Power to the people – om makt, rettigheter og interesser i vannkraftsektoren

Fivasenglish, Vannkraft

Cecilie Hirsch

Guatemala blir sett på som et land med stort potensiale for vannkraftutbygging og med mulighet for å forsyne hele Mellom-Amerika med strøm. Det finnes per i dag planer for utbygginger i de fleste regionene i landet. Samtidig har satsingen ført til en bølge av protester over hele landet, frontet av urfolksorganisasjoner, lokale fagforeninger og komiteer samt miljøorganisasjoner. Satsingen har vist seg å ta lite hensyn til befolkningen i landet, en rettferdig deling av goder fra prosjektene, sårbare økosystemer og elvesystemer.

Med svake miljøkonsekvensanalyser utført av uerfarne konsulenter, manglende høringsprosesser og konsultasjon, er det selskapene som styrer arenaen i nær allianse med mektige interesser innen gruve- og maquilaindustrien (tekstil). Staten har skygget unna og etterlater lokalsamfunn i et juridisk vakuum, og private aktørers inntreden blir oppmuntret uten et rammeverk som sikrer utvikling, rettigheter og miljøbevaring. Tilbake sitter lokalsamfunn og kommuner uten tilgang til strøm og inntekter fra prosjektene, med liten eller ingen mulighet til å påvirke prosessene.

Rapporten “Power to the People” er utgitt på både engelsk og spansk. I forkant av ferdigstilling av rapporten ble flere aktører fra sivilsamfunnet i Guatemala invitert til Norge for et seminar som huset over 100 deltakere. Delegasjonen fra Guatemala bestod av representanter fra både urfolksbevegelsen, bondebevegelsen og miljøbevegelsen.

Det er tydelig at spørsmålet om vannkraftutbygging har skapt nye allianser i Guatemala, mellom by og land, urfolk og mestiser, og fra ulike religiøse bevegelser. Vannkraftutbyggingen, sammen med gruveindustrien og andre infrastrukturprosjekter, har skapt et stort press på rurale områder, og spesielt områder der det bor urfolk. Alliansen har ført til organisering av lokale høringer og avstemminger, med et rungende nei til utbyggingene så lenge lokalsamfunn blir ekskludert og deres rettigheter ikke blir respektert.

FIVAS har fått mange tilbakemeldinger fra ulike hold i Guatemala, og det er tydelig at rapporten har blitt lest av mange. Det har blitt avholdt store folkemøter i flere regionale områder i Guatemala slik som Zacapa, Huehuetenango, Quiche og San Marcos, der rapporten har blitt lagt frem og diskutert. Rapporten ble også lansert i hovedstaden Guatemala City i juni 2010 der sivilsamfunn, stat og selskaper var til stede. FIVAS har fått tilbakemelding på at flere av selskapene som står bak utbyggingene har lest rapporten, noe som er positivt i seg selv.

Guatemala ble valgt som en casestudie siden landet har et stort potensiale for utbygging, i tillegg til å ha en stor andel urfolk og også var et land der norske aktører snuste på muligheter for investeringer. Det norske selskapet REIAS som er beskrevet i rapporten har i ettertid trukket seg ut av Tres Rios prosjektet, men det er fortsatt uvisst hvor det norske selskapet ser etter nye prosjekter. SN Power AfriCa ser foreløpig på Panama, Nicaragua og Costa Rica. Denne rapporten viser hva som kan gå galt, og ikke minst hva som må tas hensyn til ved utvikling av vannkraftsektoren i fattige land, og land med sårbare grupper slik som urfolk.

FIVAS har i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Latin-Amerikagruppene (LAG) skrevet et brev til Utenriksdepartementet angående norsk energibistand og norske investeringer i energiprosjekter. FIVAS, Norsk Folkehjelp og LAG mener ren energi er viktig i et utviklings- og miljøperspektiv, men at tiltak bør planlegges ut i fra at utvikling, fattigdomsreduksjon og miljø henger sammen. For å oppnå dette er det viktig å innta en rettighetsbasert tilnærming til temaet. Utbygginger og prosjekter der urfolksområder og urfolksrettigheter berøres bør tas særlig hensyn til med klare retningslinjer for norske aktører og energibistand.

Norsk energibistand og norske aktører som opererer i utviklingsland bør satse på tiltak som er både klimagassreduserende og fattigdomsreduserende, der rettigheter står i fokus. Vi kan ikke snakke om ”ren” og ”fornybar” energi uavhengig av kontekst, dette avhenger av den lokale, miljømessige, sosiale, politiske og økonomiske konteksten. Det må legges til rette for mulighet for forhandlinger mellom sivilsamfunnet, stat og selskaper der lokalsamfunns og sosiale organisasjoners stemme blir hørt, og de har mulighet til å påvirke og delta i beslutningsprosesser.

Den miljømessige konteksten innebærer både hensyn til vernede områder, biologisk mangfold og også lokalsamfunn som er avhengig av disse økosystemene. De strategiske naturressursene i et land tilhører folket og bruken av dem skal komme folket til gode. Dette har vært sentrale prinsipper i norsk politikk og forvaltning i over hundre år. Disse prinsippene må også reflekteres i norsk opptreden i utlandet, og det må settes betingelser ovenfor norske selskaper og de land hvor en vurderer å foreta slike investeringer.

FIVAS, Norsk Folkehjelp og LAG mener derfor dette må til:

  • Ikke bare ”ren energi”, men ”ren og rettferdig energi”
  • Reell fordeling av godene fra vannkraftprosjekter
  • Gode analyse av kontekst tilpasset den respektive lokale økologiske kontekst, med hensyn til biodiversitet, sårbare økosystemer og lokalsamfunns bruk av naturresurser
  • Støtte til langsiktige og helhetlige planer og analyser av akkumulerte konsekvenser av alle planlagte prosjekter.
  • Utøvelse av aktivt eierskap i norske vannkraftselskaper.
  • Krav om kjennskap til lokal kontekst, urfolksrettigheter og åpenhet rundt samarbeid.
  • Konsultasjonsprosesser som starter fra det øyeblikk et prosjekt er påtenkt, med klare retningslinjer for å sikre reell deltakelse for lokalsamfunn og spesielt urfolkssamfunn.
  • Kompetansedeling i et langtidsperspektiv for å bygge opp solide og rettferdige sektorer med gode høringsprosesser, hjemfallsrett der vann sikres som et fellesgode.

Til slutt mener vi det er essensielt med en kompetanseheving og mulighet for informasjonsinnhenting og informasjonsspredning for aktører i sivilt samfunn slik at de kan følge med på ren energi prosjekter i egne land. FIVAS, Norsk Folkehjelp og LAG har også bedt om en redegjørelse for hvordan urfolksrettigheter blir ivaretatt av norsk energibistand per i dag.

Les rapporten Power to the People