En viktig drittfilm

Hvordan har det seg at toalettet spiller hovedrollen i årets store Bollywood-suksess?

Martine Kopstad Floeng, som publisert i Dagsavisen Nye Meninger.

Den mest sette filmen i India i år handler om et toalett.

Det høres kanskje merkelig ut at en do gjør så stor suksess på lerretet, men i India er det annerledes. Der utgjør toaletter et stort problem. Eller rettere sagt mangelen på dem.

Bare i India lever mer enn en halv milliard mennesker uten tilgang på et toalett. Det betyr at om alle indere uten toalett skulle ha stilt seg i kø, hadde køen strukket seg lengre enn til månen. Disse menneskene er derfor tvunget til å gjøre sitt fornødne ute i det fri. Bak husvegger og i åkrene, langs togskinner og elver. Overalt sitter det menn på huk for å tømme tarmen.

De 300 millioner kvinnene ser vi derimot ikke i samme positur. De holder seg i timevis i vente på at mørket skal falle, før de går på leting etter et sted hvor de kan gå på do i fred.

Det er derfor ingen tilfeldighet at åpningsscenen i årets Bollywood-suksess, Toilet – Ek Prem Katha, er en gruppe kvinner som forlater landsbyen sin rett før soloppgang for å finne et sted å gjøre fra seg før det blir lyst.

Kvinnene går sammen, for å beskytte hverandre.

For det er ikke trygt for kvinner å tisse i India. Hvert 22. minutt blir en indisk kvinne voldtatt, og mange av disse voldtektene skjer nettopp når kvinnene leter etter et sted å gå på do.

Fraværet av toaletter byr på et drøss av problemer. Når en halv milliard mennesker utretter sine behov utendørs, ja, når bæsjen bokstavelig talt flyter fritt, sier det seg selv at det skaper grobunn for en hygienisk katastrofe.

Men verst er det altså for kvinnene. Toalett-tørket har derfor blitt en kvinnekamp i India. Det er kvinner som rammes hardest når det ikke finnes et skikkelig toalett i hjemmet, på skolen eller på jobben. Det påvirker fremtiden, utdanningsløpet og jobbmulighetene deres.

For når kun fire av ti offentlige skoler i India kan tilby en trygg og ren jentedo, og felles doer hvor risikoen for overfall er stor er den eneste muligheten, unngår mange jenter å drikke vann i frykt for å måtte tisse. De kan gå opptil 13 timer uten å tisse – noe som naturligvis kan få helseskadelige konsekvenser og langvarige følger for deres seksuelle- og reproduktive helse. Har de mensen kvier de seg for å skifte bind – noen i så stor grad at de holder seg hjemme den uka i måneden. Og flere ender rett og slett med å slutte helt på skolen.

De samme utfordringene oppstår i andre sammenhenger, når for eksempel ikke arbeidsplassen eller svigerfamilien din kan tilby et trygt sted å gå på do.

I India pågår det nå en kampanje for å oppfordre familier til å installere toaletter ved å koble problematikken opp mot noe av det viktigste inderne vet om: nemlig bryllup og ekteskap. «No loo, No I do», står det malt med tykke bokstaver på husvegger og oppslagstavler. «Ingen do, ikke noe giftemål». Stadig flere fedre står opp og sier at de ikke vil gifte bort døtrene sine til et hjem uten toalett.

Jenter og kvinner venter. De venter i lange køer, på at solen skal gå ned, og de venter på å bli hørt. På at samfunnet skal forstå, og at de skal få oppfylt den menneskeretten det er å ha et ordentlig og trygt toalett å gå på.

Det finnes med andre ord over 300 millioner grunner til at vi i dag markerer verdens toalettdag. – En internasjonal FN-dag som har eksistert siden 2013 for å øke kunnskapen om den globale sanitærkrisen.

For å kunne løse problemet, må vi først og fremst vite om at det eksisterer. Nå vet i alle fall du.

**

  • Verdens toalettdag markeres hvert år 19. november i regi av FN
  • 2, 3 milliarder mennesker mangler tilgang til et toalett
  • Tilfredsstillende sanitærforhold er en menneskerett og et av FNs bærekraftsmål
  • Flere mennesker har tilgang til mobil enn toalett
  • Dårlige sanitærforhold er anslått å koste verden 222,9 milliarder dollar årlig (2015) (det er mer enn 50 ganger dyrere enn OL i Rio)
  • Nærmere 900 barn under 5 år dør hver dag av diarésykdommer forårsaket av skittent vann og utilstrekkelig sanitærtjenester