Utbyggingen utsatt – forflyttingen fortsetter

Svein Erik Stave

Siden de tradisjonelle utlånsinstitusjonene som blant annet Verdensbanken har blitt mer tilbakeholdne med lån til store vannkraftprosjekter, har privatfinansierte prosjekter blitt det store fremtidshåpet for vannkraftindustrien. Bakun skulle bli flaggskipet i denne utviklingen, men står i dag igjen som et godt eksempel på de fleste svakheter med store damprosjekter.

Helt siden Bakun første gang ble foreslått på åttitallet har lokalbefolkningen, miljøbevegelsen og forskere advart mot de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av utbyggingen. Dette førte til at prosjektet ble lagt på is i 1990. I 1993 ble planene tatt fram igjen for å gjøre Malaysia i stand til å møte behovet for energi i sin rivende økonomiske utvikling.

Økonomisk krise

I sommer ble det klart at den økonomiske utviklingen i Malaysia og Sørøst-Asia generelt ikke gikk på skinner inn i himmelen allikevel. Siden juli har børsen i hovedstaden Kuala Lumpur falt med 40 prosent, og den malaysiske valutaen har blitt svekket med 20 prosent.
Store investeringer i prestisjetunge infrastrukturprosjekter blir regnet som hovedgrunnen til den økonomiske krisen. Dette har ført til at flere av prosjektene har blitt stoppet, deriblant Bakun som er beregnet å koste ca. 35 milliarder kroner.
Opprinnelig skulle Bakun stå ferdig til å levere kraft i år 2003, men prosjektet er nå utsatt på ubestemt tid. De siste uttalelser fra regjeringshold i Malaysia antyder en utsettelse på to år. Grunnen til at det ikke er snakk om å skrinlegge prosjektet for godt er at det allerede er investert over RM 100 millioner i byggingen av diversjonstunellene. Tunellene må stå ferdig før selve damutbyggingen kan starte, men er forsinket med over et år, og kan først stå ferdig i mars 1998.

Finansieringen har lenge vært et kritisk punkt i Bakun-utbyggingen. Det har vært vanskelig å finne nok investorer, og i juni i år måtte styreformannen i Ekran gi en personlig økonomisk garanti for prosjektet. Samtidig begynte Ekran å undersøke alternativer til utbyggerkonsortiet, ledet av svensk-sveitsiske ABB og brasilianske CBPO, som hadde begynt å fraskrive seg ansvaret for kostnadsoverskridelsene som allerede var oppstått blant annet med forsinkelsen i byggingen av diversjonstunellene.

ABB kastet ut

ABB og CBPO ble tildelt kontrakten for Bakun-utbyggingen 2. september 1996, til en verdi av 40 milliarder kroner, men den skulle ikke tre i kraft før 2. oktober 1997. Etter at det ble klart at kostnadene kom til å bli større enn beregnet da kontrakten ble underskrevet, oppsto uenighet mellom konsesjonsselskapet Ekran og ABB/CBPO om hvem som skulle dekke ekstrakostnadene.
I begynnelsen av september ble det klart at partene ikke var i stand til å bli enige, og Ekran sa opp kontrakten med ABB/CBPO. Siden kontrakten mellom partene ikke skulle tre i virkning før 2. oktober, er det tvilsomt om ABB/CBPO kan få gjort noe med den avgjørelsen, selv om siste ord helt sikkert ikke er sagt i saken.

ABB/CBPO var ikke inne i Bakun med noe egenkapital, og på grunn av finansieringsproblemene blir det spekulert i om dette kan være noe av grunnen til at Ekran begynte å se seg om etter et nytt utbyggerkonsortium allerede i juni, før konflikten med ABB/CBPO oppstod for fullt. Det japanske storkonsernet Mitsubishi er et av selskapene som blir spådd å kunne overta kontrakten. De skal også være villige til å bidra på kapital- og eiersiden i prosjektet.

Tyske Siemens, franske Alcatel og britiske General Electric er andre selskaper som står klare til å ta over kontrakten, og spesielt Siemens og Alcatel står sterkt i Malaysia. Det malaysiske kraftselskapet Tenaga Nasional, som blant annet har rettigheter til 70 prosent av kraften fra Bakun, er også nevnt som en mulig overtaker, men avviser denne muligheten selv. Ekran påstår at det nye konsortiumet allerede er valgt ut, men vil ikke offentliggjøre avgjørelsen før om to måneder.

Folkeforflytting

9 500 mennesker fra urbefolkningsgrupper har formelle landrettigheter i reservoarområdet, og har fått sitt land ekspropiert av myndighetene på Sarawak. De tradisjonelle landrettighetene blir opphevet ved lov, og kompensasjon blir gitt til de som må flytte på grunn av at eiendommene deres blir lagt under vann. Kompensasjon blir ikke gitt til de som har land som ligger i prosjektområdet, men som ikke blir liggende under vann.

Det har vært stor lokal motstand mot folkeforflyttingsprogrammet, og folk mener de mottar alt for lite kompensasjon for de indirekte kostnadene de blir pålagt ved flyttingen. Informasjonen fra myndigheter og utbyggere har i tillegg vært mangelfull, og mange har lenge levd i uvisshet om hva som ville skje med jorda deres. Denne usikkerheten har blitt kraftig forsterket av den siste utviklingen i planene.

Utflyttingen fra området har pågått i tre år allerede, og selv om prosjektet er midlertidig stoppet, fortsetter folkeforflyttingsprogrammet for at området skal være klart den dagen prosjektet tas opp igjen. Mange har også flyttet på grunn av usikkerheten som har preget planene, og disse vil aldri motta noen form for kompensasjon.

I august ble det utbetalt kompensasjon til de 15 lokale lederne av folkegruppene som eide land i reservoarområdet. Samtlige sjekker ble returnert på grunn av latterlige lave beløp. En leder mottok en sjekk på 4 (fire) kroner. Det kostet 12 kroner å få hevet sjekken, så han hadde ikke mye å dele videre til de andre i gruppen. Beløpene vurderes nå på nytt av de som er ansvarlige for utbetalingene.

Alternativer til utbyggingen

Selv om utviklingstempoet i Malaysia er satt ned i forbindelse med den økonomiske krisen, er kraftbehovet like stort i tiden fremover. For å kompensere for kraften som skulle produseres i Bakun, har Tanaga Nasional fremskyndet en rekke planer for andre kraftverk, blant annet et større kullkraftverk på Penang.

Tanaga mener de har planer som kan dekke behovet for kraft i tiden framover, og myndighetene i Malaysia hevder at stoppen i Bakun-utbyggingen ikke vil få noen konsekvenser for den fremtidige energiforsyningen. Det er da all mulig grunn å spørre nok en gang hva hensikten med Bakun egentlig er.

Hva bør læres?

Bakun viser tydelig at kostnadene forbundet med store damutbygginger er for store i forhold til alternativer som finnes. Dette til tross for at langt fra alle sosiale, miljømessige og fremtidige kostnader er regnet inn i prosjektene. Flere miljøorganisasjoner advarte tidlig mot lønnsomheten i prosjektet, og fikk rett på det området. Hvis prosjektet fortsetter, er det store muligheter for at de får rett når det gjelder de soiale og miljømessige konsekvensene også.

En annen svakhet som har blitt avslørt med Bakun-prosjektet, er dobbeltrollen til konsulentfirmaer som står for forstudiene til vannkraftprosjekter. Disse konsulentfirmaene har sterke interesser i utbyggingene, og er i mange tilfeller kontrollert av utbyggerselskapene. I Bakun var det tyske ingeniøselskapet Lahmeyer International en av hovedkonsulentene, og stod for flere av forstudiene til prosjektet. Lahmeyer er også hovedkonsulenter for det privatfinansierte vannkraftprosjektet Nam Theun 2 i Laos.

Coalition of concerned NGOs on Bakun (Gabungan) foreslår å bruke situasjonen som har oppstått til å sette seg ned å revurdere Bakun. Med tanke på miljøet, lokalbefolkningen og landets økonomi oppfordres de malaysiske styresmaktene til å stoppe prosjektet for godt.