Cartagena viser hvordan vannkriser i kystbyer handler om mer enn teknikk. For FIVAS er saken relevant fordi den berører menneskerettigheter, klimatilpasning, lokaldemokrati og spørsmålet om hvem som får makt over vannressursene.

Cartagena de Indias i Colombia er en av Latin-Amerikas mest kjente kystbyer. Byen er kjent for sin historiske gamleby, sin strategiske havn og sin beliggenhet ved Det karibiske hav. Samtidig er Cartagena blitt et tydelig eksempel på hvordan klimaendringer, urban ulikhet, mangelfull vannforvaltning og internasjonal finansiering møtes i praksis.

Byen står overfor en sammensatt vannkrise. Havnivåstigning, ekstremnedbør, flom, kysterosjon, press på våtmarker og fallende vannkvalitet påvirker både infrastrukturen og levekårene til befolkningen. Allerede i 2014 beskrev Plan 4C Cartagena som Colombias første kystby med en langsiktig plan for klimakompatibel utvikling fram mot 2040. Planen koblet klimatilpasning til fattigdomsreduksjon, byutvikling og bedre livsmuligheter for innbyggerne (CDKN, 2014; UK Government, 2014).

For FIVAS er Cartagena relevant fordi byen viser at vannkriser ikke bare handler om tekniske løsninger. De handler også om makt, rettigheter, natur og demokratisk kontroll. Når internasjonale aktører går inn i sårbare byer med kompetanse, finansiering og prosjektutvikling, må det stilles spørsmål ved hvem som får definere problemene, hvem som får delta i beslutningene, og hvem som får nytte av tiltakene.

Dette er også relevant for norsk offentlighet. Norge er en betydelig klima- og utviklingsaktør og har forpliktet seg til økt klimafinansiering. I 2021 kunngjorde regjeringen at Norge skulle doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 2026 (Regjeringen, 2021). Det gjør det nødvendig å diskutere hva slags klimatilpasning Norge bør støtte internasjonalt, og hvilke prinsipper som bør ligge til grunn.

En vannkrise med historiske røtter

Cartagenas sårbarhet er nært knyttet til byens geografi. Byen ligger lavt ved havet og er omgitt av laguner, kanaler, våtmarker og kystnære økosystemer. Det som historisk ga byen strategiske fordeler som havneby, handelssted og befestet koloniby, gjør den i dag særlig utsatt for klimarelaterte vannrisikoer.

Plan 4C anslo at en global temperaturøkning på to grader kan innebære en havnivåstigning på rundt 60 centimeter i Cartagena innen 2040. Planen pekte også på risiko for tørke, økt nedbør, flom og større press på byens økosystemer (CDKN, 2014). Dette viser at Cartagenas vannkrise ikke er et nytt eller uventet fenomen. Den har vært kjent i mer enn et tiår, men overgangen fra planverk til gjennomføring har vært krevende.

Thomson Reuters Foundation beskrev i 2017 hvordan arbeidet med å omsette Plan 4C til handling møtte betydelige hindringer, blant annet politisk ustabilitet, skiftende lokal ledelse og begrensede finansielle ressurser (Thomson Reuters Foundation, 2017). Cartagena mangler med andre ord ikke nødvendigvis kunnskap om risikoen. Utfordringen ligger i institusjonell kapasitet, finansiering, sosial prioritering og politisk gjennomføring.

Vannkrisen er også sosialt skjevt fordelt. I fattigere bydeler og uformelle bosettinger kan flomvann, avløpsvann og avfall blande seg i gater og vannløp. Det øker risikoen for sykdom, ødelegger boliger og forsterker økonomisk marginalisering. Når våtmarker, mangrover og naturlige vannveier bygges ned eller forurenses, svekkes samtidig byens naturlige beskyttelse mot flom og stormflo. Dermed blir vannkrisen både en klimakrise, en helsekrise og en rettferdighetskrise.

Colombia og Nederland samarbeider om vann

Samarbeidet mellom Colombia og Nederland må forstås i lys av Nederlands internasjonale rolle som vannnasjon. Nederland har gjennom flere tiår bygget en sterk institusjonell, teknisk og kommersiell profil innen deltaforvaltning, flomsikring, kystbeskyttelse, havneutvikling og integrert vannforvaltning. Dette har gitt landet en sentral rolle i internasjonalt vannsamarbeid.

Ifølge NL Platform har det nederlandsk-colombianske samarbeidet om vannforvaltning en historikk på rundt femti år. Cartagena ble i 2024 omtalt som et viktig tyngdepunkt for dette samarbeidet, blant annet i forbindelse med ACODAL Water, Waste and Energy Congress i byen. Kongressen samlet aktører innen vann, avfall og energi, og Nederland var representert gjennom blant annet Netherlands Water Partnership og Holland House Colombia (NL Platform, 2024).

Samarbeidet har ikke bare handlet om klimatilpasning. Det har også omfattet næringsutvikling, havneøkonomi, teknologioverføring, rådgivning og markedsmuligheter for nederlandske selskaper. En markedsstudie utarbeidet for RVO i 2023 pekte på forretningsmuligheter i Cartagena innen vann, havn og bærekraftig byutvikling, og anbefalte blant annet sektorrettede handelsdelegasjoner for nederlandske selskaper til Colombia (RVO, 2023).

Denne dobbeltheten er viktig. Nederlandsk kompetanse kan bidra med nødvendig kunnskap, planlegging og teknisk kapasitet. Samtidig viser samarbeidet hvordan klimatilpasning også inngår i en politisk økonomi der offentlige behov, internasjonal bistand, kommersielle interesser og investeringsstrategier møtes.

Water as Leverage (WaL) Cartagena

Water as Leverage (WaL) Cartagena, Construyendo con el Agua, representerer en nyere fase i det nederlandsk-colombianske vannsamarbeidet. Programmet bygger på en metode utviklet av nederlandske myndigheter for å møte urbane vann- og klimautfordringer gjennom integrert planlegging, design, finansiering og partnerskap.

FNs partnerskapsplattform beskriver Water as Leverage Cartagena som en prosess tilrettelagt av den nederlandske regjeringen i partnerskap med Alcaldía de Cartagena de Indias, colombianske nasjonale myndigheter og nasjonale og internasjonale strategiske partnere. Programmet er knyttet til Cartagenas tidligere klimaarbeid, blant annet Plan 4C og senere integrerte planer for klimatilpasning (United Nations, u.å.).

Water as Leverage er ikke bare et tradisjonelt infrastrukturprogram. Målet er å utvikle prosjekter som kan bevege seg fra konsept og forprosjekt til investerbare løsninger. World Water Atlas beskrev i 2023 formålet som å utvikle designbaserte løsninger på vann- og klimatilpasningsutfordringer, med vekt på fysisk infrastruktur og mulighet for å mobilisere investeringer (World Water Atlas, 2023).

Den nederlandske kommisjonen for konsekvensutredninger beskriver Water as Leverage Cartagena som et partnerskap mellom byen Cartagena og den nederlandske regjeringen gjennom Netherlands Enterprise and Development Agency, RVO. Ifølge kommisjonen skal partnerskapet utvikle innovative, integrerte og gjennomførbare prosjekter gjennom en inkluderende prosess, og to tverrfaglige team er engasjert for å utvikle infrastrukturtiltak for vann og klimatilpasning i Cartagena (Netherlands Commission for Environmental Assessment, u.å.).

I 2023 beskrev Felixx, et av selskapene som inngår i arbeidet, Cartagena som en by med store utfordringer knyttet til flom og fallende vannkvalitet. Felixx framhevet at Water as Leverage Cartagena skal utvikle innovative konseptdesign for klimatilpasning og urban vannforvaltning, og at prosjektet bygger på et offentlig-privat partnerskap etablert gjennom den nederlandske Water as Leverage-tilnærmingen (Felixx, 2023).

Fornyelse av samarbeidet i februar 2025

Den politiske forankringen av samarbeidet ble styrket 14. februar 2025. Da fornyet Cartagenas ordfører Dumek Turbay og Nederlands klimautsending, prins Jaime de Borbón Parma, samarbeidet om Water as Leverage gjennom et memorandum. Ifølge Caracol Radio var formålet å styrke det bilaterale samarbeidet om klimatilpasning og vannresiliens i Cartagena (Caracol Radio, 2025).

El Universal rapporterte samme dag at avtalen skulle bidra til videre utvikling av innovative løsninger for klimatilpasning og vannforvaltning. Avisen beskrev Water as Leverage som et samarbeid som involverer sivilsamfunn, privat sektor, akademia og lokale myndigheter, og som har som mål å styrke byens vannresiliens (El Universal, 2025).

Denne fornyelsen viser at Water as Leverage ikke bare er et teknisk program, men et politisk prioritert samarbeid mellom lokale colombianske myndigheter og nederlandske statlige aktører. Den viser også hvordan vannresiliens blir et diplomatisk og strategisk felt, der klimatilpasning kobles til kunnskapsutveksling, økonomiske forbindelser og internasjonal posisjonering.

Fra teknisk vannforvaltning til politisk ansvar

Water as Leverage bygger på en forståelse av at vann kan brukes som en inngang til bredere samfunnsendring. Det er en relevant og potensielt fruktbar tilnærming. I kystbyer som Cartagena kan vannsystemer ikke skilles fra boligpolitikk, transport, havneøkonomi, naturvern, helse, avløpssystemer og sosial ulikhet.

Samtidig må en slik tilnærming analyseres kritisk. Når vann gjøres til et virkemiddel for å utløse større investeringer og byutvikling, oppstår spørsmål om hvem som definerer behovene, hvem som kontrollerer prosessen, og hvem som får nytte av investeringene. Internasjonal klimatilpasning kan bidra til å styrke offentlige tjenester og beskytte sårbare lokalsamfunn. Men den kan også føre til at vannforvaltning i økende grad styres av bankbare prosjekter, konsulentlogikk og kommersielle prioriteringer.

For FIVAS er det avgjørende at vann ikke reduseres til en teknisk ressurs eller et investeringsobjekt. Vann er en menneskerettighet, et fellesgode og en forutsetning for økologisk og sosial trygghet. Klimatilpasning må derfor vurderes etter hvem den beskytter, hvem som får medvirke, hvordan naturen ivaretas, og om offentlig og demokratisk kontroll styrkes.

Relevans for Norge

Norge er ikke en direkte part i Water as Leverage Cartagena. Likevel er saken relevant for norsk offentlighet, fordi Norge selv er en betydelig klima- og utviklingsaktør. Når Norge støtter klimatilpasning internasjonalt, bør støtten bidra til offentlige tjenester, lokal deltakelse, økologisk robusthet og rettferdig fordeling.

Cartagena viser hvorfor slike prinsipper er nødvendige. Klimatilpasning i utviklingsland bør ikke bare måles i mobiliserte kroner, antall prosjekter eller tekniske løsninger. Den bør måles etter om den reduserer risiko for sårbare lokalsamfunn, styrker offentlige tjenester, beskytter økosystemer og gir reell medvirkning til dem som lever med konsekvensene av vannkrisen.

Dette er også relevant for norsk vannpolitikk. Norge har relativt sterke offentlige vann- og avløpstjenester, men norske kommuner står samtidig overfor økende utfordringer knyttet til overvann, flom, skred, aldrende infrastruktur og arealpress. Cartagena minner oss om at klimatilpasning ikke bare handler om rør, voller og tekniske standarder. Det handler også om arealprioriteringer, naturvern, sosial fordeling og institusjonell kapasitet.

Naturbaserte løsninger og demokratisk kontroll

En sentral lærdom fra Cartagena er betydningen av naturbaserte løsninger. Mangrover, våtmarker, laguner og åpne vannløp fungerer som naturlig infrastruktur. De kan dempe flom, rense vann, beskytte mot erosjon og styrke biologisk mangfold. Når slike systemer bygges ned eller forurenses, svekkes byens evne til å håndtere klimaendringer.

Dette perspektivet er direkte relevant for Norge. Norske myrer, elver, våtmarker og strandsoner har mange av de samme funksjonene. Likevel bygges natur ofte ned gjennom små og store inngrep. Erfaringene fra Cartagena viser at vannforvaltning ikke kan isoleres fra naturpolitikk. Klimatilpasning som svekker økosystemene, kan på sikt gjøre samfunn mer sårbare.

Samtidig må naturbaserte løsninger ikke brukes som et uforpliktende slagord. De må forankres i lokal kunnskap, rettferdig arealforvaltning og langsiktig offentlig ansvar. Dersom naturbaserte løsninger først og fremst blir en del av investeringsprosjekter uten reell lokal kontroll, kan de miste sin demokratiske og sosiale verdi.

Cartagena som varsel og læringsrom

Cartagena er ikke et unntakstilfelle. Byen er et forvarsel om utfordringer mange kystbyer vil møte i tiårene framover. Klimaendringer gjør vann mer uforutsigbart. Urbanisering øker presset på arealer og infrastruktur. Økonomisk ulikhet avgjør hvem som rammes hardest. Internasjonal finansiering får økende betydning for hvilke løsninger som velges.

Samarbeidet mellom Colombia og Nederland kan gi verdifulle bidrag dersom det fører til konkrete, rettferdige og økologisk robuste tiltak. Men samarbeidet bør også følges med kritiske spørsmål. Hvem får definere hva som er en god løsning? Hvordan sikres innsyn i finansiering og kontrakter? Hvordan ivaretas lokalsamfunn som bor i de mest utsatte områdene? Og hvordan kan man unngå at klimatilpasning blir en ny arena for ulikhet?

For Norge bør Cartagena være en påminnelse om at internasjonalt vannsamarbeid må bygge på mer enn teknisk ekspertise. Det må bygge på menneskerettigheter, lokaldemokrati, åpenhet og økologisk ansvar.

FIVAS mener at vannpolitikk må ta utgangspunkt i vann som fellesgode og menneskerettighet. Cartagena viser hvorfor dette perspektivet er nødvendig. I møte med klimaendringer er spørsmålet ikke bare hvordan byer kan beskyttes mot vann. Spørsmålet er hvordan vann kan forvaltes slik at mennesker, natur og demokratiske rettigheter beskyttes sammen.

Referanser

Caracol Radio (2025) Water as Leverage: Ordfører Dumek og prins Jaime de Borbón Parma signerte memorandum om fornyelse av samarbeidet (Water As Leverage: alcalde Dumek y Príncipe Jaime de Borbón Parma firmaron memorando de renovación). Publisert 14. februar 2025. Tilgjengelig fra: https://caracol.com.co/2025/02/15/water-as-leverage-alcalde-dumek-y-principe-jaime-de-borbon-parma-firmaron-memorando-de-renovacion/ [Lest 15. februar 2026].

CDKN (2014) Plan 4C: En konkurransedyktig og klimakompatibel Cartagena (Plan 4C: A Competitive and Climate Compatible Cartagena). Climate and Development Knowledge Network. Tilgjengelig fra: https://cdkn.org/sites/default/files/files/Plan-4C-Competitive-and-Climate-Compatible-Cartagena.pdf [Lest 15. februar 2026].

El Universal (2025) Cartagena og Nederland fornyer samarbeid om klimatilpasning (Cartagena y Países Bajos renuevan alianza en mitigación climática). Publisert 14. februar 2025. Tilgjengelig fra: https://www.eluniversal.com.co/cartagena/2025/02/14/cartagena-y-paises-bajos-renuevan-alianza-en-mitigacion-climatica/ [Lest 15. februar 2026].

Felixx (2023) Water as Leverage Cartagena. Publisert 21. februar 2023. Tilgjengelig fra: https://www.felixx.nl/index.php?item=water-as-leverage-cartagena&search=cartagena [Lest 15. februar 2026].

Netherlands Commission for Environmental Assessment (u.å.) Konsekvensutredning for Water as Leverage Cartagena, Colombia (ESIA for Water as Leverage Cartagena, Colombia). Tilgjengelig fra: https://www.eia.nl/en/project-database/esia-for-water-as-leverage-cartagena-colombia/ [Lest 15. februar 2026].

NL Platform (2024) Vellykket nederlandsk-colombiansk samarbeid om vannforvaltning: Hva skjer videre? (Successful Dutch Colombian collaboration in water management: what’s next?). Publisert 20. juni 2024. Tilgjengelig fra: https://nlplatform.com/articles/successful-dutch-colombian-collaboration-water-management-whats-next [Lest 15. februar 2026].

Regjeringen (2021) Norge skal doble klimafinansieringen til 14 milliarder kroner (Norway to double climate finance to NOK 14 billion). Publisert 1. november 2021. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/en/whats-new/norway-to-double-climate-finance-to-nok-14-billion/id2881477/ [Lest 15. februar 2026].

RVO (2023) Markedsstudie: Forretningsmuligheter i Cartagena (Market study: Business opportunities Cartagena). Netherlands Enterprise Agency. Tilgjengelig fra: https://www.rvo.nl/sites/default/files/2023-12/Final%20Report%20-%20Market%20Study%20Business%20Opportunities%20Cartagena.pdf [Lest 15. februar 2026].

Thomson Reuters Foundation (2017) Cartagena strever med å omsette klimaplan til handling (Cartagena struggles to get climate plan into action). Publisert 9. september 2017. Tilgjengelig fra: https://news.trust.org/item/20170909004427-vkavw [Lest 15. februar 2026].

UK Government (2014) Plan 4C: En konkurransedyktig og klimakompatibel Cartagena, sammendrag (Plan 4C: A Competitive and Climate Compatible Cartagena, executive summary). Tilgjengelig fra: https://www.gov.uk/research-for-development-outputs/plan-4c-a-competitive-and-climate-compatible-cartagena-executive-summary [Lest 15. februar 2026].

United Nations (u.å.) Water as Leverage Cartagena, Construyendo con el Agua. United Nations Department of Economic and Social Affairs, SDG Partnerships. Tilgjengelig fra: https://sdgs.un.org/partnerships/water-leverage-cartagena-contruyendo-con-el-agua [Lest 15. februar 2026].

World Water Atlas (2023) Water as Leverage Cartagena. Publisert 12. januar 2023. Tilgjengelig fra: https://www.worldwateratlas.org/news/water-as-leverage-cartagena/ [Lest 15. februar 2026].