WCD-utfordringer til regjeringen

FivasNorsk bistand, Norske aktører, Vannkraft

Birgitte Bøgh-Olsen og Tonje Folkestad

Da FIVAS i november i fjor arrangerte et seminar om den norske oppfølgingen av rapporten fra World Commission on Dams, kom det en rekke utfordringer til den norske regjeringen. Statssekretær Olav Kjørven tok med seg disse utfordringene tilbake til Utenriks-departementet uten å gi noen forpliktende svar på noen av dem.
I desember fulgte FIVAS opp ved å sende et brev til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson der noen av utfordringene fra seminaret ble gjentatt. FIVAS ba også om en orientering om hvordan norske myndigheter ser på de spørsmålene som ble tatt opp i brevet. I tillegg la FIVAS vekt på at 2003 av FN er blitt utropt til det internasjonale ferskvannsåret, og at dette gjør det spesielt viktig å legge til rette for ytterligere dialog omkring WCD-rapporten og oppfølgingsinitiativet i Dams and Development Project (DDP).

Avspark

“Gjennom FIVAS’ seminar i november har sentrale aktører knyttet til vannkraftutbygging i Norge fått en gjenoppfriskning av WCD-rapportens anliggender. Vi håper at vårt seminar kan fungere som et avspark for det videre arbeidet på dette området”, skriver FIVAS i brevet, som også ble sendt i kopi til Miljøvernministeren og Nærings- og handelsministeren. Siden utfordringene i brevet rettet seg både mot norsk utenrikspolitikk, handelspolitikk og miljøpolitikk, mener FIVAS at de tre departementene bør samarbeide om oppfølgingen.

Varierte oppfordringer

I brevet la FIVAS blant annet vekt på at Norge må jobbe for at Verdensbanken og andre donorer tar på seg ansvar for å gi støtte til utviklingslandene for utarbeiding av balanserte vurderinger av alternativer til vannkraft (options assessment). Vurdering av alternativer er et viktig anliggende i WCD-rapporten og står som en av syv sentrale anbefalinger i rapporten.
I sitt svarbrev fra mars 2003 støtter Frafjord Johnson seg på Norges offisielle reaksjon på WCD-rapporten, der man støtter WCDs hoved-prinsipper, inkludert alternativ-vurderinger. Ministeren viser også til uttalelser fra WCDs sekretariat, som sier at den norske forvaltnings-modellen er i samsvar med kommisjonens hovedprinsipper.
I sitt brev påpekte FIVAS videre at statssekretær Kjørven på seminaret ble spurt om Norge vil vurdere å evaluere effekten av sin støtte til ulike damprosjekter i utlandet. FIVAS oppfordret norske myndigheter til å foreta slike evalueringer og starte med Theun Hinboun-demningen i Laos, hvor det fremdeles, etter fire års drift, går tregt med rehabiliteringen av de berørte. Statsråden ser imidlertid ikke behovet for en direkte involvering eller evaluering fra norsk side utover Asiabankens inspeksjoner. Hun sier at norske myndigheter har tatt opp kritikken som har vært reist mot prosjektet, med myndighetene i Laos, som man mener har tatt dette alvorlig.
På FIVAS-seminaret ble norske myndigheter også oppfordret til å ta initiativet til å utforme internasjonale mekanismer for reparasjon og gjenoppretting av livsgrunnlaget til dem som er blitt negativt berørt av eksisterende dammer, men som hittil ikke har fått en tilfredsstillende kompensasjon. Dette vil Frafjord Johnson være svært forsiktig med:
– Jeg frykter at en slik internasjonal mekanisme vil kunne undergrave nasjonale myndigheters eget ansvar. Dette vil vi neppe være tjent med, skriver hun. Hun forklarer at Norge heller vil bidra til å styrke nasjonal kapasitet og kompetanse til å ta dette ansvaret.
En annen oppfordring som ble gjentatt i FIVAS’ brev, var å jobbe for en bedre samordning av norsk utviklings- og eksportpolitikk gjennom at GIEK i større grad tilpasses norske utviklingspolitiske mål som demokratibygging og bærekraftig utvikling. Til dette svarer statsråden med å vise til at regjeringen i forbindelse med handlingsplanen for fattigdoms-bekjempelse har varslet en gjennomgang av sammenhengen mellom ulike politikkområder, og Frafjord Johnson ser det som naturlig å vurdere også de områdene som FIVAS tar opp, i en slik sammenheng.

Møte med DDP

På WCD-seminaret ble statssekretær Kjørven også spurt om hvordan Norge forholder seg til Dams and Development Project (DDP), særlig når det gjelder finansiering. Oppgaven til DDP er å støtte oppfølgingsarbeid etter WCD-rapporten.
Utfordringen ble gjentatt av Jeremy Bird, DDPs koordinator, da han i slutten av januar hadde møte med statssekretær Olav Kjørven. Bird foreslo et tettere samarbeid med Norge innenfor spesielt to områder. Det første dreier seg om finansiell støtte til DDPs/UNEPs kjerneaktiviteter, slik bl.a. Sverige, Tyskland, Nederland, Sveits og Storbritannia allerede gjør. Særlig ønsker DDPs Steering Committe å bruke mer ressurser på nasjonale oppfølgings-prosesser og temabaserte workshops. I tillegg ønsker DDP å få til en ordning der Norge i større grad kan bidra med sine erfaringer blant annet innenfor områder som mekanismer for fordeling av goder, overordnede utbyggings- og verneplaner og lisensiering.
Ifølge Frafjord Johnsons brev er denne henvendelsen nå til vurdering i Utenriksdepartementet.