Åpenhet og aktivt eierskap i Oljefondet

FacebookTwitter

960_Jonas om Oljefondet

Jonas Holmqvist

4. mai var det åpen høring i Stortingets finanskomite. Her er Fivas’ innspill til komiteens behandling av stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland.

FIVAS mener at rapportering av eierskapsdialog på selskapsnivå må styrkes. Vi er svært glade for at vannforvaltning er et av de strategiske fokusområdene for NBIMs eierskapsutøvelse. Vi ser allikevel at selskaper i SPUs portefølje over tid har alvorlige brudd på NBIMs eierskapsforventninger til vannforvaltning. Vi mener derfor en synliggjøring av hvordan NBIMs eierskapsforventninger tas opp i eierskapsdialog med selskaper i porteføljen er nødvendig.

Strategirådet anbefalte at NBIM skal rapportere om dialog med enkeltselskaper. Slik rapportering ble vedtatt i Stortingsmelding 19 (2013-2014) og er gjentatt i Melding til Stortinget 21 (2014-2015). Likevel er ikke informasjon om hvilke selskaper NBIM har dialog med og hvilke tema som tas opp tilgjengelig. Vi ser positivt på at NBIM har solgt seg ut av selskaper med bakgrunn i forventninger på disse feltene. Det er likevel fortsatt store selskaper i SPUs portefølje som over tid har begått alvorlige brudd på forventningene innenfor disse fokusområdene.

Det kanadiske gruveselskapet Goldcorp har vært adressert flere ganger tidligere. Allerede ved oppstarten i 2005 av Marlin-gruven i Guatemala advarte lokalbefolkning om at vannbruken ikke ville være bærekraftig. I ettertid har det også vist seg at gruven har stor risiko for utslipp av vann forurenset med tungmetaller og cyanid. Det er funnet arsenikk i grunnvannet rundt gruven og antallet sykdomstilfeller blant lokalbefolkningen er unormalt høyt. SPUs eierskap i selskapet har flere ganger vært adressert av stortingspolitikere og at de problematiske forholdene tas opp i eierskapsdialogen med selskapet har vært forutsatt. I 2015 står vi nær gruvas nedleggelse, men lite ser ut til å være endret i selskapets vannforvaltning.

I en kommende rapport fra FIVAS har vi gått gjennom hvordan Coca-Cola systematisk overforbruker grunnvann i India med og uten lokale miljømyndigheters velsignelse. SPU har over 10 milliarder investert i Coca-Cola. Kritikken mot Cola for oppførselen i Kerala tidlig på 2000-tallet er offentlig kjent også i Norge. I 2004 beordret delstatsmyndighetene fabrikken stoppet på grunn av ulovlig uttak av vann ut over tillate mengder. Coca-Cola har motsatt seg kjennelsen og har så langt nektet å betale erstatninger. Coca-Cola ba i 2008 det indiske forskningsinstituttet TERI om en rapport om vannbruken knyttet til et annet av selskapets anlegg i Rajastan. Rapporten konkluderte med at området var overutnyttet og at fabrikken burde flyttes. Videre drift ville forverre forholdene. Coca-Cola så bort fra anbefalingen. Coca-Cola har i over ti år møtt sterk kritikk for sine anlegg i India og selskapet ser ikke ut til å ha endret tilnærming nevneverdig. Samtidig figurer Coca-Cola på topplisten i NBIMs rapportering om forventninger til vannforvaltning.

Eierskapsdialog med enkeltselskaper må rapporteres. Rapporteringen må identifisere hvilke fokusområder som er adressert. Rapportering til Representantskapet bør også ta opp hvordan NBIM vurderer sannsynligheten for bedring på de aktuelle fokusområdene, og om det er en økning eller reduksjon i risiko for brudd på forventningene i selskapet. Vi fremmer derfor følgende forslag til merknad:

  • Stortinget ber om at møter mellom NBIM og enkeltselskaper som følge av oppfølging av NBIMs forventningsdokumenter rapporteres og protokollføres i Norges Banks representantskap med tema for samtale.

Se video av innlegget her.