Mauritz Mylde

I 1992 gikk kinesiske myndigheter på tvers av verdensopinionen og vedtok byggingen av demningen Three Gorges på Kinas lengste elv Yangtze. Demningen vil ha innvirkning på nærmere to millioner kinesere og har til hensikt å kontrollere flom i nedre deler av elven, lette skipstrafikk til området, generere mye tiltrengt elektrisitet og redusere forurensingen fra kullkraftverk. Innen år 2010 skal 50 TWH med vannkraft bygges ut. Med verdens mest forurensede byer og tidvis elektrisk ”blackout” i enkelte byer kan et kraftverk som Three Gorges synes å være en god løsning. Kraftproduksjonen er tross alt estimert til å erstatte brenning av 40 millioner tonn kull årlig. Kinesiske myndigheter mener derfor demningen er kritisk for nasjonens fremtid og håper den vil ta hånd om flere alvorlige problemer i en eneste stor håndvending.

Gigantiske dimensjoner

Three Gorges blir verdens største dam og vannkraftprosjekt når det fullføres i 2009. Kraftverket er beregnet å produsere 84,7 Gigawatt, hvorav 26 turbiner på 720 MW hver. Norske GE Hydro har vært involvert med levering av tre gigantiske turbinhjul til prøvedrift.
Vannhøyden i reservoaret vil være 185 meter over dagens nivå og selve reservoaret vil strekke seg 660 km bakover i Yangtze bassenget. En kan tenke seg hvilke areal dette vil beslaglegge. Når demningen nærmer seg ferdigstillelse vil offisielt 1,2 millioner mennesker ha blitt tvangsflyttet, men uoffisielt anses dette tallet som nærmere 1,9 millioner. Av oversvømt infrastruktur blir 13 store- og 1500 mindre byer jevnet med jorden, i tillegg til 13 000 fabrikker, et stort antall gravplasser, arkeologiske funn og søppeldynger.

Den mest synlige konsekvensen på Yangtze elven fra store demninger lik Three Gorges er en total forandring av elvens karakteristikk. Elven løper ikke lenger fritt og endringen av vannhastigheten vil spesielt forandre sedimentavsettingen nedstrøms for demningen. Forurensing og milliarder av tonn avløpsvann fra husholdning og industri transporteres og fortynnes vanligvis av elven før det når havet. Nå vil det i større grad akkumuleres bak demningen. Langsiktig akkumulasjon av sedimenter kan også fylle opp reservoaret i en så vesentlig grad at det gir lavere kraftproduksjon enn først antatt. Demningens funksjon som flomkontroll kan også bli svekket.

Geologien i området blir forandret som følge av demningen og reservoaret. Avskoging og endring av naturlig belastning vil gi økt rasfare og gjøre store arealer utilgjengelige. Store demninger representerer en så stor vekt på jordskorpa at den vil synke litt inn samtidig som vannmagasinet øker vanntrykket i bergsprekkene. Dette alene forårsaket utløsning av rundt 100 uskadelige mikro jordskjelv bare i forbindelse med fylling av reservoaret til 135 meter. Demningen er også påvist å ligge i en relativt aktiv seismisk region med kjente forkastningslinjer i nærheten og under reservoaret. Større jordskjelv av styrke 6 til 6.5 er forventet når reservoaret fylles til 175 meter i 2009. Selv om ekspertene ikke frykter for demningens sikkerhet ved skjelv, er de urolige over konsekvensene for byene i skråningene rundt reservoaret.

Tidlige tegn på miljøproblemer

Demninger med reservoarer av Three Gorges størrelse er aldri tidligere blitt bygget, og omfanget av miljøkonsekvensene er vanskelig å forutse. Tegn tyder imidlertid på at den sesongmessige reguleringen av vannhøyden i reservoaret kan by på årlige problemer. Mellom høyeste og laveste vannhøyde er reguleringshøyden på hele 30 meter. I hele reservoarets 660 km lengde vil det årlig oversvømmes og blottlegges mer enn 300 km2 areal langs reservoarets bredde. Til sommeren 2009 når kraftverket nærmes fullførelse er vannhøyden på 145 meter, senere i oktober fylles reservoaret til 175 meter for full elektrisitetsproduksjon gjennom vinteren. I mai det etterfølgende året, vil igjen vannhøyden senkes med 30 meter til forberedelse for regnsesongens flommer. Sammen med faren for flommer blottlegges nå de tidligere oversvømmede arealene av forråtnet vegetasjon og forurensing etter syv måneder under vann.

Det var forurenset gjørme fra slike arealer som i september 2004 ga det nordre området av Chonqing’s Kai en ubehagelig overraskelse. Byen Hanfeng, 600 km oppstrøms av demningen ble truffet av en flom med mengder av illeluktende gjørme. Innbyggerne i byen måtte gå med ansiktsmasker for ikke å bli syke og selve byen tok det to uker å rengjøre. I overkant av 9000 tonn gjørme ble fjernet og alt måtte desinfiseres for å hindre spredning av epidemier. Hvordan kinesiske myndigheter skal minske ettervirkningen av de oversvømmede arealene er et problem som må løses før reservoaret fylles til øverste fyllingshøyde i 2009. Problemet har fått høy prioritet og det er satt i gang ulike forsøk der blant annet vannlevende gress kan være en mulig løsning for å stabilisere jordmassene. Det siste alternativet kan bli å avstenge områdene som helsefarlige katastrofeområder under flomsesongen hvert år.

Verdens naturfond klassifiserte i 2003 Yangtze elven som den elven i verden som vil ta størst skade på økologien av mer demningsbygging. Av 500 elver som reguleres i Kina, er i overkant av 80 prosent forurenset i mer eller mindre grad. Tidligere fiskerike elver er omgjort til stillestående elver og blitt en fortvilelse for lokale fiskemenn og bønder. Det er godt mulig Yangtze følger samme skjebne. Målinger tyder på at så mye som 60 prosent av de næringsrike sedimentene som vanligvis fraktes med elven vil blokkeres bak demningen. Nedstrøms for demningen er det spesielt disse sedimentene, vasket over elvebredden i flomperioder, eller avsatt over sandbanker i elven, som gir næring til dyrkbar mark og elvens mange fiskearter.
Det økologiske miljøet som fiskene har tilpasset seg vil for alltid ble forandret. Akkumulasjon av forurensing bak demningen reduserer vannkvaliteten og vannstrømningen gjennom turbinene øker vannets temperatur. I tillegg vil flere arter hindres fra å følge sine naturlige vandringsveier mellom gyteområder og oppvekstområder.

Kun ett år etter fyllingen av reservoaret rapporterer eksperter om en dramatisk nedgang i bestanden av enkelte fiskearter. Spesielt tragisk er det for den unike Yangtze delfinen og Chinese Sturgeon, den truede fiskearten som kan dateres tilbake til dinosaurtiden. En rekke tiltak er satt i gang for å bedre de økologiske forholdene i elven. De årlige flommene som har vært så katastrofale for innbyggerne langs elven, er livsviktige for næringsforholdene nedstrøms av demningen. En løsning kan derfor være å åpne slusene og skape kunstige flommer. Dette skal tilføre sedimenter og gjenskape de tidligere leveforholdene til fisken. Et annet tiltak som allerede er satt ut i praksis er å innføre fiskeforbud i deler av året. Operatørene av demningen må finne en løsning på stridende interesser. Kunstige flommer vil aldri kunne gi nok sedimenter, og åpning av slusene vil minske den lagrede kapasiteten for elektrisitetsproduksjon. Et fiskeforbud vil i tillegg sette 50 000 fiskere uten arbeid.

Kontroversielt

Få prosjekter har vært gjenstand for like stor nasjonal og internasjonal kritikk. Verdensbanken har trukket seg fra prosjektet og finansieringen dekkes hovedsakelig av statlige fond, midler og poliser fra China Development Bank. Debatten rundt prosjektet har spesielt tatt for seg tvangsflyttingen av 1,2 millioner kinesere, de uoversiktlige miljøkonsekvensene, demningen som potensielt terrormål og katastrofen som vil inntreffe dersom demningen skulle briste. Kostnadene av byggingen viser at dette er det dyreste enkeltprosjektet noen gang på overstigende $ 30 milliarder og har i tillegg vært preget av korrupsjon.

Norske myndigheter har i lengre tid vært skeptiske til utbyggingen og ønsker å påse at mulige konsekvenser for naturmiljø og mennesker blir kartlagt og fulgt opp på en forsvarlig måte.
Kinesiske myndigheter har på sin side også uttrykt ønske om å få norsk kompetanse inn for å overvåke flere aspekter ved prosjektet. Det har derfor siden 1997 foreligget en intensjonsavtale for samarbeid innen miljø- og vannrelatert teknologi mellom Olje- og energidepartementet og kinesiske Ministry of Water Resources, MWR. Avtalen ble i 2003 konkretisert og består av seks punkter for samarbeid, deriblant vannressursforvaltning og fjellboring med tunnelsikring. Norske bedrifter som vil inn på det kinesiske markedet støttes med eksportkredittgarantier fra GIEK og gis konsulenthjelp fra Advisory Group of Norway.

Kina har enorme miljøproblemer, noe landet er smertelig klar over. Verdensbanken har estimert at miljøskader koster Kina mellom 8-12 prosent av BNP hvert år. Det er stor sannsynlighet for at Three Gorges demningen vil bidra med og øke denne andelen ytterligere. For å hindre forurensing fra den oversvømmede infrastrukturen er det brukt $ 625 mill for å renske bunnen av reservoaret og $ 375 mill for å redde verdifulle kulturverdier.

En av Three Gorges demningens hovedfunksjoner er å redusere forurensingen som følge av den høye kullforbrenningen. Årlig brukes rundt 560 millioner tonn kull til elektrisitetsproduksjon, av dette vil Three Gorges frigjøre omkring 7 prosent. Dette er et stort antall, men samtidig vokser kullforbruket i takt med den økonomiske veksten. Det er derfor mest sannsynlig at vannkraften vil supplere kullet, snarere enn å erstatte det. Den andre hovedfunksjonen til demningen er produksjon av sårt tiltrengt elektrisitet, men allerede nå spekuleres det om ikke strømmen vil bli for dyr.

En fjerdedel av Kinas befolkning, rundt 400 millioner mennesker, lever i og omkring Yangtze bassenget. De har i generasjoner dratt nytte av elvens næring til avlinger, artsmangfold og vanntilgang for industri. Her finnes noe av Kinas mest fruktbare jordbruksarealer. Området står for dyrkningen av 40 prosent av nasjonens hvete, 70 prosent av risen, 60 prosent av ferskvannsfiske og den har 40 prosent av industrien. Midt i hjertet av Kinas jordbruk og industriområde, er det liten tvil om at en demning av slik størrelse vil ha langsiktige konsekvenser for kommende generasjoner.