Andrew Preston

Manfred Konukiewitz fra BMZ, Tysklands departement for økonomisk samarbeid, understrekte viktigheten av å få med seg regjeringer og industri i oppgaven – og å fange deres deltagelse og eierskap i prosessen. I en globalisert verden kan ingen ta avgjørelser om dammer alene. Det er et behov for et kollektivt ansvar og internasjonale retningslinjer. Konkukiewitz spådde et vindu på 2-3 år for å få dette på plass.

Stemningen på møtet var ifølge mange tidligere deltakere annerledes enn før, med mindre konfrontasjon mellom de ulike partene i debatten. Representanter fra mange flere regjeringer var til stede enn tidligere, blant annet på grunn av etableringen av et nytt DDP-råd (”Government advisory council”). Berørte grupper var også godt representert på møtet. Fra de store grasrotsorganisasjonene var det representanter fra Narmada Bachao Andolan (NBA) i India, Assembly of the Poor i Thailand og Movimento dos Atingidos por Barragenes (MAB) i Brasil.

Det var frustrasjon blant NGOene over at det ble satt av for lite tid til å diskutere de ulike nasjonale dialogene om WCDs anbefalinger. Erfaringer fra fire interessentdialoger i Sør-Afrika, Uganda, Nepal og Sverige ble presentert av myndighetene og NGOer fra disse landene. Presentasjonene ble godt mottatt og viste at det finnes en reell vilje i mange land til å få til en konkret oppfølging av WCDs anbefalinger. Erfaringen fra Sverige er presentert i denne utgaven av Vann og Konflikter. Mer detaljert informasjon om andre dialogprosesser finnes på DDPs nettsider: www.unep-dams.org.

Mye mer tid ble brukt på den såkalte ”kompendium av relevant praksis”. Dette skal være et redskap for å hjelpe beslutningstakere til å ta i bruk WCDs anbefalinger, noe som i utgangspunkt skulle kunne styrke WCD-rammeverket. Men industrien forsøker å fremme kompendiet som et alternativ til WCD rapporten. Det vil bli en utfordring for NGOer å sørge for at kompendiet blir som det er tiltenkt og ikke innebærer dårlige prosjekter som eksempler på ”god praksis”.

Mot forventet, kom det ikke noe samlet opprop etter flere dammer fra regjeringer, Verdensbanken og industrien. I oppsummeringen ba NGOer om mer tid og fokus på dialogene, og oppfordret også til regionale dialoger, for eksempel i Sør-Asia og blant landene langs Nilen og Mekong. Alessandro Palmieri, Verdensbankens fremste damspesialist, mente også at en fortsettelse av dialogene er viktig, men at de også må føre til noe konkret – at de dekker behovene som finnes. Det neste (og muligens aller siste) møtet i DDP Forum er ventet å finne sted høsten 2006.