Bakun-utbyggingen har begynt

Jørn Stave

Bakun-prosjektet har vært diskutert siden tidlig på åtti-tallet, men som følge av finansielle problemer (bl.a. manglende støtte fra Verdensbanken) ble ikke startsignalet gitt før i 1994. Da ble prosjektet privatisert og ansvaret overlatt til det malaysiske Ekran. Selskapet fastholder at hele utbyggingen – innkludert en 648 km lang overføringskabel under Sør-Kinahavet- skal sluttføres innen år 2001.

I dag er allerede byggingen av elvedelingstunnelen i gang, uten at hele miljøkonsekvensutredningen (Environmental Impact Assessment eller EIA) er blitt godkjent. Dette ble muliggjort ved at kabinettet i februar 1995 bestemte at EIA skulle deles i tre (reservoar, demning og kraftoverføring), noe som åpenbart ble gjort for å få fortgang i byggingen. Denne politiske manøveren, samt at de to første delene av EIA ikke ble offentliggjort før godkjenning, har ført til at tre innfødte har gått til sak mot Ekran. «Environmental Quality Act, 1974, section 34 A» krever nemlig at EIA må offentliggjøres, og gir dessuten heller ingen åpning for å fragmentere en miljøkonsekvensutredning. Saken skulle opprinnelig starte i august forrige år, men har helt fram til nå blitt utsatt av Høyesterett.

EIA kritiseres

Kritikken av EIA har ikke bare vært av juridisk art. Det settes også store spørsmålstegn ved det faglige innholdet av rapportens offentliggjorte deler. Eksempelvis utelates langtidsvirkningene av de miljømessige og sosiale inngrepene. Analysen av de økologiske vekselvirkningene og helhetsbetrakninger generelt er også amputert, ettersom EIA ble splittet opp. Spørsmål som hvordan vannkvaliteten vil påvirke fiskeriene nedstrøms, blir følgelig ikke besvart. I det hele tatt sier rapporten lite om de sosio-økonomiske konsekvensene av en utbygging. På toppen av det hele er ingen alternative lokaliseringer eller energikilder vurdert.

De kvantitative risiko-analysene mht. selve konstruksjonen unngår heller ikke kritikk. Dr. Weilou Wang ved Dortmund University understreker at en lekkasje i demningen vil kunne føre til verdenshistoriens største flom, og etterlyser derfor en klarere analyse av den seismiske aktiviteten i området. Dr. Wang har gjort oppmerksom på at det i februar 1994 inntraff to jordskjelv i Bakun-provinsen, hvorav det ene målte 5,1 på Richters skala. Risiko-analysen uttaler likevel at «muligheten for en katastrofal seismisk episode er svært lav», men sier ingenting om hvor store skjelv konstruksjonen i virkeligheten vil kunne tåle.

Til tross for juridiske, metodologiske og tekniske innvendinger mot EIA er likevel hovedankepunktet mot Bakun-prosjektet at det vil føre til enorme økologiske og sosiale ødeleggelser. I følge tall fra International Rivers Network inneholder det berørte området 12 «fullstendig vernede» dyrearter og 93 «vernede» arter. Disse populasjonene står i fare for å bli utryddet ved en utbygging. I tillegg er det grunn til å anta en forverring av vannkvaliteten, noe som vil degradere fiskehabitater både i reservoaret og i de omkringliggende elvesystemene.

8000 tvangsflyttes

Den 204 meter høye demningen vil bli sørøst-Asias største vannkraftutbygging. Med en kapasitet på 2400 MW vil Bakun også bli regionens ledende kraftprodusent. Disse dimensjonene har gjort Bakun til et prestisje-prosjekt for regjeringen og spesielt for statsminister Mahathir, som ser det som et viktig ledd i sin «Vision 2020» (målsetningen om at Malaysia skal bli en fullstendig industrialisert nasjon innen år 2020). For myndighetene er utbyggingen en mulighet til å fremme nye arbeidsplasser, infrastruktur og turisme i de indre delene av Borneos tropiske skoger. Disse visjonene blir ikke delt av Sarawaks innfødte, som ser Bakun-prosjektet som det foreløpig siste i en lang rekke av overgrep mot urbefolkningen. En utbygging vil i særlig grad ramme Penan-folket som representerer noen av klodens siste genuine samler- og jegerkulturer. Faktum er at omlag 8000 mennesker må flytte fra det berørte området, noe som utvilsomt vil resultere i en dramatisk endring av den tradisjonelle livsstilen.

Situasjonen blir ytterligere tilspisset ved at de innfødte planlegges flyttet til Belaga-vassdraget, et jordbruksområde nord for reservoaret. Knappheten på både fiskeressurser og jakt- og samlemuligheter i området representerer ifølge antropologen Jerome Rousseau, en stor sosial og kulturell risiko. Han mener at innbyggerne heller bør bli relokalisert i øvre Balui-regionen, i nærheten av der de nå hører hjemme. Dette blir også gitt uttrykk for av de innfødte. «Vi Penan-folk lever av og i skogen, uten den vil vi dø. Min stamme ønsker ikke å bli flyttet fra våre forfedres jord», uttaler høvdingen for et av de berørte langhusene.

Ni bedrifter igjen

Etter flere utvelgelser står nå ni bedrifter igjen i konkurransen om å bli tildelt Bakun-oppdrag. Tre av disse har søkt på både vannkrafts- og kraftoverføringskomponentene. Blant disse er det svenske ABB-konsernet. Den «seirende» bedriften vil bli kunngjort i april, og ifølge Ekran vil konstruksjonsarbeidet starte i mai/juni.

For de mange motstanderne av Bakun-prosjektet begynner altså tiden å renne ut. Men ettersom det har framkommet såpass mange sterke innvendinger, er det neppe grunn til å tro at kontroversene omkring utbyggingen er over.