Uganda privatiserer elektrisiteten med hjelp fra Norge

FivasUganda, Vannkraft

Elisabeth F. Olsen

Ugandiske myndigheter hadde inntil lovendringen monopol på produksjon, distribusjon, salg og eksport av elektrisk kraft. På grunn av ineffektiv drift og lav fortjeneste, ønsket myndighetene imidlertid en endring i lovverket, slik at elektrisitetssektoren kunne medbringe økt økonomisk og sosial utvikling i Uganda.

Til grunn for lovendringene lå en ny strategi for kraftsektoren i Uganda. I følge Morten Svelle og Kjell Espen Lier ved NVE, var hovedmålet med prosjektet å utvikle en ny elektrisitetslov som skulle danne et rettslig grunnlag for gjennomføringen av strategiplanen. NVE var rådgivere i en Govermental Task Force (GTF) som ble etablert av ugandiske myndigheter. GTF hadde ansvaret for lovarbeidet, mens NVE ga råd til gruppen gjennom seminarer, diskusjoner og kommentarer til arbeidsgruppen. Loven ble debattert, justert og vedtatt av Parlamentet i Uganda.

Den nye loven åpner for privat konkurranse innenfor produksjon, forsyning og eierskap av elektrisitet. Konkurranse og privatisering sees på som nøkkelen til økonomisk og sosial utvikling. Ugandiske myndigheter innrømmer at målet om finansiell levedyktighet kan komme i konflikt med målet om å øke dekningen av elektrisitet i landet, spesielt i rurale områder. Dette er et viktig aspekt i et av verdens fattigste land, hvor kun 1% av befolkningen i rurale områder har tilgang til elektrisitet og hvor flesteparten av befolkningen ikke har råd til strøm, selv om de skulle være tilknyttet elektrisitetsnettet.Norske og andre internasjonale næringsinteresser har allerede presentert flere utbyggingsmuligheter i landet.

Involvering av privat næringsliv i kraftsektoren i Uganda reiser en rekke viktige spørsmål. I hvilken grad vil private aktører ta hensyn til og stå til ansvar overfor offentligheten? I hvilken grad vil befolkningen få tilgang på informasjon fra næringsaktører som ikke er underlagt offentlighetskrav? I hvilken grad vil hensyn bli tatt til miljø og samfunn, når de involverte aktørene opererer utfra økonomiske interesser? Og sist, men ikke minst, i hvilken grad vil den fattigste delen av befolkningen få nytte av kraften? Kun framtiden kan si oss om lovendringen er til hjelp for befolkningen i Uganda, eller om privatiseringen av elektrisitet blir et springbrett for næringslivet i Nord.