Sivilsamfunnets vurdering av Norges arbeid med bærekraftsmålene viser at framdriften er for svak. For FIVAS er rapporten særlig viktig fordi den synliggjør vannets plass i skjæringspunktet mellom natur, energi, matsikkerhet, klima, infrastruktur og menneskerettigheter.

Forum for utvikling og miljø har publisert sivilsamfunnets vurdering av Norges arbeid med bærekraftsmålene fram mot FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling i juli 2026. Rapporten gir et tydelig, men ubehagelig budskap: Norge har sterke institusjoner, store økonomiske ressurser og høy tillit i samfunnet, men arbeidet med bærekraftsmålene går for sakte (ForUM, 2026a; ForUM, 2026b).

Norge har forpliktet seg til 2030-agendaen og skal gjennom sin frivillige nasjonale rapportering til FN gjøre opp status for arbeidet med bærekraftsmålene. I Meld. St. 35 (2024-2025) redegjør regjeringen for status, utfordringer og veien videre i Norges arbeid med målene. Meldingen legger særlig vekt på områdene der Norge har størst forbedringspotensial, og understreker behovet for arbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer (Regjeringen, 2025).

Sivilsamfunnets vurdering viser samtidig at gapet mellom politiske ambisjoner og faktisk gjennomføring fortsatt er betydelig. Rapporten vurderer utviklingen for alle de 17 bærekraftsmålene som enten stillestående eller negativ. Det betyr ikke at Norge mangler gode enkelttiltak, men at den samlede innsatsen ikke er tilstrekkelig til å møte ambisjonene i 2030-agendaen. Vedvarende ulikhet, tap av naturmangfold, høyt ressursforbruk, utilstrekkelig klimahandling og svak politisk samordning trekkes fram som gjennomgående utfordringer (ForUM, 2026a).

FIVAS har hatt koordinatoransvaret for sivilsamfunnets vurdering av bærekraftsmål 6 om rent vann og gode sanitærforhold, og har samtidig bidratt til flere andre mål, blant annet mål 7 om ren energi.

FIVAS’ rolle i rapporten

FIVAS har hatt koordinatoransvaret for sivilsamfunnets vurdering av bærekraftsmål 6 om rent vann og gode sanitærforhold. I tillegg har FIVAS bidratt inn i flere andre deler av rapporten, blant annet mål 2 om matsikkerhet, mål 4 om utdanning, mål 7 om ren energi, mål 8 om anstendig arbeid, mål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur, mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, mål 13 om klima, mål 14 om livet i havet, mål 15 om livet på land og mål 16 om fred, rettferdighet og sterke institusjoner (ForUM, 2026a).

Dette brede bidraget reflekterer en grunnleggende innsikt i FIVAS’ arbeid: Vann kan ikke forstås isolert. Vann er en forutsetning for helse, matproduksjon, energi, naturmangfold, klimatilpasning og menneskelig verdighet. Samtidig er vann en politisk ressurs. Hvem som får tilgang, hvem som bærer kostnadene, hvilke økosystemer som ofres, og hvilke interesser som får definere utviklingen, er spørsmål om makt, rettigheter og demokrati.

Vann i springen er ikke nok

For mål 6 viser rapporten at Norge har oppnådd nær universell tilgang til trygt drikkevann og sanitær. Omtrent 99 prosent av befolkningen er tilknyttet regulerte drikkevannsforsyninger, og Norge har lavt nasjonalt vannstress. Samtidig ligger hovedutfordringen i de miljømessige sidene av vannforvaltningen. Én av fire norske vannforekomster oppnår fortsatt ikke god økologisk tilstand, blant annet som følge av vannkraft, akvakultur, forurensning og arealendringer (ForUM, 2026a).

Dette viser et viktig paradoks i norsk vannpolitikk. På den ene siden er Norge blant landene i verden med best tilgang til trygt drikkevann. På den andre siden er mange av de økologiske systemene som vannforsyningen, naturmangfoldet og friluftslivet avhenger av, under press. Bærekraftsmål 6 handler derfor ikke bare om vann i springen. Det handler også om levende elver, robuste våtmarker, rene fjorder, fungerende økosystemer og reell medvirkning i forvaltningen av vannressurser.

Også vann- og avløpsinfrastrukturen viser at Norge har strukturelle utfordringer. Statistisk sentralbyrås tall for kommunal vannforsyning viser at 99,7 prosent av innbyggerne tilknyttet kommunalt vannverk hadde tilfredsstillende prøveresultater for E. coli, samtidig som 29,7 prosent av kommunal vannleveranse gikk tapt som lekkasje (SSB, 2025a). SSB peker også på at om lag hver tredje liter drikkevann forsvinner gjennom ledningsnettet før det når forbrukeren, og at fornyelsesraten for ledningsnettet lå på 0,6 prosent for perioden 2022-2024 (SSB, 2025b).

Dette er ikke bare et teknisk etterslep. Det er et spørsmål om beredskap, klimatilpasning, kommunal kapasitet og politisk prioritering. Når infrastrukturen eldes samtidig som klimaendringer øker presset på vannkvalitet, overvannshåndtering og forsyningssikkerhet, blir vann og avløp en langt mer grunnleggende samfunnsutfordring enn det ofte framstår som i den offentlige debatten.

Vann, energi og natur må ses i sammenheng

FIVAS’ bidrag til mål 7 om ren energi er særlig viktig i denne sammenhengen. Norge omtales ofte som et fornybart foregangsland fordi vannkraften er ryggraden i kraftsystemet. Ifølge Energifakta Norge står 1 818 vannkraftverk for om lag 89 prosent av den samlede norske normalårsproduksjonen (Energifakta Norge, 2026). NVE viser tilsvarende at vannkraften står for nærmere 90 prosent av norsk kraftproduksjon, med en midlere årsproduksjon på om lag 138 TWh (NVE, 2026).

Samtidig viser sivilsamfunnets vurdering at energipolitikk ikke kan vurderes utelukkende ut fra hvor fornybar elektrisiteten er. Fornybar energi kan også ha store naturkostnader. Vannkraft har gjennom mer enn hundre år vært avgjørende for norsk industrialisering, elektrifisering og velferdsbygging. Men den har også endret elver, tørrlagt elvestrekninger, fragmentert leveområder og påvirket lokalsamfunn.

Når Norge nå diskuterer økt kraftbehov, elektrifisering og energiomstilling, må spørsmålet derfor ikke bare være hvordan vi kan produsere mer kraft. Spørsmålet må også være hvordan vi kan bruke mindre energi, utnytte eksisterende infrastruktur bedre og unngå at klimaomstilling skjer på bekostning av naturmangfold, urfolksrettigheter og lokaldemokratisk medvirkning.

Dette er kjernen i en mer moden forståelse av bærekraftsmålene. Målene kan ikke behandles som separate bokser. Mer fornybar kraft kan bidra til klimamål, men samtidig svekke mål om vannmiljø og naturmangfold dersom utbygging skjer uten sterke miljøkrav. Økt matproduksjon kan styrke matsikkerhet, men samtidig forverre vannforurensning dersom landbruket ikke omstilles. Infrastruktur kan gi utvikling, men også øke naturtap og ressursforbruk. Bærekraft krever derfor politisk sammenheng, ikke sektorvise framskritt som skyver kostnadene over på andre mål.

Fra statusrapport til politisk ansvar

Sivilsamfunnets anbefalinger for mål 6 er tydelige. Norge må fornye vann- og avløpsinfrastrukturen raskere, redusere lekkasjer, styrke gjennomføringen av vannforskriften, restaurere elver, våtmarker og innsjøer, oppgradere avløpsrensing og bruke mer naturbaserte løsninger i møte med klimaendringer. Rapporten anbefaler også at Norge tar et sterkere internasjonalt lederskap på vann og sanitær, og at det stilles tydeligere krav til bærekraftig vannforvaltning i investeringer, inkludert gjennom Statens pensjonsfond utland (ForUM, 2026a).

For FIVAS er rapporten en påminnelse om at Norge trenger en mer helhetlig vannpolitikk. Norge har historisk bygget store deler av sin velferd, industri og energiforsyning på kontroll over vannressurser. Nettopp derfor har Norge også et særlig ansvar for å vise hvordan vann kan forvaltes demokratisk, økologisk og rettferdig.

Dette ansvaret stopper ikke ved Norges grenser. Tilgang til trygt vann og gode sanitærforhold er fortsatt avgjørende for helse, utdanning, likestilling, matsikkerhet og klimatilpasning. Når sivilsamfunnets rapport etterlyser økt norsk internasjonalt lederskap på vann og sanitær, handler det om mer enn bistand. Det handler om å anerkjenne vann som en menneskerettighet, som en økologisk forutsetning og som en nøkkel til mer rettferdig utvikling.

Norge har økonomiske ressurser, institusjonell kapasitet og internasjonal troverdighet til å gjøre mer. Utfordringen er ikke først og fremst mangel på kunnskap. Den handler om prioriteringer. Skal bærekraftsmålene nås, må politiske ambisjoner omsettes i budsjetter, reguleringer, investeringer og forpliktende gjennomføring.

Vann viser dette tydelig. Det er lett å ta rent vann for gitt i et land som Norge. Men bærekraftig vannforvaltning krever mer enn kraner som virker. Det krever levende vassdrag, ansvarlig energipolitikk, robuste kommuner, styrket naturforvaltning, rettferdige investeringer og internasjonal solidaritet.

Sivilsamfunnets vurdering bør derfor leses som mer enn en rapport til FN. Den bør leses som et varsel om at Norge ikke kan lene seg på sitt gode rykte. Skal Norge være en troverdig forkjemper for bærekraftig utvikling, må vi ta vannets plass i bærekraftsmålene på alvor.

Lenker

Les ForUMs sak: Arbeidet for bærekraftsmålene går for sakte (ForUM, 2026b).

Les rapporten: Civil society’s assessment of the Sustainable Development Goals to Norway’s Voluntary National Review 2026 (ForUM, 2026a).

Referanser

Energifakta Norge (2026) Kraftproduksjon. Tilgjengelig fra: https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/ (lest 30. juni 2026).

ForUM (2026a) Civil society’s assessment of the Sustainable Development Goals to Norway’s Voluntary National Review 2026. Oslo: Forum for utvikling og miljø. Tilgjengelig fra: https://forumfor.no/assets/docs/Civil-society-assessment-SDGs_Norway-VNR-2026.pdf (lest 30. juni 2026).

ForUM (2026b) Arbeidet for bærekraftsmålene går for sakte. Forum for utvikling og miljø, 24. juni. Tilgjengelig fra: https://forumfor.no/nyheter/2026/arbeidet-for-baerekraftsmalene-gar-for-sakte (lest 30. juni 2026).

NVE (2026) Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat. Tilgjengelig fra: https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/ (lest 30. juni 2026).

Regjeringen (2025) Meld. St. 35 (2024-2025). Norges arbeid med bærekraftsmålene. Oslo: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-35-20242025/id3110260/ (lest 30. juni 2026).

SSB (2025a) Kommunal vannforsyning. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/vann-og-avlop/statistikk/kommunal-vannforsyning (lest 30. juni 2026).

SSB (2025b) Hver tredje liter vann forsvinner i form av lekkasje. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 16. juni. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/vann-og-avlop/statistikk/kommunal-vannforsyning/artikler/hver-tredje-liter-vann-forsvinner-i-form-av-lekkasje (lest 30. juni 2026).