Utlåner og garantist er fornøyde med Bujagali

FacebookTwitter

Jonas Ådnøy Holmqvist

Verdensbanken er grunnet sin status som medlemsorganisasjon naturlig nok ganske forsiktige i sine utalelser. De var i liten grad villig til å imøtegå noen form for kritikk av prosjektet, og mente tilsynelatende at alle tidligere problemer var behandlet og at tilstrekkelig informasjon om disse var publisert.

Verdensbanken avviser anklager

Utbyggingen har vært stoppet ved flere anledninger fordi Verdensbanken har sett det som nødvendig å sende inspeksjonskomiteer for å undersøke om prosjektet oppfyller kriteriene til IDA. De fant det likevel ikke nødvendig å kommentere komplikasjonene som førte til disse midlertidige avbruddene i prosjektet.
Verdensbanken mente seg godt informert om yrkesskader hos arbeidere ved prosjektet, og avfeide kritikk av dette med at alle har fått snakke med lege og sågar hatt mulighet for en ”second opinion”. Problemer vedrørende kompensasjon syntes heller ikke å være noe verdensbankens ønsket å ta stilling til. Arbeiderne har i mars 2011 sendt en klage til Verdensbankens CAO-ombudsman, saken er fremdeles åpen.

Uvelkommne hinder

Inntrykket vi fikk av Verdensbanken er at dette var et prosjekt de anså som samlet sett bra, og at problematisering av forflyttedes rettigheter og arbeidsforhold derfor var uvelkommne hindringer for fremdrift. At det er behov for energi i Uganda er det liten tvil om, men bankens uanstrengte omgang med rettighetsbrudd er bekymringsverdig.

Showcase for store dammer

Den tyske utviklingsbanken KfW anså Bujagalikraftverket som en god showcase for utbygging av store dammer i Afrika, finansiert av utviklingsbanker. KfW følger prosjektet tett, og har som utlåner gjort egne beregninger, og leid inn det sveitsiske ingeniørselskapet Colenco/Af-Consult som fagkonsulent. Representanten fra KfW mente at dammens samlede kapasitet på 250 megawatt var planlagt for å ha overkapasitet, slik at det er mulig å utnytte også en økning utover dagens vannføring. Kritikere som legger vekt på at dammen bare vil produsere 160 megawatt har derfor misforstått mener KfW. Banken har gjort egne beregninger og er trygge på at dammen vil produsere minst 170 MW.

Mener utbygger har strukket seg langt

Colenco har vurdert arbeidssikkerheten, og funnet den tilstrekkelig. KfW mener det italienske selskapet Salini har gjort en god jobb med opplæring av ugandiske arbeidere. Det har vært tre eller fire dødsfall på konstruksjonsområdet, men dette anser KfW for å være innenfor akseptable marginer. Kompensasjonene synes representanten fra KfW noen steder var gått for langt. Han mente at situasjonen for de forflyttede nå er svært bra, og at utbyggeren har gått langt for å gi dem gode forhold. At mye av utviklingen først er kommet på plass de siste årene, nesten ti år etter de første flyttingene, var mindre viktig. De har også hatt eksperter til å vurdere husene lokalbefolkningen mener er skadet som følge av eksplosjonene, men fant ingen holdepunker for dette. Bankens representant mente sprekker i husene måtte kunne tilskrives lokalbefolkningens dårlige byggestandard.

Ser ingen CDM hindringer

KfW så ingen hindringer for at Bujagaliprosjektet godkjennes for registrering under Kyotoprotokollens Clean Development Mechanism (CDM). CDM registrering av Bujagaliprosjektet var til behandling i desember. Kritikk mot Bujagali Energy Limited sin CDM søknad fokuserer særlig på prosjektets manglende addisjonalitet. Kravet om addisjonalitet skal sikre at bare prosjekter som ikke ville blitt realisert uten inntekter fra salg av klimakvoter, blir godkjent. KfWs representant avskrev denne innvendingen som irrellevant, fordi han så langt ikke har sett et vannkratfprosjekt hvor addisjonalitet er en reell faktor. Noe han mener skyldes at det finansielle bidraget gjennom CDM er for lavt til å være avgjørende for et prosjekts lønnsomhet. Utover kravene i den grønne utviklingsmekanismen har EU satt som krav at klimakvoter fra vannkraft, som omsettes på det europeiske markedet, skal følge World Commission on Dams (WCD) sine rettningslinjer. Nederland er sannsynlig kjøper av kvotene, men om Nederland betakker seg fordi prosjektet ikke oppfyller WCDs rettningslinjer er det nok av andre kjøpere i Kampala sier KfWs representant. Bujagaliprosjektet ble endelig godkjent og registrert av CDM-Styret 30. desember 2011. Behandlingen er basert på ”validation report” innsendt oktober. Prosjektet er oppført som aktivt fra 1. desember 2011, noe som virker uforståelig

Bagatellisering av negative konsekvenser

Å vurdere hvem som har rett og hvem som tar feil kan vanskelig gjøres etter et kort besøk, og trenger ikke være det samme for alle enkeltelementene. Men det virker ganske klart at utviklingsbankene er opptatt av det store bildet og i mindre grad å sikre minimering av negative konsekvenser. Dette mener vi er en generell trend blant vannkraftutbyggere, og bidrar til å underspille de problematiske sidene ved vannkraftutbygging.

Norske interesser er involvert i Bujagaliutbyggingen gjennom Statens Pensjonsfond Utlands eierskap i Alstom (2,14 %), som leverer turbiner til prosjektet. Alstom ble nylig satt på etikkrådets observasjonsliste.