Vannkraft fortsatt big business i Laos

Andrew Preston

90-tallet var glansperioden for vannkraft i Laos da det ble undertegnet 23 intensjonsavtaler om nye vannkraftprosjekter mellom myndighetene og entreprenørselskaper. Den økonomiske krisen i regionen i 1997 ga aktivitetene en knekk, men siden vannkraftprosjektet Nam Theun 2 fikk godkjenning i Verdensbankens styre i mars 2005 har det vært økt aktivitet igjen. I 2006 har myndighetene i Laos undertegnet en intensjonsavtale med Thailand for eksport av strøm fra seks nye prosjekter.[i]

Norske aktører har likevel vært på banen gjennom hele perioden. Blant prosjektene som har blitt støttet av norske penger er Xeset 1, Theun Hinboun og Nam Theun 2. Tidligere i år kom meldingen om at norske myndigheter har undertegnet en avtale på 9 millioner kroner om finansiering av konsulentarbeid i forbindelse med vannkraftprosjektet Xeset 2. Prosjektet skal bygges på Boloven-platået i Champasak og Salavan provinsene i Sør-Laos og skal føre vann fra Tapoung-elva til Xeset-elva.

En 12 meter høy demning på Tapoung-elva skal lede vann gjennom en 1,6 km lang kanal og en 6,8 km lang tunnel til et reservoar på Xeset-elva (Xeset 2-reservoaret). Derfra skal vannet føres gjennom en 8,4 km lang tunnel og kanal til en kraftstasjon oppstrøms for det eksisterende Xeset 1-reservoaret. Prosjektet betyr en betydelig reduksjon i vannføringen i både Tapoung-elva nedstrøms for demningen og på en 16 km lang strekning av Xeset-elven. Langs disse elvestrekninger finnes det henholdsvis 25 landsbyer (med 2700 familier eller 12500 mennesker) og 7 landsbyer (med 700 familier eller 2700 mennesker). Landsbyene er avhengige av elvene for fisk, jordbruk og under den tørre sesongen også for drikkevann.

Utbygging av Xeset-vassdraget har på mange måter vært et norsk prosjekt. I tillegg til å støtte byggingen av Xeset 1 (ferdigstilt i 1991) finansierte Norad en undersøkelse (”pre-feasibility study”) i 1993 som hadde til formål å identifisere det resterende potensialet for vannkraftutbygging i vassdraget. I 1998 støttet Norad en forstudie (”feasibility study”) om vannkraftubygging oppstrøms for Xeset 1-prosjektet. Oppdraget ble gjennomført av Norconsult, mens NVE sto som rådgiver til myndighetene i prosessen. Forstudien som ble overlevert i 1999 konkluderte med at både Xeset 2 og et annet prosjekt lengre opp elven, Xeset 3, var ”teknisk og miljømessig bærekraftige.” Ifølge studien var det relativt få alvorlige konsekvenser av prosjektet. Det som ble identifisert kunne gjøres opp for med avbøtende tiltak.

Men Laos har dårlig erfaring med undervurdering av miljømessige og sosiale konsekvenser av vannkraftprosjekter. Norconsult, som i 1993 sto bak forstudien for Theun Hinboun-prosjektet, forutså minimale konsekvenser. Studien ble oppfattet som så svak at en ny studie måtte bestilles av Norad fra Norplan, men byggingen var da allerede i gang. Den nye studien rettet sterk kritikk mot den første, og forutså omfattende konsekvenser for lokalbefolkningen. I 2000 måtte Theun Hinboun Power Company (deleid av norske SN Power) etablere et tiårig program for å kompensere lokalbefolkningen for de negative konsekvensene prosjektet hadde påført miljøet og mer enn 3000 familier i 57 landsbyer.

Nå er det Norconsults arbeid i forbindelse med Xeset 2 som det stilles spørsmål ved. En uavhengig rapport skrevet av en lokalbasert konsulent[ii] gir et helt annet bilde av hvordan prosjektet kommer til å påvirke miljøet og lokalsamfunn i vassdragene. Rapporten tegner et svært foruroligende bilde av de potensielle konsekvensene av Xeset 2 prosjektet. Ifølge rapporten truer utbyggingen livsgrunnlaget til tusenvis av familier. Blant konsekvensene nevnt i rapporten er tap av dyrkede områder, fiske, inntektskilder og drikkevann. Det totale antallet mennesker berørt av prosjektet er over 18000.

Samtidig gir rapporten et bilde av hvor lite lokalbefolkningen kjenner til prosjektet og dets konsekvenser. Konsultasjoner med lokalbefolkningen var en del av miljøkonsekvensanalysen, men rapporten konkluderer med at veldig få av de berørte, de fleste fra etniske minoritetsgrupper, har blitt informert. Mange har kun hørt rykter om dammene. Samtidig kjenner de fleste til andre prosjekter i området som Houay Ho hvor lokalbefolkningen har heller ikke blitt konsultert eller fått den lovede kompensasjonen.

I 2002 fikk myndighetene i Laos 2,8 millioner kroner fra Norad til å videreføre arbeidet med Xeset 2. Norconsult fikk oppdraget etter direkte forhandling med Electricité du Laos. I 2004 undertegnet Laos en avtale med kinesiske Norinco og China Exim Bank for å bygge ut prosjektet til en prislapp på 135,5 millioner dollar. Nok en gang fikk Norconsult en kontrakt i forbindelse med prosjektet, denne gang som ”Owners Engineer” for å ivareta interessene til myndighetene i prosjektet. Norad finansierer kontrakten på 9 millioner som nevnt ovenfor. Så langt har Norconsult fått kontrakter knyttet til Xeset 2 til en verdi på 25,8 millioner kroner.

I et brev til FIVAS i juli i år sier Norad at ”i henhold til internasjonale retningslinjer for innkjøp og bruk av konsulenttjenester kan den samme konsulenten engasjeres til videre tjenester når denne har spesielle erfaringer fra området”. Dermed kunne Norconsult få sine to siste kontrakter uten anbudsrunde.

Det er en sammenvikling av norske vannkraftinteresser i Laos. Norske bistandspenger brukes til å finansiere norsk offentlig rådgivning som bistår de lokale myndighetene i utviklingen av rammeverk og prosedyrer. Disse inkluderer anbudsrunder på prosjekter og studier, noen ganger finansiert av Norad hvor norske konsulentfirmaer er med. Samtidig kan både bistandspenger, norske entreprenørselskaper og eksportkreditter være med på selve utbyggingene. Når Norge bevisst bruker pengene sine på sektorer hvor ”vi er best” og norske firmaer stiller sterkest, kan man stille spørsmål til i hvilken grad denne type bistand er etterspørselsstyrt og i hvilken grad norsk bistand er ubundet. I anbudsrunde for forstudien for Xeset 2-prosjektet deltok kun to konsulentfirmaer: Norconsult og Norplan.

Samtidig vil mange oppfatte det som problematisk at konsulentfirmaers mulighet til å skaffe flere kontrakter på et bestemt vannkraftprosjekt øker når det samme konsulentfirmaet gir prosjektet grønt lys. Selv om enkelte studier kan vise til alvorlige problemer med et prosjekt, ville et konsulentfirma som leverer for mange kritiske studier etter hvert kunne oppleve vanskeligheter med å skaffe nye kontrakter. Dette kan tenkes å påvirke hvor stor vekt firmaet legger på miljømessige og sosiale konsekvenser. En annen side av samme problem er den tradisjonelle holdningen til miljøkonsekvensutredninger som sandpåstrøing på prosjekter som myndighetene og utbyggerne allerede har bestemt seg for. Så lenge miljøkonsekvensutredninger ikke brukes objektivt til å informere en åpen debatt om et prosjekt virkelig er ønskelig, vil sjansen øke for at andre interesser vinner fram.

Hvis de miljømessige og sosiale konsekvensene av Xeset 2-prosjektet har blitt undervurdert bærer Norge et spesielt ansvar på grunn av sitt langvarige engasjement i utbygging av vassdraget. Konklusjonene i rapporten fra den lokale konsulenten bør tas på alvor, og tiltak settes i gang for å undersøke i hvilken grad den opprinnelige forstudien har oversett viktige konsekvenser for miljøet og lokalbefolkningen.
[i] Nam Ngum 2, Nam Ngum 3, Nam Ngiep 1, Nam Theun 1, Theun Hinboun extension og Xe Pian-Xe Namnoy
[ii] The Xeset 2 and Xeset 3 Hydroelectric Projects: A Report on the Potential Social and Environmental Impacts, nov 2005. Rapporten kan bestilles fra FIVAS.