigheter og næringslivet. Vi mener at norske myndigheter må kreve høye standarder for norsk næringsliv når det gjelder respekt for menneskerettigheter, begrenset karbonavtrykk og hensyn til miljøet, herunder etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Vi foreslår derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om å:
– Kreve en grundig aktsomhetsvurdering av selskapene, basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter av det aktuelle prosjektet når selskap søker om støtte for å etablere seg i utviklingsland. Denne skal legges til grunn for tildeling og inngå i grunnlaget for årlig resultatrapportering. Det vil få konsekvenser for selskapene dersom målene ikke nås.
– Utvide kravene til rapportering for selskapene som mottar regjeringens ulike støtteordninger. Rapporteringen må inkludere bred, ikke-finansiell rapportering, inkl. hvordan selskapenes virksomhet bygger opp under mål på menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Rapportene skal utformes slik at resultatene er sammenlignbare og kan vise utvikling over tid innad i selskapet, og mellom ulike selskap. Videre skal land-for-land rapporteringen integreres.

2. Skatt, kapitalflukt og finansiell åpenhet
Det er positivt at meldingen trekker fram skatt, kapitalflukt og korrupsjon. Skal land dra nytte av næringslivets investeringer utover de arbeidsplassene de bidrar til å skape, er det helt avgjørende at næringslivet skattlegges. På den måten vil de selv kunne finansiere utdanning, helse og infrastrukturutbygging. Økt skatteinngang vil også redusere bistandsavhengighet. Dessverre er det slik i dag at mange utviklingsland tilbyr internasjonale selskaper skatteinsentiver, som for eksempel
subsidier eller midlertidig skattefritak. Dette har ført til et “kappløp mot bunnen”, der fattige land konkurrerer med hverandre i å tilby laveste skatter. Mange selskaper benytter seg i tillegg av komplekse selskapsstrukturer og skatteparadis. Dette tapper utviklingsland for kapital og undergraver demokratiske prosesser og politiske systemer. Utover allerede eksisterende, og rimelig beskjedne tiltak, er meldingen lite konkret på hvordan Norge skal bidra til å støtte skattesystemer i utviklingsland. Samtidig sier meldingen lite om hvilke tiltak regjeringen vil gjennomføre for å fremme finansiell åpenhet og sikre at næringslivet, herunder norske selskap, ikke bidrar til skatteunndragelser eller korrupsjon.

Vi foreslår derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om å:
– Sikre at den varslede utvidede land for land rapporteringen og innføringen av et norsk eierskapsregister er offentlig tilgjengelig for alle, både i Norge og utlandet. Ordningene bør etableres med hjemmel i egen lov for å sikre ivaretakelse av offentligheten innsyn, tilgang og bruk av data.
– Sette krav til at norske selskap som eies eller støttes av norske myndigheter ikke kan inngå kontrakter med selskaper hvor de ikke kjenner de reelle eierne.
– Løfter det bilaterale arbeidet med skatt for utvikling for å bistå flere utviklingsland i å få på plass bedre og progressive skattesystemer. Dette må komme i tillegg til den allerede varslede økonomiske støtten til det multilaterale initiativet “Addis Tax Initiative”.

3. Jobbskaping for utvikling
Mikro-, små og mellomstore bedrifter spiller viktige roller i økonomier og for mennesker over hele verden. De bidrar til klart flest nye arbeidsplasser for de fattige. Til tross for dette blir disse selskapenes behov ofte ikke prioritert av myndighetene i deres forsøk på å tiltrekke seg investeringer og skape arbeidsplasser. Norge bør derfor målrette tiltak mot mikro-, små- og mellomstore bedrifter i fattige land, og blant annet øke støtten til oppstartsbedrifter og entreprenører i utviklingsland, herunder støtte til opprettelse av lokale inkubasjonsentre og fond som kan sikre risikokapital og kapasitetsbygging for småskala virksomheter.

Vi er glade for at meldingen omtaler eksplisitt at hensikten med denne formen for bistand ikke er å sikre markedsadgang for norsk næringsliv, men å bidra til mobilisering av aktivitet i lokalt næringsliv og bidra til inkluderende og bærekraftig vekst. For å nå dette målet er det avgjørende å utvikle og innføre mekanismer som sikrer at norske investeringer og selskap som mottar støtte (ODA/ikke-ODA) ikke bidrar til å fortrenge eller utkonkurrere lokale selskap og investorer. Bistandsstøttede investeringer må bidra til å støtte utviklingen av lokalt næringsliv, og prinsippet om at all norsk bistand skal være ubunden må ligge fast.

Stortingsmeldingen må videre sees i sammenheng med stortingsmeldingen “Utdanning for utvikling”, og arbeidet som gjøres med yrkesfaglig utdanning for å sikre kvalifisert arbeidskraft og sysselsetting av de store ungdomskullene i utviklingsland. Videre er det lovende at regjeringen understreker at den vil ivareta kvinners rettigheter og målet om likestilling som integrerte deler av arbeidet med næringsutvikling, samtidig som den vil støtte målrettet innsats for å redusere strukturelle hindringer for kvinners deltakelse i arbeidslivet. Men dessverre svarer ikke meldingen på hvordan den vil nå disse uttrykte ambisjonene.

Vi foreslår derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om å:
– Prioritere støtte til mikro-, små- og mellomstore bedrifter i utviklingsland, og samtidig sikre at norske investeringer og støtte, herunder Norfund, ikke fortrenger eller utkonkurrerer lokale selskap og investorer.
– Konsentrere norsk innsats om yrkesutdanning som er markedsrelevant, men som først og fremst er knyttet til landenes egne nasjonale planer for utdanning og jobbskaping. Innsatsen bør ha fokus på å nå kvinner, ungdom og funksjonshemmede.
– Utvikle en strategi for å fremme kvinners deltakelse og menneskerettigheter i næringsutviklingen.

4. Norfund
I perioden 2007 til 2013 mottok Norfund 53 % av all norsk bistand til næringsutvikling. Gitt størrelsen får Norfund relativt lite oppmerksomhet i stortingsmeldingen men trekkes frem som et av våre viktigste virkemidler for å bidra til å bekjempe fattigdom. Evalueringen av Norfund publisert i januar i år viser imidlertid at innsatsen ikke tydelig kan vise til utviklingseffekt: – Kun 1/3 av investeringene ville ikke blitt gjort uten Norfunds involvering. Den katalytiske effekten av Norfunds investeringer er derfor ganske lav. Evalueringen anbefaler at Norfund systematisk kartlegger den katalytiske effekten av sine investeringer slik at de kan jobbe for å øke denne i sine investeringer. – Mellom 80 og 90 % av jobbene Norfund angir å ha bidratt til kommer fra SMB-fond og finansielle institusjoner. Dette er en av faktorene som gjør at sannsynliggjøringen av at det er Norfunds investering som har bidratt til utviklingseffektene de selv rapporterer er svak. Evalueringsrapporten anbefaler at det jobbes sterkere med å vise hvordan Norfunds bidrar til utvikling.

Norfunds åpne mandat gir en mulighet for effektiv tilpasning og utvalget av fornybar energi, jordbruk og finans er basert på en strategisk avveining. En økning i økonomisk aktivitet er imidlertid ingen garanti for fattigdomsreduksjon eller bærekraftig utvikling. For at økonomisk aktivitet i disse sektorene skal føre til fattigdomsreduserende vekst er den omkringliggende politikken helt avgjørende. Det tilsier at Norfund må ha en tydelig analyse av samfunnene de investerer i.
At virksomheter ivaretar miljøet og at de har skikkelige forhold for sine ansatte er andre viktige forutsetninger for at land og mennesker skal kunne arbeide seg ut av fattigdom. For at ansatte i virksomhetene Norfund investerer i skal ha reelt økt inntektsnivå bør Norfund etterstrebe levelønn. Minstelønnssatser i utviklingsland med høy inflasjon er ofte foreldede og ubrukelige som indikasjon på anstendig lønn. Norfunds bruk av skatteparadiser er et annet hinder for bærekraftig vekst, da slik bruk svekker utviklingslandenes skatteinngang og muliggjør kapitalflukt.

Vi foreslår derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om å:
– Sikre en systematisk rapportering av utviklingseffekt av Norfunds investeringer. Rapporteringen bør være egnet til å styrke Norfunds katalytiske effekt, og til å vurdere den strategiske innretningen av investeringene.
– Sikre at Norfund iverksetter en plan for nedtrapping av sin bruk av skatteparadis.

Care
Den norske burmakomité
Fellesrådet for Afrika
Fivas – Foreningen for internasjonale vannstudier
Fokus
Kirkens Nødhjelp
Norsk Folkehjelp
Plan International
Redd Barna
SAIH
Tax Justice Network Norway