Irja Sofie Fossbakk Lindvall & Esten J. Ødegaard

Ti år etter at den historiske fredsavtalen i Colombia ble undertegnet, inviterte Nobels Fredssenter og Utenriksdepartementet til en markering med fredsprisvinner og tidligere president Juan Manuel Santos. FIVAS var til stede på markeringen, der Santos delte erfaringer fra fredsprosessen som avsluttet over fem tiår med væpnet konflikt mellom den colombianske regjeringen og FARC-EP. Han reflekterte også over hva Colombia kan lære oss i en tid preget av global uro.

Dialog som vei til fred

Et sentralt tema i samtalen var betydningen av dialog og forhandling. For å komme frem til en avtale måtte partene finne et språk som åpnet for dialog, og se hverandre som mennesker fremfor bare som motparter. Fredsavtalen innebar blant annet at FARC-EP la ned våpnene og fikk mulighet til å delta politisk. Avtalen la også vekt på ofrenes rettigheter, politisk deltakelse og utvikling av rurale områder.

Fred krever mer enn en avtale

Dette peker på en viktig erfaring fra fredsprosessen: Det er vanskelig å skape varig fred uten også å gjøre noe med forholdene som har bidratt til konflikt. Sosial og økonomisk ulikhet, ekskludering av rurale områder og svak statlig tilstedeværelse var viktige deler av konfliktens bakteppe. Flere av disse utfordringene er fortsatt aktuelle. I enkelte rurale områder er tilgangen til offentlige tjenester og statlige institusjoner fortsatt begrenset, samtidig som væpnede grupper og illegale økonomier bidrar til ny vold og usikkerhet.

Samtalen viste hvordan fred, utvikling og menneskerettigheter henger sammen med hvem som får delta i beslutninger, og hvem som har innflytelse over ressursene i et område. For FIVAS er dette en relevant parallell til arbeidet med vann og menneskerettigheter.

Vann, rettigheter og lokal medbestemmelse

I Colombia blir sammenhengen mellom fred og vann særlig tydelig. I mange rurale områder handler fredsbygging ikke bare om fravær av våpen, men også om tilgang til grunnleggende tjenester, trygghet for lokalsamfunn og muligheten til å påvirke hvordan elver, jord og andre naturressurser brukes. Når beslutninger om vann tas uten lokal deltakelse, kan eksisterende ulikhet og mistillit forsterkes. En rettferdig vannforvaltning som tar lokale rettigheter, behov og kunnskap på alvor, kan derimot bidra til å bygge tillit og forebygge nye konflikter.

Vann som en del av fredsarbeidet

For FIVAS viser Colombias erfaringer at arbeid med vann også er arbeid med menneskerettigheter, demokrati og fred. Santos’ budskap om dialog og om å møte konfliktens underliggende årsaker er derfor relevant langt utover selve fredsforhandlingene: Varig fred skapes ikke bare ved forhandlingsbordet, men også gjennom måten samfunn beskytter, fordeler og forvalter vannet som alle er avhengige av.